Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jette F. Christensen, Martin Kolberg og Marit Nybakk, fra Fremskrittspartiet, lederen Anders Anundsen, Ulf Erik Knudsen og Øyvind Vaksdal, fra Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Kristelig Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold, og fra Venstre, Trine Skei Grande, viser til Riksrevisjonens årsmelding for 2011. Meldingen gjør rede for Riksrevisjonens rammevilkår, styringssystem og måloppnåelse i 2011. Komiteen har merket seg at Riksrevisjonens visjon er å «bidra effektivt til Stortingets kontroll og fremme god forvaltning». Dette er et ambisiøst mål, og etter komiteens oppfatning viser årsmeldingen at Riksrevisjonen arbeider iherdig og målrettet for denne visjonen.

Komiteen har merket seg at forvaltningen i det store og hele synes å være tilfreds med det arbeidet Riksrevisjonen utfører. Brukerundersøkelsen har dokumentert at forvaltningen opplever god dialog med Riksrevisjonen, og at Riksrevisjonens veilederrolle gjennomføres på en relevant og konstruktiv måte. Det kommer også frem at minst 75 prosent av forvaltningen opplever at Riksrevisjonen har tilstrekkelig kompetanse i gjennomføringen av oppgavene. Komiteen synes videre det er positivt at mediestatistikken for 2011 viser at det har vært en nedgang i andelen negativ medieomtale.

Komiteen har merket seg at konklusjonene fra fagfellevurderingen tyder på at Riksrevisjonens revisjonspraksis er hensiktsmessig utformet og i tråd med internasjonale standarder. Komiteen viser til at Riksrevisjonen også ble rådet til å bedre strukturen på Dokument 3-rapportene for å sikre at budskapet når gjennom. Videre vises det til at relevante funn om positive resultater i større grad bør formidles og at rapportene bør inneholde anbefalinger for forbedringsområder. Komiteen er kjent med at Riksrevisjonen følger opp dette, og ser frem til å motta kortere forvaltningsrevisjonsrapporter, med tydeligere anbefalinger.

I 2011 sendte Riksrevisjonen 13 forvaltningsrevisjonsrapporter til Stortinget. Kostnadseffektivitet, ikt og brukerorientering har vært vektlagt i disse rapportene. Komiteen opplever rapportene som gjennomarbeidede og relevante. Det har vært avholdt åpen kontrollhøring i tre av disse sakene.

Dokument 1 – Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjon og kontroll, er det mest omfattende dokumentet fra Riksrevisjonen. Tilskuddsrevisjon – med vekt på feilbudsjettering og manglende rapportering – var prioritert som felles satsingsområde for regnskapsrevisjon i 2010. Komiteen merket seg at Riksrevisjonen uttalte at statsforvaltningen har utfordringer på tilskuddsområdet, og at det ble funnet feil ved tilskuddsforvaltningen ved 9 av 13 kontrollerte departementer. I Innst. 211 S (2011–2012) uttalte komiteen at den mener det er nødvendig at departementene sikrer seg at tilskuddsordningene benyttes i tråd med Stortingets forutsetninger og departementets fastsatte mål. Etter komiteens oppfatning er det viktig at Riksrevisjonen fortsatt har oppmerksomhet rettet mot departementenes tilskuddsforvaltning. En betydelig del av fellesskapets midler gis som tilskudd, og det er i alles interesse at forvaltningen skjer i henhold til vedtatt regelverk og at Stortingets vilje blir gjennomført. Komiteen mener at Riksrevisjonen har en helt sentral rolle på dette området – for å sikre at feil oppdages og utbedres, og ber om at Riksrevisjonen viderefører oppmerksomheten rettet mot tilskuddsforvaltningen. Komiteen legger likevel til grunn, med bakgrunn i den offentlige oppmerksomheten som har vært knyttet til departementenes tilskuddsforvaltning de siste månedene, at departementene selv framover medvirker til at praktiseringen av tilskuddstildelinger blir i tråd med Stortingets vilje og departementenes egne retningslinjer.

Komiteen ser at Riksrevisjonen har et unikt ståsted overfor forvaltningen. Det er av avgjørende betydning at Riksrevisjonen følger med på de reformer, utviklingsprosesser og planer som til enhver tid skjer i norsk forvaltning. Etter komiteens oppfatning er det også viktig at Riksrevisjonen tar tak i problemstillinger og utfordringer som går på tvers av departementene. Komiteen viser til at Riksrevisjonen har listet opp utviklingstrekk innen forvaltningen som vil ha betydning for revisjonen fremover. Dette omfatter samfunnssikkerhet og beredskap, ikt, globalisering og grensepassering, forsvarssektoren, offentlige anskaffelser, arbeid og velferd, helse og omsorg, kommunal tjenesteproduksjon, samt samferdsel. På flere av disse områdene har det vært gjennomført flere revisjoner de siste årene. Komiteen gir sin tilslutning til at Riksrevisjonen retter spesiell oppmerksomhet mot disse store og viktige områdene i årene fremover. Dette er viktig for å sikre at Stortingets målsettinger nås. Samtidig vil komiteen understreke at det er viktig at Riksrevisjonen har nødvendig fleksibilitet i sin organisering til å fange opp nye utfordringer og problemområder som kanskje ikke inngår i planverket.