1. Sammendrag
- 1.1 Generelt
- 1.2 De viktigste forhandlingsresultatene
- 1.3 Gjennomføring i norsk rett
- 1.4 Økonomiske og administrative konsekvenser
- 1.5 Konklusjon og tilråding
Frihandelsavtalen mellom EFTA-statene og Montenegro ble undertegnet under EFTAs ministermøte i Genève 14. november 2011.
Et bærende prinsipp i EFTA-statenes tredjelandspolitikk er parallellitet med EU. Bakgrunnen for dette prinsippet er å sikre norske bedrifter like gode vilkår som konkurrenter fra EU-stater og å bidra til prosesser av mer politisk karakter, som Barcelona-prosessen og stabiliseringsarbeidet på Vest-Balkan. Gjennom frihandelsavtalen med Montenegro ønsker EFTA å bidra til økt stabilitet i regionen, og å styrke den økonomiske utviklingen i Montenegro.
Frihandelsavtalen mellom EFTA og Montenegro omfatter handel med industrivarer, herunder fisk og andre marine produkter, bearbeidede landbruksvarer, bærekraftig utvikling, betalinger og overføringer, konkurransespørsmål og immaterielle rettigheter. Videre inneholder avtalen overordnede bestemmelser om investeringer, offentlige anskaffelser og tjenester. Det er også inngått egne avtaler mellom hver av EFTA-statene og Montenegro om handel med landbruksprodukter som inngår i avtalegrunnlaget som oppretter frihandelsområdet mellom EFTA-statene og Montenegro.
EFTA-statene har opptrådt som en samlet gruppe i forhandlingene på basis av felles forhandlingsposisjoner det er blitt enighet om etter forutgående interne EFTA-møter.
Avtalene gir Norge forbedret markedsadgang for industrivarer, landbruksvarer og fisk. Frihandelsavtalen innebærer bedret markedsadgang for norsk eksport ved at Montenegro skal fjerne all toll for industrivarer ved avtalens ikrafttredelse. Dette er førs-te avtale som er fremforhandlet med et kapittel om handel og bærekraftig utvikling som er identisk med EFTAs modellkapittel. Kapitlet omfatter bestemmelser om miljø og arbeidstakerrettigheter. Kapitlet bidrar til en bevisstgjøring og aksept av at handel skal foregå på en måte som bidrar til bærekraftig utvikling.
Norges samhandel med Montenegro er begrenset og beløp seg i både 2010 og 2009 til 3 mill. kroner. Blant de viktigste norske eksportartiklene til Montenegro finner vi maskiner, kjemiske produkter, elektriske maskiner, uedle metaller og optiske og medisinske instrumenter. De viktigste importartiklene fra Montenegro er våpen og ammunisjon, frukt og nøtter og kjøretøy. I 2010 hadde den samlede varehandelen mellom EFTA-statene og Montenegro en verdi av i overkant av 14 mill. dollar.
Den største norske investoren i Montenegro er Telenor. For øvrig er norsk økonomisk samkvem med Montenegro knyttet til turisme.
Norge har opprettholdt et begrenset stat-til-stat bistandssamarbeid med Montenegro for å støtte landets reformprosess og integrasjon i euroatlantiske strukturer. Støtten ligger på 15 mill. kroner per år. Erfaringer har vist at bistandssamarbeidet med Montenegro har vært effektivt og gitt gode resultater. Det antas at Montenegro vil ønske ytterligere bistand til utvikling av justissektor og utvikling av naturressursforvaltning i forbindelse med oljeleting på kysten.
Montenegro har ratifisert alle viktige menneskerettighetskonvensjoner, og etterlevelsen er gjennomgående akseptabel. Samtidig er det i en post-konflikt og post-diktatursituasjon sterke motkrefter mot en demokratisk utvikling. Det er utfordringer knyttet til avpolitisering av ansettelser i justissektoren og i offentlig forvaltning. Det gjenstår mye i kampen mot korrupsjon og økonomisk kriminalitet. Seksuelle minoriteter blir diskriminert og usynliggjort.
Montenegro ble selvstendig i 2006. Ikke noe annet land i regionen kan vise til den samme stabiliteten i ledelsen som Montenegro. Det demokratiske sosialistpartiet (DPS), etterfølgerpartiet til kommunistpartiet, har holdt uavbrutt på makten siden Jugoslavias oppløsning. Med en storstilt privatisering og liberalisering av økonomien, kombinert med innføring av tyske mark og senere euro, opplevde Montenegro en av regionens høyeste vekstrater i tiåret før finanskrisen i 2008, hjulpet av store utenlandsinvesteringer og overføringer. IMF antar at veksten i 2011 kan bli på 3 prosent, og at den vil øke til 4,5 prosent i 2012. Montenegro ratifiserte en tiltredelsesavtale til WTO 27. februar 2012.
I og med at frihandelsavtalen og den bilaterale landbruksavtalen anses som en sak av særlig viktighet, er Stortingets samtykke til ratifikasjon nødvendig i medhold av Grl. § 26 annet ledd.
Frihandelsavtalen og den bilaterale landbruksavtalen i engelsk originalversjon med oversettelse til norsk, samt vedlegg til avtalen i norsk oversettelse, følger som trykte vedlegg til proposisjonen. Proposisjonen med vedlegg er også tilgjengelig elektronisk på www.regjeringen.no.
Gjennom avtalen er Norge sikret gode betingelser for handel med industrivarer, og avtalen sikrer at norske eksportører likebehandles med konkurrenter i EU-land da den gir nulltoll for alle industrivarer ved avtalens ikrafttredelse. Avtalen åpner det monteneg-rinske markedet for norsk fisk. På landbruksområdet har Norge gitt bedre markedsadgang innenfor rammen av norsk landbrukspolitikk.
EFTA fikk gjennomslag for at partene ikke kan treffe anti-dumpingtiltak mot hverandre. Dette var et høyt prioritert og prinsipielt viktig spørsmål for Norge i forhandlingene.
Opprinnelsesreglene skal reguleres av Konvensjon om felles preferanseopprinnelsesregler for Europa og statene ved Middelhavet, med unntak for landbruksvarer hvor det kun vil være mulig med bilateral kumulasjon.
I avtalens vedlegg III har EFTA-statene og Montenegro forpliktet seg til å avskaffe i hovedsak all toll på handel med fisk og andre marine produkter innen 1. januar 2018.
Avtalen inneholder en utviklingsklausul for tjenestehandel. Dersom en part til denne avtalen inngår en frihandelsavtale med en tredjepart som inneholder bestemmelser som gir bedre betingelser for tjenestehandelen enn det partene til denne avtalen får, skal det gis mulighet til å forhandle om tilsvarende behandling.
Frihandelsavtalen omfatter bearbeidede landbruksprodukter slik det fremgår av avtalens artikkel 7 b. Produktene som er dekket av avtalen er spesifisert i vedlegg II. Vedlegg II innebærer at EFTA-statene og Montenegro gir tollkonsesjoner for bearbeidede landbruksvarer i henhold til varelistene i vedlegget. EFTA-statene skal gi Montenegro de samme tollreduksjoner de har gitt EU, mens Montenegro skal gi tollreduksjoner til EFTA-statene i henhold til tabell 2 i vedlegg II. Norge viderefører dagens system med råvarepriskompensasjon overfor Montenegro.
Handelen med ubearbeidede landbruksvarer er ikke regulert gjennom EFTA-samarbeidet. Det er derfor fremforhandlet bilaterale landbruksavtaler mellom Montenegro og hver av EFTA-statene om handel med slike varer. Frihandelsavtalens artikkel 1.1 viser til at de bilaterale landbruksavtalene er en integrert del av frihandelsområdet mellom EFTA-statene og Montenegro. Landbruksavtalen mellom Norge og Montenegro inneholder lister over tollkonsesjoner fra norsk og montenegrinsk side. I samsvar med bestemmelsene i den bilaterale landbruksavtalen mellom Norge og Montenegro gjelder opprinnelsesreglene i frihandelsavtalen mellom EFTA-statene og Montenegro også for varene omfattet av den bilaterale landbruksavtalen. Avtalen inneholder en klausul som forplikter partene, innenfor deres respektive landbrukspolitikk, til å søke å oppnå ytterligere tollreduksjoner for handelen med landbruksvarer.
Avtalens institusjonelle bestemmelser er nedfelt i kapittel 6. Det opprettes en blandet komité som blant annet skal administrere og overvåke gjennomføringen av avtalen.
Den blandede komiteen skal bestå av representanter fra hver av EFTA-statene og Montenegro. Komiteen skal normalt møtes hvert annet år.
En av komiteens viktigste funksjoner er å treffe beslutninger om eventuelle endringer i avtalens vedlegg. Slike endringer vil normalt være av teknisk art, for eksempel som følge av endringer i det WTO-regelverket som avtalen bygger på.
Komiteen skal også vurdere om det er behov for å utvide avtalen og kan anbefale at det skal innledes forhandlinger på områder som ikke er dekket av avtalen, eller som komiteen er enig om å videreutvikle.
Den blandede komité er konsultasjonsorgan i handelstvister under avtalen. Hittil har det ikke vært handelstvister under en EFTA-frihandelsavtale.
I Prop. 1 S (2011–2012) Om skatte-, avgifts- og tollvedtak gis Finansdepartementet fullmakt til å iverksette de tollmessige sider ved frihandelsavtalen og landbruksavtalen med Montenegro for budsjettperioden 2012. Avtalene vil bli gjennomført ved endring av tolltariffen. De nødvendige endringer vil også bli gjennomført i Finansdepartementets forskrift av 13. desember 2004 nr. 1702 om preferensielle opprinnelsesregler.
Det ventes at det årlige provenytapet som følge av tollkonsesjonene i frihandelsavtalen er marginalt. Frihandelsavtalen mellom EFTA-statene og Montenegro og den bilaterale avtalen om handel med landbruksvarer mellom Norge og Montenegro vil ikke medføre budsjettmessige konsekvenser av betydning.
Avtalene vil legge til rette for økt handel mellom Norge og Montenegro, og dette kan gi samfunnsøkonomiske gevinster for begge land. Gevinstene vil imidlertid ventelig være små, siden handelen må antas å ha lite volum.
Frihandelsavtalen mellom EFTA-statene og Montenegro og avtalen om handel med landbruksvarer mellom Norge og Montenegro vil bidra til økt handel og verdiskaping.
Frihandelsavtalen og avtalen om handel med landbruksvarer er forelagt samtlige departementer som alle anbefaler at ratifikasjon finner sted. Nærings- og handelsdepartementet tilrår at frihandelsavtalen mellom EFTA-statene og Montenegro og avtalen om handel med landbruksvarer mellom Norge og Montenegro ratifiseres. Utenriksdepartementet slutter seg til dette.