Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Else-May Botten, Lillian Hansen, Arne L. Haugen, Ingrid Heggø og lederen Terje Aasland, fra Fremskrittspartiet, Per Roar Bredvold, Harald T. Nesvik og Torgeir Trældal, fra Høyre, Frank Bakke-Jensen, Svein Flåtten og Elisabeth Røbekk Nørve, fra Sosialistisk Venstreparti, Alf Egil Holmelid, fra Senterpartiet, Irene Lange Nordahl, og fra Kristelig Folkeparti, Steinar Reiten, viser til representantforslag fra stortingsrepresentantene Harald T. Nesvik, Per Roar Bredvold og Torgeir Trældal om å skille markedsregulatorrollen og markedsaktørrollen i matvaresektoren.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at det i jordbruksavtalen er fastsatt at Tine, Nortura og Norske Felleskjøp skal være markedsregulatorer for henholdsvis melk, kjøtt/egg og korn. Flertallet viser til at intensjonen med modellen er å sikre avsetning for bønder i hele landet til forutsigbare priser, og sikre tilgang til norske råvarer for både næringsmiddelindustrien og forbrukerne. Den norske modellen er basert på at bønder tar ansvar for overproduksjon og finansierer tiltak som gjennomføres av samvirkeorganisasjonene slik at en kan få et balansert marked.

Flertallet peker på at det påhviler regulator et betydelig ansvar med å følge med på svingninger i markedet, slik at markedet balanserer og forbrukerne betjenes på en god måte.

Flertallet viser til at markedsreguleringen av melk har som formål å sikre produsenter av melk stabil avsetning og stabile priser i tråd med jordbruksavtalens bestemmelser. Samtidig skal den sikre en stabil forsyning av varer i alle markeder til en tilnærmet lik pris. Markedsreguleringen utøves gjennom ulike tiltak i markedet, og finansieres gjennom egen omsetningsavgift for melk.

Flertallet viser til at markedsreguleringen av melk består av mottaksplikt av melk fra alle melkeprodusenter i landet, forsyningsplikt av melkeråvaren til andre meieriaktører til samme pris som TINEs industrivirksomhet betaler for den, avsetningstiltak, faglige tiltak og opplysningsvirksomhet. Avsetningstiltak er strakstiltak som iverksettes for å regulere markedet, mens faglige tiltak og opplysningsvirksomhet er knyttet til forebyggende og mer langsiktige tiltak. TINE SA er markedsregulator i melkesektoren, og opererer innenfor alle nivåer av verdikjeden for meieriprodukter, fra innsamling av råmelk fra bonde til kjøp og salg av de fleste typer meieriprodukter.

Flertallet viser til at markedsreguleringen av egg og kjøtt består av mottaks- og forsyningsplikt, avsetningstiltak, faglige tiltak og opplysningsvirksomhet. Avsetningstiltak er strakstiltak som iverksettes for å regulere markedet, mens faglige tiltak og opplysningsvirksomhet er tiltak av forebyggende og mer langsiktig karakter. Flertallet viser til at Nortura SA er markedsregulator i egg- og kjøttsektoren. Markedsregulator har den utøvende funksjonen i markedsreguleringen, gjennom å foreslå og gjennomføre reguleringstiltak.

Flertallet viser til at formålet med markedsreguleringen for korn er å stabilisere produsentprisene og bidra til noenlunde ens pris over hele landet, sikre avsetningsmulighet for produsentene og bidra til at produsentene oppnår priser inntil jordbruksavtalens forutsetninger.

Flertallet viser videre til at markedsreguleringen for korn består av mottaksplikt på korn og oljefrø fra alle kornprodusenter, forsyningsplikt av reguleringsvare til alle produsenter av matmel og kraftfôr, utarbeide prognoser for produksjon og etterspørsel etter norsk korn, foreslå importkvoter samt gjennomføre avsetningstiltak. Norske Felleskjøp er tildelt ansvaret som markedsregulator for korn. Den praktiske gjennomføringen av markedsreguleringen ligger i stor grad hos Felleskjøpet Agri og Felleskjøpet Nordmøre og Romsdal. Markedsreguleringen finansieres gjennom egen omsetningsavgift.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, peker på at den norske jordbruksproduksjonen foregår under barske naturforhold og har betydelige variasjoner geografisk og mellom sesonger og år. Når produksjonen skal foregå med et nasjonalt lønns- og kostnadsnivå, tilsier det at den norske jordbruksproduksjonens hovedoppgave vil være å forsyne det innenlandske markedet. Sikker markedsadgang for produsentene er viktig for en landsdekkende jordbruksproduksjon.

Dette flertallet viser til at markedsbalansering er en krevende, men avgjørende forutsetning for en god ressursutnyttelse i hele verdikjeden, for en sikker forsyning av matindustri og forbrukere og for en stabil og forutsigbar prisdannelse for både produsent og forbruker.

Dette flertallet mener derfor at markedsordninger også framover skal være et sentralt verktøy i den nasjonale landbrukspolitikken, og ønsker å videreføre ansvars- og arbeidsdelingen mellom myndigheter og næring hva gjelder finansiering, styring og drifting av markedsordningene.

Dette flertallet viser til at markedsreguleringen finansieres med omsetningsavgift som kreves inn fra produsentene. Reguleringen er hjemlet i lov 10. juli 1936 nr. 6 til å fremja umsetnaden av jorbruksvaror. Omsetningsrådet er ansvarlig for bruken av avgiftsmidlene, herunder å fastsette aktuelle reguleringstiltak med økonomisk ramme for disse og å gjennomføre kontroll av markedsregulatorene sin aktivitet. Markedsregulatorene skal kun kompenseres for tiltak som er gjennomført med grunnlag i deres reguleringsansvar.

Dette flertallet vil også vise til at regelverk under Omsetningsrådet fastsetter rammer for markedsregulators forsynings-, mottaks- og informasjonsplikt, slik at disse gjennomføres på en måte som i minst mulig grad påvirker konkurranseforholdene mellom aktørene i markedet.

Dette flertallet mener at markedsregulators ansvar og praksis er klart regulert gjennom loven, forskrifter og jordbruksavtalen.

Dette flertallet foreslår på denne bakgrunn at forslaget ikke bifalles.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener det er nødvendig med en viss regulering av markedsbalansen for jordbruksprodukter, men vil understreke at markedsreguleringen slik den i dag er innrettet, er konkurransevridende mellom aktørene i foredlingssektoren ved at den er tillagt bare en av aktørene, nemlig samvirket.

Disse medlemmer viser til at dagens markedsreguleringsordning kan gi forvalterne av reguleringsordningen et annet innsyn i markedet enn andre ved at de kan opptre både som kommersiell aktør og som regulator. Det betyr blant annet at styret i de store samvirkeforetakene som også er forretningsmessig ansvarlig for resultatene, kan ha et unikt innsyn i markedsutsiktene og balansen, samtidig som de har myndigheten til tidsmessig og strategisk å velge reguleringsstrategier og reguleringstiltak. Disse medlemmer vil understreke at markedsreguleringen er et samfunnsoppdrag hvor utvelgelsen til å utføre oppdraget må baseres mer på et kostnadseffektivt og konkurransenøytralt standpunkt enn på hvem som er eierne av det selskap som skal utføre oppdraget.

Disse medlemmer mener at dagens ordninger gir et ulikt konkurranseforhold mellom markedsaktørene, noe som kan medføre en konkurransevridning som til slutt kan gå ut over pris og tilbud til forbrukerne.

Disse medlemmer viser i den forbindelse til brev fra landbruks- og matminister Lars Peder Brekk til komiteen av 13. april 2012 hvor det understrekes at Omsetningsrådet er det sentrale organ i forvaltningen av markedsreguleringen og at det har en bred sammensetning av medlemmer fra markedsaktørene. Disse medlemmer vil i den forbindelse påpeke at bøndenes organisasjoner sammen med samvirket har bestemmende flertall blant rådets 11 medlemmer.

Disse medlemmer mener at markedsreguleringen bør utøves av en uavhengig regulator og at det derfor i første omgang bør nedsettes et uavhengig utvalg som kan gjennomgå de forskjellige reguleringsordninger, deres finansiering og funksjoner og fremme forslag til en nyordning hvor alle markedets aktører kan delta og få den samme markedsinformasjon og den samme innflytelse på gjennomføringen av ordningen.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av markedsreguleringsordningene for å se om disse fungerer godt nok for alle aktører i verdikjeden, samt fremme forslag til endringer som særlig tar hensyn til forbrukerne og til å fremme lik konkurranse og motvirke ulike maktforhold mellom aktørene i næringene.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til nødvendige endringer slik at markedsreguleringen av egg og kjøtt, melk og korn, med hjemmel i lov 10. juli 1936 nr. 6 til å fremja umsetnaden av jordbruksvaror, oppheves.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til nødvendige endringer slik at det etableres et juridisk og eiermessig skille mellom markedsregulator og TINE SA, Nortura SA og Norske Felleskjøp ved at oppgavene som markedsregulator legges til Statens landbruksforvaltning.»