Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Gunvor Eldegard, Irene Johansen, Gerd Janne Kristoffersen, Thor Lillehovde, leiaren Torgeir Micaelsen, Torfinn Opheim, og Dag Ole Teigen, frå Framstegspartiet, Ida Marie Holen, Ketil Solvik-Olsen, Kenneth Svendsen og Christian Tybring-Gjedde, frå Høgre, Gunnar Gundersen, Arve Kambe og Jan Tore Sanner, frå Sosialistisk Venstreparti, Geir-Ketil Hansen, frå Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, frå Kristeleg Folkeparti, Hans Olav Syversen, og frå Venstre, Borghild Tenden, syner til at finansministeren har uttalt seg om forslaget i brev av 3. mai 2012 til finanskomiteen. Brevet er lagt ved denne innstillinga.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, syner til brev frå finansministeren og til Prop. 107 L (2011–2012), der dette temaet er omhandla. Fleirtalet syner til handsaminga av denne saka.

I Prop. 107 L (2011–2012) er det gjort framlegg om å presisera at dei bok-føringspliktige fritt kan velja oppbevaringsmedium, også elektronisk lagring. Dette i lag med den tekniske utviklinga vil kunna medverka til lågare utgifter til oppbevaring av rekneskapsmateriale.

Fleirtalet syner til at regjeringa òg gjer framlegg om ei vidare kartlegging av kostnadene for oppvaringstid for rekneskapspliktige.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at formålet med lov-reg-ler om bokføring er å sikre en rekke interessentgrupper, herunder ledere og ansatte hos den bokføringspliktige selv samt kontrollmyndigheter og andre regnskapsbrukere, dokumentasjon for økonomiske transaksjoner og de forpliktelser og tilgodehavender som transaksjonene gir opphav til. Hvor lenge de regnskapspliktige skal pålegges å oppbevare regnskapsmateriale, beror på en avveining av forskjellige hensyn. Krav til oppbevaringstid skal sikre at dokumentasjonen er tilgjengelig så lenge det vil kunne være saklig behov for å kontrollere den. Samtidig innebærer krav til oppbevaring kostnader for de bokføringspliktige, og pliktig oppbevaringstid bør derfor ikke være lenger enn nødvendig. Disse medlemmer mener på denne bakgrunn at Norge bør følge utviklingen i Danmark og Sverige og redusere oppbevaringstiden til fem år.

Disse medlemmer viser til at departementet på bakgrunn av det materialet som nå foreligger, har kommet til at det er behov for ytterligere kartlegging av kostnadene knyttet til kravene til oppbevaringstid, før det eventuelt kan fremmes forslag til Stortinget om å redusere pliktig oppbevaringstid for regnskapsmateriale. Departementet foreslår ikke nå endringer i gjeldende krav til oppbevaringstid. Disse medlemmer registrerer at til tross for mange rapporter, omfattende høringsuttalelser, ønsker fra et samlet næringsliv og opposisjon samt regjeringens konkrete mål om reduserte administrative byrder for næringslivet, så velger regjeringen nok en gang å utsette og ta stilling til saken. Disse medlemmer er overrasket over at regjeringen ikke klarer å ta standpunkt i en sak hvor konsekvensene er godt nok utredet.

På bakgrunn av Stortingets anmodning ba departementet Skattedirektoratet og Økokrim ved brev hhv. 30. november 2007 og 15. januar 2008 om en vurdering av kravet til 10 års oppbevaring for primærdokumentasjon. Skattedirektoratet og Økokrim besvarte departementets henvendelse ved brev 10. juni 2008 og 5. oktober 2008. Det vises til at en nedkorting i oppbevaringsplikten i praksis vil betinge vesentlige lovendringer på skatte- og avgiftsområdet. Disse medlemmer mener regjeringen må starte arbeidet med eventuelle lovendringer slik at det opprettholdes fremdrift i arbeidet.

I Danmark gjelder det som hovedregel krav til fem års oppbevaringstid. Det er imidlertid gjort unntak for kassastrimler og tilsvarende dokumentasjon i detaljhandel, som bare skal oppbevares i ett år. Unntaket ble vedtatt i 2006 som ledd i den danske regjeringens forenklingsarbeid. I Sverige ble oppbevaringstiden redusert fra 10 til 7 år som ledd i den svens-ke regjeringens forenklingsarbeid. Disse medlemmer registrerer at forenklingsarbeid for næringslivet har bedre vilkår i våre naboland som på disse tidspunktene hvor endringene ble vedtatt begge hadde borgerlige regjeringer.

Disse medlemmer viser til at regjeringen har lovet forenklinger for bedriftene med 5 mrd. kroner i løpet av 2013, og at den ikke kommer til å greie det hvis den ikke gjennomfører de mest opplagte tiltakene, slik forslaget om å halvere oppbevaringsplikten for regnskapsdokumenter er.

Disse medlemmer viser til at regjeringen selv skriver at kostnadene knyttet til oppbevaring av regnskapsmateriale på grunnlag av bokføringsloven § 13, er beregnet til 631,5 mill. kroner per år. Dette utgjør således omtrent 2,2 pst. av de estimerte samlede administrative kostnadene knyttet til å etterleve bokføringsregelverket. I en oppfølgningsrapport om utviklingen i næringslivets administrative kostnader, utarbeidet av Rambøll Management november 2009, angis at det ikke har skjedd noen relevante endringer i regelverket i perioden fra 2006 til 2009 når det gjelder regnskap og bokføring, og kostnadene antas følgelig å være uendrede. Både Bedriftsforbundet, Datatilsynet, HSH, Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening og NHO har støttet disse medlemmers forslag i denne saken. NARF viser i sitt høringssvar til at Perduco for NARF og NHO har gjennomført en egen undersøkelse av kostnadene knyttet til kravet om 10 års oppbevaringstid. I høringssvaret vises det bl.a. til at næringslivet i Norge til enhver tid holder lagret rundt 80 millioner regnskapspermer, og at det bare i 1 pst. av bedriftene blir kontrollert og funnet feil i regnskapsmaterialet. NARF mener ut fra dette at ca. 40 millioner regnskapspermer oppbevares til nær sagt ingen nytte, og at dette koster næringslivet rundt 260 mill. kroner årlig. Disse medlemmer deler dette synet og kan ikke se at kostnaden og merarbeidet står i forhold til nytten som staten har med regelverket. NARF viser for øvrig til at forskjellen mellom estimatet til Perduco og estimatet som fremkom i kartleggingen til NHD antagelig skyldes at estimatet til Perduco bare omfatter de fysiske lagringskostnadene, og at intern tid til arkivering, systematisering mv. holdes utenfor i estimatet til Perduco.

Disse medlemmer mener at regjeringens uttalelser om at det er behov for ytterligere kartlegging ikke er begrunnet ut fra manglende informasjon, men ut fra beslutningsvegring og intern uenighet i regjeringen. Det er derfor uheldig at nødvendig forenklingsarbeid for næringslivet i beste fall utsettes og i verste fall nok en gang stoppes opp. Regjeringen har hevdet at en ekstern utredning vil kunne ferdigstilles til årsskiftet, og disse medlemmer forutsetter dermed at saken blir behandlet med positiv innstilling i forbindelse med revidert statsbudsjett for 2013.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endringer i lov 19. november 2004 nr. 73 om bokføring (bokføringsloven) § 13 annet ledd ved å redusere kravet om oppbevaringsplikt for regnskapsmateriale, herunder primærdokumentasjon, fra ti til fem år.»