Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Else-May Botten, Lillian Hansen, Arne L. Haugen, Ingrid Heggø og lederen
Terje Aasland, fra Fremskrittspartiet, Per Roar Bredvold, Harald
T. Nesvik og Torgeir Trældal, fra Høyre, Frank Bakke-Jensen, Svein
Flåtten og Elisabeth Røbekk Nørve, fra Sosialistisk Venstreparti,
Alf Egil Holmelid, fra Senterpartiet, Irene Lange Nordahl, og fra
Kristelig Folkeparti, Steinar Reiten, viser til representantforslag
fra stortingsrepresentantene Harald T. Nesvik, Per Roar Bredvold
og Torgeir Trældal om å skille markedsregulatorrollen og markedsaktørrollen
i matvaresektoren.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at det
i jordbruksavtalen er fastsatt at Tine, Nortura og Norske Felleskjøp
skal være markedsregulatorer for henholdsvis melk, kjøtt/egg og
korn. Flertallet viser til at intensjonen med modellen
er å sikre avsetning for bønder i hele landet til forutsigbare priser,
og sikre tilgang til norske råvarer for både næringsmiddelindustrien
og forbrukerne. Den norske modellen er basert på at bønder tar ansvar
for overproduksjon og finansierer tiltak som gjennomføres av samvirkeorganisasjonene
slik at en kan få et balansert marked.
Flertallet peker på at det påhviler
regulator et betydelig ansvar med å følge med på svingninger i markedet,
slik at markedet balanserer og forbrukerne betjenes på en god måte.
Flertallet viser til at markedsreguleringen
av melk har som formål å sikre produsenter av melk stabil avsetning
og stabile priser i tråd med jordbruksavtalens bestemmelser. Samtidig
skal den sikre en stabil forsyning av varer i alle markeder til
en tilnærmet lik pris. Markedsreguleringen utøves gjennom ulike
tiltak i markedet, og finansieres gjennom egen omsetningsavgift
for melk.
Flertallet viser til at markedsreguleringen
av melk består av mottaksplikt av melk fra alle melkeprodusenter
i landet, forsyningsplikt av melkeråvaren til andre meieriaktører
til samme pris som TINEs industrivirksomhet betaler for den, avsetningstiltak,
faglige tiltak og opplysningsvirksomhet. Avsetningstiltak er strakstiltak som
iverksettes for å regulere markedet, mens faglige tiltak og opplysningsvirksomhet
er knyttet til forebyggende og mer langsiktige tiltak. TINE SA er
markedsregulator i melkesektoren, og opererer innenfor alle nivåer
av verdikjeden for meieriprodukter, fra innsamling av råmelk fra
bonde til kjøp og salg av de fleste typer meieriprodukter.
Flertallet viser til at markedsreguleringen
av egg og kjøtt består av mottaks- og forsyningsplikt, avsetningstiltak,
faglige tiltak og opplysningsvirksomhet. Avsetningstiltak er strakstiltak som
iverksettes for å regulere markedet, mens faglige tiltak og opplysningsvirksomhet
er tiltak av forebyggende og mer langsiktig karakter. Flertallet viser
til at Nortura SA er markedsregulator i egg- og kjøttsektoren. Markedsregulator
har den utøvende funksjonen i markedsreguleringen, gjennom å foreslå
og gjennomføre reguleringstiltak.
Flertallet viser til at formålet
med markedsreguleringen for korn er å stabilisere produsentprisene
og bidra til noenlunde ens pris over hele landet, sikre avsetningsmulighet
for produsentene og bidra til at produsentene oppnår priser inntil
jordbruksavtalens forutsetninger.
Flertallet viser videre til at
markedsreguleringen for korn består av mottaksplikt på korn og oljefrø
fra alle kornprodusenter, forsyningsplikt av reguleringsvare til
alle produsenter av matmel og kraftfôr, utarbeide prognoser for
produksjon og etterspørsel etter norsk korn, foreslå importkvoter
samt gjennomføre avsetningstiltak. Norske Felleskjøp er tildelt
ansvaret som markedsregulator for korn. Den praktiske gjennomføringen
av markedsreguleringen ligger i stor grad hos Felleskjøpet Agri
og Felleskjøpet Nordmøre og Romsdal. Markedsreguleringen finansieres
gjennom egen omsetningsavgift.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, peker på
at den norske jordbruksproduksjonen foregår under barske naturforhold
og har betydelige variasjoner geografisk og mellom sesonger og år.
Når produksjonen skal foregå med et nasjonalt lønns- og kostnadsnivå,
tilsier det at den norske jordbruksproduksjonens hovedoppgave vil
være å forsyne det innenlandske markedet. Sikker markedsadgang for
produsentene er viktig for en landsdekkende jordbruksproduksjon.
Dette flertallet viser til at
markedsbalansering er en krevende, men avgjørende forutsetning for
en god ressursutnyttelse i hele verdikjeden, for en sikker forsyning
av matindustri og forbrukere og for en stabil og forutsigbar prisdannelse
for både produsent og forbruker.
Dette flertallet mener derfor
at markedsordninger også framover skal være et sentralt verktøy
i den nasjonale landbrukspolitikken, og ønsker å videreføre ansvars-
og arbeidsdelingen mellom myndigheter og næring hva gjelder finansiering,
styring og drifting av markedsordningene.
Dette flertallet viser til at
markedsreguleringen finansieres med omsetningsavgift som kreves
inn fra produsentene. Reguleringen er hjemlet i lov 10. juli 1936
nr. 6 til å fremja umsetnaden av jorbruksvaror. Omsetningsrådet
er ansvarlig for bruken av avgiftsmidlene, herunder å fastsette
aktuelle reguleringstiltak med økonomisk ramme for disse og å gjennomføre
kontroll av markedsregulatorene sin aktivitet. Markedsregulatorene
skal kun kompenseres for tiltak som er gjennomført med grunnlag
i deres reguleringsansvar.
Dette flertallet vil også vise
til at regelverk under Omsetningsrådet fastsetter rammer for markedsregulators
forsynings-, mottaks- og informasjonsplikt, slik at disse gjennomføres
på en måte som i minst mulig grad påvirker konkurranseforholdene
mellom aktørene i markedet.
Dette flertallet mener at markedsregulators ansvar
og praksis er klart regulert gjennom loven, forskrifter og jordbruksavtalen.
Dette flertallet foreslår på
denne bakgrunn at forslaget ikke bifalles.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener det er nødvendig med en viss regulering av
markedsbalansen for jordbruksprodukter, men vil understreke at markedsreguleringen
slik den i dag er innrettet, er konkurransevridende mellom aktørene
i foredlingssektoren ved at den er tillagt bare en av aktørene,
nemlig samvirket.
Disse medlemmer viser til at
dagens markedsreguleringsordning kan gi forvalterne av reguleringsordningen
et annet innsyn i markedet enn andre ved at de kan opptre både som
kommersiell aktør og som regulator. Det betyr blant annet at styret
i de store samvirkeforetakene som også er forretningsmessig ansvarlig
for resultatene, kan ha et unikt innsyn i markedsutsiktene og balansen,
samtidig som de har myndigheten til tidsmessig og strategisk å velge
reguleringsstrategier og reguleringstiltak. Disse medlemmer vil
understreke at markedsreguleringen er et samfunnsoppdrag hvor utvelgelsen
til å utføre oppdraget må baseres mer på et kostnadseffektivt og
konkurransenøytralt standpunkt enn på hvem som er eierne av det
selskap som skal utføre oppdraget.
Disse medlemmer mener at dagens
ordninger gir et ulikt konkurranseforhold mellom markedsaktørene,
noe som kan medføre en konkurransevridning som til slutt kan gå
ut over pris og tilbud til forbrukerne.
Disse medlemmer viser i den forbindelse
til brev fra landbruks- og matminister Lars Peder Brekk til komiteen
av 13. april 2012 hvor det understrekes at Omsetningsrådet er det
sentrale organ i forvaltningen av markedsreguleringen og at det
har en bred sammensetning av medlemmer fra markedsaktørene. Disse
medlemmer vil i den forbindelse påpeke at bøndenes organisasjoner
sammen med samvirket har bestemmende flertall blant rådets 11 medlemmer.
Disse medlemmer mener at markedsreguleringen
bør utøves av en uavhengig regulator og at det derfor i første omgang
bør nedsettes et uavhengig utvalg som kan gjennomgå de forskjellige
reguleringsordninger, deres finansiering og funksjoner og fremme
forslag til en nyordning hvor alle markedets aktører kan delta og
få den samme markedsinformasjon og den samme innflytelse på gjennomføringen
av ordningen.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang
av markedsreguleringsordningene for å se om disse fungerer godt
nok for alle aktører i verdikjeden, samt fremme forslag til endringer
som særlig tar hensyn til forbrukerne og til å fremme lik konkurranse
og motvirke ulike maktforhold mellom aktørene i næringene.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til nødvendige
endringer slik at markedsreguleringen av egg og kjøtt, melk og korn,
med hjemmel i lov 10. juli 1936 nr. 6 til å fremja umsetnaden av
jordbruksvaror, oppheves.»
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til nødvendige
endringer slik at det etableres et juridisk og eiermessig skille
mellom markedsregulator og TINE SA, Nortura SA og Norske Felleskjøp
ved at oppgavene som markedsregulator legges til Statens landbruksforvaltning.»