Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jette F. Christensen, Martin Kolberg og Marit Nybakk, fra Fremskrittspartiet, lederen Anders Anundsen, Ulf Erik Knudsen og Øyvind Vaksdal, fra Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Kristelig Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold, og fra Venstre, Trine Skei Grande, viser til årsmeldingen for 2011 fra Stortingets ombudsmann for forvaltningen, Dokument 4 (2011–2012).

Komiteen verdsetter ombudsmannens årlige melding i den utfyllende form som den foreligger i, og er fornøyd med den nye meldingens omfang. Komiteen anser meldingen som et viktig redskap for å følge Sivilombudsmannens virksomhet.

Komiteen vil vise til ombudsmannens spe-sielle stilling overfor Stortinget, og vil legge vekt på at det skjer en løpende kontakt mellom ombudsmannen og Stortinget, og at det fortsatt rapporteres om det skulle være spesielle forhold som Stortinget bør se nærmere på.

Komiteen er tilfreds med at i de sakene hvor ombudsmannen har avgitt skriftlig kritikk, er det i årsrapporten nå etablert en praksis med å fordele disse sakene på forvaltningsorganer, slik komiteen har bedt om (jf. Innst. 391 S (2010–2011)).

Komiteen registrerer at antall klager til Sivilombudsmannen er på nivå med 2010, etter å ha økt i en del år. De siste årene har antall klager steget med nesten 50 prosent, fra rundt 2 000 klager i 2005 til rundt 3 000 klager i 2011.

Komiteen merker seg at rundt halvparten av sakene blir avvist. Av de realitetsbehandlede sakene ble 163 saker avsluttet med kritikk eller henstilling til forvaltningen om å se på saken på nytt.

Komiteen har merket seg at svært mange – rundt en femtedel – av sakene i 2011 gjaldt Arbeids- og velferdsetaten (Nav), med nærmere 600 klager. Andre forvaltningsområder som peker seg ut med et relativt høyt antall saker, er fylkesmenn og kommunal forvaltning, begge med over 500 klager hver. Dette hovedinntrykket er stort sett på linje med tidligere års rapporter.

Komiteen mener det er urovekkende at antall klager på Nav øker og merker seg at dette er en utfordring for Sivilombudsmannen. Komiteen forventer at antall klager på Nav til Sivilombudsmannen vil gå ned og viser til Innst. 294 S (2011–2012), innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av ressursutnyttelsen i Nav, der det fremgår at Nav i desember 2011 etablerte et system for serviceklager i etaten. Dette er et system som blant annet omfatter klager på saksbehandlingstid, tilgjengelighet, opptreden og rutinesvikt.

Om man imidlertid sammenholder antall klager med antall saker som ender opp med kritikk fra Sivil-ombudsmannen, viser det seg at både Fylkesmannen og kommunal forvaltning kommer verre ut enn Nav. Av klagene på Fylkesmannen ender om lag 6,5 prosent av klagene opp som kritikk fra Sivilombudsmannen, og i kommunal forvaltning er andelen nærmere sju prosent. Tilsvarende tall for Nav er tre prosent.

Komiteen mener at tallene fra årsrapporten tyder på at forvaltningen i det store og hele gjør en god jobb og behandler henvendelser fra innbyggerne i tråd med gjeldende retningslinjer. Om lag 90 prosent av de realitetsbehandlede sakene fører ikke til kritikk fra Sivilombudsmannen eller til henstilling om å se på saken på nytt.

For det andre er klagetallet, sammenholdt med andelen kritikkverdige saker, et uttrykk for en viktig side ved vårt demokrati, nemlig at folk som føler seg urettferdig behandlet, får sin klage vurdert av et uavhengig organ, både med tanke på folks demokrati- og rettsoppfatning, og med tanke på spredning av kunnskap om hvilke regler, rutiner og lover mv. som faktisk gjelder. Komiteen vil med dette understreke den store betydningen klageadgangen til Sivilombudsmannen har for den enkelte borger.