1.1 Reindriftsoppgjøret for 2012/2013

Regjeringen legger med dette fram en proposisjon om reindriftsavtalen 2012/2013 og med forslag om endrede bevilgninger over statsbudsjettet for 2012 m.m. Stortinget godkjente 1. juni 1993 Hovedavtale for reindriften (St.prp. nr. 66 (1992–1993)), og ga Landbruks- og matdepartementet (LMD) fullmakt til å forhandle med Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) om ettårige avtaler for reindriftsnæringen. Forhandlinger om reindriftsavtalen 2012/2013 ble innledet den 9. januar 2012. Partene kom i avsluttende forhandlingsmøte den 23. februar 2012 til enighet om ny avtale. Avtalen gjelder for perioden 1. juli 2012–30. juni 2013. Rammen for reindriftsavtalen 2012/2013 er på 104,5 mill. kroner. Dette er en økning på 2,5 mill. kroner sammenlignet med inneværende oppgjør etter vedtatt budsjett for 2012.

Avtalebestemmelsene som gjelder bevilgninger over statsbudsjettet følger kalenderåret. Dette innebærer at årets forhandlinger om avtalens økonomiske ramme og fordeling gjelder budsjettåret 2013. Bevilgningen innarbeides i statsbudsjettet på ordinær måte gjennom Prop. 1 S (2012–2013) for Landbruks- og matdepartementet. Imidlertid fremmes proposisjonen om reindriftsavtalen som tidligere for behandling i vårsesjonen. Det forutsettes at Stortinget i sin behandling av proposisjonen gir Landbruks- og matdepartementet fullmakt til å iverksette tiltak i henhold til den inngåtte reindriftsavtalen, og som er knyttet til bevilgninger i 2013.

1.1.1 Forhandlingene 2012

Forhandlingene om reindriftsavtalen gjennomføres med basis i gjeldende mål og retningslinjer for reindriftspolitikken som er trukket opp i St.meld. nr. 28 (1991–1992) En bærekraftig reindrift, og Stortingets behandling av denne, jf. Innst. S. nr. 167 (1991–1992). Videre er forhandlingene basert på Stortingets behandling av de siste års reindriftsavtaler og budsjettproposisjoner, samt den situasjonen man står overfor i næringen.

Forhandlingene om reindriftsavtalen 2012/2013 startet 9. januar 2012 ved at NRL overleverte sitt krav til Staten. Kravet hadde en økonomisk ramme på 130,6 mill. kroner, en økning på 28,6 mill. kroner i forhold til gjeldende oppgjør på 102,0 mill. kroner. NRL krevde en økning av bevilgningene til Reindriftens utviklingsfond (RUF) med 7,2 mill. kroner, for de direkte tilskuddene med 21,0 mill. kroner, samt en økning av organisasjonstilskuddet med 0,4 mill. kroner.

Staten la fram sitt tilbud den 31. januar 2012. Tilbudet hadde en økonomisk ramme for reindriftsavtalen 2012/2013 på 102,0 mill. kroner. Dette var tilsvarende ramme som for inneværende oppgjør etter vedtatt budsjett for 2012. I tilbudet ble det lagt hovedvekt på å stimulere til markedsrettet produksjon og verdiskaping. På denne måten var tilbudet særlig innrettet mot reindriftsutøvere som har reindrift som hovednæring. I tillegg ble tiltak som bidrar til en rask oppfølging av Landbruks- og matmeldingen særlig prioritert.

I tilbudet ble statens satsingsområder i forhandlingene om reindriftsavtalen 2012/2013 beskrevet. Ett sentralt satsingsområde var å bruke økonomiske virkemidler for å følge opp godkjente bruksregler, herunder særskilt oppfølging av siidaer i distrikter med et for høyt reintall i forhold til det godkjente. Videre ble det vist til at oppfølgingen av bruksreglene vil kreve et økt uttak av slakterein. Med dette som utgangspunkt understreket staten viktigheten av en særlig prioritering av tiltak som bidrar til økt slakting og omsetning av reinkjøtt, samt at arbeidet med å gjenopprette reindriftens positive markedssituasjon prioriteres. I tillegg ble det understreket at man i dette arbeidet sikrer at virkemidlene over reindriftsavtalen samordnes slik at man på en mest mulig effektiv måte når de fastsatte mål.

Et annet satsingsområde var å benytte forhandlingene til en rask oppfølging av de reindriftspolitiske tiltakene som ligger i Meld. St. 9 (2011–2012) Velkommen til bords. Dette gjelder bl.a. forsterkning av næringsaspektet i de reindriftspolitiske virkemidlene, evaluering av dagens tilskuddssystem, økt satsing på reiselivsbasert næringsvirksomhet i reindriften, samt etablering av et program for læringsbaserte tjenester i reindriften.

Mange fortsetter å eie rein selv om man har sin hovedinntekt utenfor næringen, og reindriftens totalregnskap viser at næringsinntekten er lavest i de områder der en større andel av flokken eies av personer som ikke har reindrift som hovedvirksomhet. Dette er en utvikling som ikke bidrar til økonomisk bærekraft i næringen. Distriktenes oppfølging av bruksreglene vil også innebære at flere av de som eier rein må ut av næringen. Med bakgrunn i dette, samt det forhold at det i dag i hovedsak ikke foreligger et rekrutteringsproblem i næringen, understreket Staten at det verken er ønskelig å prioritere nye eller å forsterke gjeldende virkemidler knyttet til rekruttering.

Under fremleggingen av tilbudet ble NRL orientert om at finansiering av tiltak for distrikt som er forhindret fra å bruke vinterbeiter i Sverige fordi norsk-svensk reinbeitekonvensjon ikke er operativ, løses utenom reindriftsavtalen 2012/2013. I tillegg ble NRL orientert om at reindriftsfradraget er endret tilsvarende som jordbruksfradraget, og økes fra 54 200 kroner til 63 500 kroner. Maksimalt fradrag økes fra 142 000 kroner til 166 400 kroner. Reindriftsfradragets prosentsats økes fra 32 pst. til 38 pst., og endringene er gjeldende fra og med 2012. Reindriftsut-øverne vil bli gitt rett til fradrag for inngående merverdiavgift som faktureres reinbeitedistriktene for fellesanskaffelser av bl.a. gjerder og anlegg.

Forhandlingene ble sluttført den 23. februar 2012. Avtalen innebærer økonomiske tiltak i reindriftsnæringen på i alt 104,5 mill. kroner. Dette er en økning på 2,5 mill. kroner i forhold til gjeldende oppgjør. Avtalen innebærer en avvikling av VSP-rein og etablering av et nytt program for reindriften tilsvarende Lokalmatprogrammet innenfor jordbruksavtalen. Det nye programmet skal være tilpasset reinbedriftenes utfordringer. Samtidig skal reiselivsbasert næringsutvikling i reindriften, samt samarbeidstiltak mellom reindriften og foredlingsbedrifter, inngå i programmet.

1.2 Politiske føringer

Reindrift er en liten næring i nasjonal målestokk, men både i samisk og lokal sammenheng har den stor betydning, økonomisk, sysselsettingsmessig og kulturelt. Reindriften har alltid vært oppfattet og akseptert som en helt spesiell samisk næring. Reindriften er derfor en viktig del av det materielle grunnlaget for samisk kultur.

På bakgrunn av nasjonale forpliktelser etter Grunnloven og folkerettens regler om urfolk og minoriteter, sees reindriftspolitikken i en generell same- og samfunnspolitisk sammenheng. Reindriftspolitikken er derfor bygd på to selvstendige grunnlag: en næringspolitisk produksjonsverdi og en samepolitisk kulturverdi.

Torsdag 12. april 2012 behandlet Stortinget Meld. St. 9 (2011–2012). Ved behandlingen av meldingen sluttet Stortingets flertall seg til regjeringens reindriftspolitikk og til at delmålene om en økologisk, økonomisk og kulturell bærekraft blir videreført. Flertallet støtter også at næringsaspektet i de reindriftspolitiske virkemidlene forsterkes. I den forbindelse ble det påpekt at reinkjøtt er en arktisk delikatesse som har et markedspotensial som bør utnyttes i større grad enn i dag, og det er viktig at næringen øker sin innsats med produktutvikling og markedsføring.

De to sentrale virkemidlene for å nå de reindriftspolitiske målene er reindriftsloven og reindriftsavtalen. Bruksreglene vil utgjøre fundamentet i ressursforvaltningen framover, og vil være en forutsetning for at en rekke av lovens bestemmelser skal komme til anvendelse. Utfordringen med å følge opp godkjente bruksregler vil trolig være størst i deler av Finnmark der reintallet ikke er i samsvar med beiteressursene, og der tallet på utøvere trolig er for høyt til at målet om økonomisk bærekraft kan oppnås.

1.3 Nærmere om den økonomiske utviklingen i næringen

Økonomisk utvalg for reindriften er oppnevnt av Landbruks- og matdepartementet og har til oppgave hvert år å legge fram et totalregnskap for næringen. Regnskapet utgjør det økonomiske grunnlagsmate-ria-let for reindriftsforhandlingene.

Totalregnskapet viser en nedgang i resultatmålene fra 2009 til 2010. Vederlag for arbeid og kapital har en nedgang fra 169,4 mill. kroner i 2009 til 152,6 mill. kroner i 2010 (‑16,8 mill. kroner). Målt per årsverk har vederlag for arbeid og egenkapital en nedgang fra kr 166 900 i 2009 til kr 153 000 i 2010, og målt per siidaandel har vederlag for arbeid og egenkapital en nedgang fra kr 291 500 i 2009 til kr 265 000 i 2010. Sum produksjonsbaserte inntekter reduseres fra 182,5 mill. kroner i 2009 til 174,3 mill. kroner i 2010 (8,2 mill. kroner), hovedsakelig som følge av en reduksjon i kjøttinntektene på 5,6 mill. kroner grunnet reduksjon i produsentprisen, samt en reduksjon i livdyrverdien på 4,4 mill. kroner. Erstatningene for tap av rein økte fra 67,7 mill. kroner i 2009 til 72,2 mill. kroner i 2010 (4,5 mill. kroner), og erstatningene for arealinngrep hadde en økning fra 4,2 mill. kroner i 2009 til 6,1 mill. kroner i 2010 (1,9 mill. kroner). Det er hovedsakelig erstatningene for tap av rein til rovvilt som er økende. Totalt sett er det en reduksjon i de samlede inntektene fra 335,2 mill. kroner i 2009 til 333,6 mill. kroner i 2010 (‑1,6 mill. kroner).

Ser man på utviklingen fra 2007 øker kostnadene med 35 pst. på 4 år. Denne kostnadsøkningen fremstår som bekymringsfull med hensyn til målet om økonomisk bærekraft. Kostnadsøkningen har ikke sammenheng med økte slaktekostnader, men er i hovedsak relatert til varekjøp, utstyr og avskrivninger. Renter på lånt kapital øker fra 6,6 mill. kroner i 2009 til 8,4 mill. kroner i 2010 (1,9 mill. kroner) på grunn av høyere gjeldsnivå i 2010 sammenlignet med året før.

Budsjettet for 2011 viser en reduksjon i resultatmålene grunnet lavere slakteuttak og en negativ prisutvikling.

1.4 Sentrale utfordringer og oppgaver

Det foregår reindrift i nærmere 140 av landets kommuner over et landareal på ca. 140 000 km2. Hovedtyngden av reindriften, om lag 70 pst., finner sted i Finnmark.

Reindriftens utfordringer er mange og sammensatte. Fortsatt er det en betydelig utfordring i forholdet mellom beitetrykk og beitegrunnlaget i deler av Finnmark. For Troms reinbeiteområde er hovedut-ford-ringen et underskudd på vinterbeite og en generelt svak økonomi. For de tre sydligste reinbeiteområdene er hovedutfordringen en sikring av arealene for å opprettholde den tradisjonelle nomadiske driftsformen. I samtlige reinbeiteområder er det en økt utfordring knyttet til store tap grunnet rovvilt. Dette er særlig fremtredende i Nordland og Nord-Trøndelag reinbeiteområder. I tillegg er det en utfordring i samtlige områder å få til økt verdiskaping for næringsutøverne.

Reintallet er i dag på om lag 250 000 rein. Ut fra godkjente bruksregler vil det være behov for å redusere reintallet med i underkant av 40 000 rein. I all hovedsak skal denne reduksjonen skje i Øst- og Vest-Finnmark reinbeiteområder.

Høsten 2011 sendte departementet på høring et lovforslag som innebærer en avvikling av områdestyrene. I tillegg til lovendringene arbeides det med en administrativ overføring av områdekontorene til de fem nordligste fylkesmennene.

1.4.1 Oppfølging av reguleringslageret – slaktin-g og omsetning av reinsdyrkjøtt

Ved inngangen til slaktesesongen 2010/2011 var markedssituasjonen for reinkjøtt vanskelig, og da særlig for reineiere og slakteri- og videreforedlingsbedrifter i Finnmark. Med bakgrunn i den vanskelige situasjonen, ble det høsten 2010 gjennomført ekstraordinære forhandlinger mellom NRL og Staten. Forhandlingene resulterte i enighet om kortsiktige tiltak for å sikre økt slakting og omsetning av rein fra Finnmark. Ett sentralt tiltak var etablering av en midlertidig reguleringsordning fram til 31. mars 2011.

NRL valgte å bryte forhandlingene med Staten om reindriftsavtalen 2011/2012. Bakgrunnen for bruddet var knyttet til uenighet om markedsregulerende tiltak, herunder først og fremst oppfølging og avvikling av reguleringslageret. Med bakgrunn i bruddet ble ansvaret for oppfølgingen av det omfor-ente tiltaket overført til departementet alene.

Gjennom slaktesesongen 2010/2011 ble det gjennomført et historisk høyt slakteuttak. Uttaket var på om lag 88 000 rein ved registrerte slakterier. Samtidig hadde man et historisk lavt salg. Opp mot 50 pst. av slakteuttaket i Finnmark gikk til regulering. Denne ubalansen kunne knyttes til et for høyt prisnivå på reinsdyrkjøtt gjennom flere år. Reinkjøttbransjen reagerte ikke tilstrekkelig offensivt etter at finanskrisen ga et kraftig skifte i matmarkedet.

Med dette som utgangspunkt valgte departementet å benytte reguleringslageret til å få et riktigere prisnivå på reinsdyrkjøttet. Prisfastsettingen av reguleringslageret har bidratt til at reinsdyrkjøttet har fått en betydelig tilpasning i markedet, og prisene til forbruker har gått kraftig ned. Markedssituasjonen for reinsdyrkjøtt er nå langt lysere, og man ser en positiv utvikling.

1.4.2 Tap av rein grunnet rovvilt

Reindriften i hele landet har hatt økende tap det siste tiåret, og en vesentlig årsak til dette er økte rovviltbestander. I 2010 meldte reindriften i alt 77 000 dyr tapt, av disse ble 19 500 (ca. 30 pst.) godkjent som tap til rovvilt. Av det totale tapet reindriften oppgir gjennom melding om reindrift, utgjør om lag 80–90 pst. tap til rovvilt.

Reinen er særlig sårbar for tap til rovdyr på senvinteren og i kalvingsperioden om våren. Det er derfor et forvaltningsmål å beskytte reinens kalvingsområder mot yngling av rovvilt. Rein i dårlig kondisjon er særlig tapsutsatt, og dårlig beitetilgang på grunn av ugunstig værforhold eller for høyt reintall kan øke tapene betraktelig. Stor tapsrisiko forklares av driftsformen med helårs beiting i ofte utilgjengelig og uoversiktlig terreng, noe som også gjør det svært vanskelig å finne rein som er tatt av rovvilt. Det har over tid vært en økning i erstatningsutbetalinger for rein tapt til rovvilt. Dokumentasjonsgraden er svært lav i reindriften ved at om lag 5 pst. av erstattet tap er dokumentert. Erstatningsutbetalingene blir skjønnsmessig beregnet ut ifra dokumentert tap vurdert opp mot tapsrisiko. Dette medfører at utbetalingene varierer mellom de ulike reinbeiteområdene, og kan bidra til et økt konfliktnivå mellom næring og myndigheter. Det ble etablert en arbeidsgruppe i 2010 til å utrede om dagens erstatningsordning for tap av tamrein til rovvilt burde legges om, og eventuelt hvordan det skulle gjøres. Gruppen har avlevert en rapport våren 2011 der de anbefaler en trinnvis omlegging til en risikobasert erstatningsordning. Det er blant annet behov for mer kunnskap om rovvilt i de ulike områdene og andre tapsårsaker i reindriften. Miljøverndepartementet har nå sendt arbeidsgruppens rapport på høring med frist 1. juli 2012.

Utviklingen det siste tiåret med økende og til dels svært høye tap i deler av de sørsamiske områdene er særlig bekymringsfull. Studier av produksjon og tap i reindriften i Nord-Trøndelag viser at kalvetap forekommer på tross av at dyrene har relativt gode vekter. Vanskelige værforhold på vinterbeitene ser ut til å forsterke problemene med tap til rovvilt. Det er en kjensgjerning at rovvilt er en stor utfordring for reindriften i disse områdene, og det er behov for en særskilt oppfølging for å sikre næringsgrunnlaget.

1.4.3 Grenseoverskridende reindrift mellom Norge og Sverige

Konvensjon av 9. februar 1972 mellom Norge og Sverige om reinbeite gjaldt i utgangspunktet fram til 30. april 2002, deretter ble den forlenget med tre år fram til 30. april 2005.

En framforhandlet ny reinbeitekonvensjon ble parafert av de to lands forhandlingsledere 24. februar 2009. Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk og landsbygdsminister Eskil Erlandsson undertegnet konvensjonen 7. oktober 2009. Gjennom undertegningen har de to land forpliktet seg til en videre oppfølging mot ratifikasjon og ikrafttredelse. Konvensjonen har deretter vært på høring i begge land, og høringen ble avsluttet rundt årsskiftet 2010/2011. Det har også vært konsultasjoner om saken både med Sametinget og NRL i april 2009.

Det var nye konsultasjoner med Sametinget 6. april 2011. Deretter mottok landbruks- og matministeren og den svenske landsbygdsministeren felles henvendelse ved brev av 6. mai 2011 fra sametingspresidentene i de to land vedrørende et møte mellom de to ministrene, de to sametingspresidentene og lederne i NRL og SSR. Et slikt møte er imidlertid ennå ikke avholdt.

Ratifikasjon og ikrafttredelse av en ny konvensjon er avhengig av interne prosesser i begge land. På svensk side har det i lys av høringen kommet opp problemstillinger som forutsetter nærmere utredninger. I beste fall vil en ny konvensjon derfor kunne tre i kraft mot slutten av 2013.

I og med at ny norsk-svensk reinbeitekonvensjon ennå ikke er operativ, er situasjonen fortsatt slik at mangel på avtale forhindrer norske reinbeitedistrikter i å bruke vinterbeiter i Sverige. For å sikre driftsgrunnlaget for disse distriktene, innebærer reindriftsavtalen 2012/2013 forslag om å omdisponere 0,5 mill. kroner til fôring og andre tiltak fra kap. 1147 post 71 til kap. 1151 post 51 i 2012.

1.5 Nærmere om enkelte punkter i reindrifts-avtalen 2012/2013

Under forhandlingene om reindriftsavtalen 2002/2003 ble avtalepartene enige om å oppheve målprisen for reinkjøtt fra og med dette avtaleåret. Dette innebærer fri prisdannelse for reinkjøtt innenfor den beskyttelse importvernet gir. Denne ordningen videreføres for reindriftsavtalen 2012/2013.

For 2013 foreslås en økning av bevilgningen til RUF fra 32,8 mill. kroner til 34,1 mill. kroner. Ut fra fondets økonomiske situasjon foreslås tildelingsrammen for 2013 satt lik bevilgningsrammen.

Avsetningen på 1,0 mill. kroner til kvinnerettede tiltak opprettholdes.

Avtalepartene er enige om at det ikke øremerkes midler til forskning og veiledning i 2012.

Avsetningen til konfliktforebyggende tiltak er økt med 50 000 kroner til 1,45 mill. kroner. Økningen skal dekke kostnadene til administrasjon av ordningen i Innovasjon Norge.

Avtalepartene er enige om at dagens VSP-rein avvikles. Det settes av 8,0 mill. kroner over RUF til det nye Reinprogrammet. Bevilgningen skal også dekke administrasjon av ordningen i Innovasjon Norge. Det legges til grunn at programmet forankres sentralt i Innovasjon Norge.

Det settes av 4,1 mill. kroner til Markedsutvalget for reinsdyrkjøtt.

For reindriftsavtalen 2012/2013 settes det av 5,3 mill. kroner for å dekke kostnadene til pramming.

Med bakgrunn i ny reindriftslov og det forhold at distriktene har fått behandlet sine bruksregler av styringsorganene, avvikles ordningen med innløsning av siidaandeler.

Partene er enige om å etablere en egen ordning for lærings- og omsorgsbaserte tjenester i reindriften.

I forbindelse med forhandlingene ble avtalepartene enige om å sette ned en partsammensatt arbeidsgruppe som skal foreta en gjennomgang av situasjonen i Nordland, Troms og Nord-Trøndelag med sikte på økt produktivitet.

For å øke stabiliteten i kvaliteten, er avtalepartene enige om at det blir gjennomført et forprosjekt i regi av NRL for å kartlegge mulighetene og begrensningene ved å implementere en standard for klassifisering av reinsdyrkjøtt.

Avtalepartene er enige om at det blir gjennomført en gjennomgang av dagens tilskuddsordninger. Formålet med gjennomgangen er å få klarlagt om effekten av de kostnadssenkende og direkte tilskuddene samsvarer med avtalepartenes intensjoner ved omleggingen i 2003/2004 om å stimulere til økt markedsrettet produksjon og verdiskaping.

Norsk institutt for landbruksøkonomisk forsk-ning (NILF) er gitt oppdraget med å foreta gjennomgangen av tilskuddene.

Det foreslås en bevilgning på 62,4 mill. kroner for avtaleåret 2012/2013 til ulike direkte tilskudd. Dette er en økning på 2,4 mill. kroner i forhold til gjeldende oppgjør.

Det gjøres følgende avsetninger til tilskudd til siidaandeler og tamreinlag:

• Det avsettes 23,0 mill. kroner til ordningen med produksjonspremie.

• Det avsettes 15,4 mill. kroner til ordningen med kalveslaktetilskudd. Regelverk for kalveslakttilskuddet videreføres.

• Det avsettes 9,2 mill. kroner til ordningen med driftstilskudd.

• Det avsettes 3,0 mill. kroner til ordningen med ektefelletillegg. Regelverk og satser for ektefelle- og samboertillegget videreføres.

• Det avsettes 1,9 mill. kroner til tilskudd for frakt av slakteskrotter fra slakteanlegg til fryseanlegg. Dagens regelverk videreføres.

Det avsettes 1,9 mill. kroner til velferdsordninger. Av disse avsettes 300 000 kroner til ordningen med tidligpensjon. Videre avsettes det 1,0 mill. kroner til ordningen med avløsning ved svangerskap og fødsel. Bevilgningen til sykepengeordningen videreføres uendret med 0,6 mill. kroner.

Organisasjonstilskuddet videreføres med 6,1 mill. kroner, herunder 200 000 kroner til HMS-tiltak i reindriften.