Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Tove Linnea Brandvik, Thor Erik Forsberg, Steinar Gullvåg, Kari Henriksen og Anette Trettebergstuen, fra Fremskrittspartiet, lederen Robert Eriksson, Vigdis Giltun og Laila Marie Reiertsen, fra Høyre, Sylvi Graham og Torbjørn Røe Isaksen, fra Sosialistisk Venstreparti, Frøydis Elisabeth Sund, fra Senterpartiet, Arne Bergsvåg, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser til proposisjonen om samtykke til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv 2008/104/EF om vikararbeid (vikarbyrådirektivet). Formålet med direktivet er dels å sikre vikarbyråansattes lønns- og arbeidsvilkår, dels å anerkjenne vikarbyråenes plass i arbeidsmarkedet.

Komiteen viser til at et godt regulert og anstendig arbeidsliv er grunnplanken i et godt samfunn. Det norske arbeidslivet skal i hovedsak basere seg på faste, trygge ansettelser. Å benytte midlertidige ansettelser eller innleid arbeidskraft reguleres av arbeidsmiljøloven §§ 14-9 og 14-12, og komiteen viser til disse. Når flere får bedre rettigheter gjennom likebehandlingsprinsippet, bidrar det etter komiteens mening til et bedre arbeidsliv.

Komiteen viser til at EØS-avtalen sikrer Norge deltakelse i et felles europeisk arbeidsmarked, og at en stadig større del av det europeiske arbeidsmarkedet reguleres av EU for å sikre arbeidstakerne rettigheter over landegrensene. Komiteen viser til viktigheten av at Norge gjennom EØS-avtalen benytter mulighetene til å påvirke utformingen og utviklingen av arbeidstakerrettigheter innenfor EØS-samarbeidet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, peker på at ved innføringen av vikarbyrådirektivet samt likebehandlingsprinsippet styrkes kampen mot sosial dumping og for likeverdige lønns- og arbeidsvilkår i Norge og Europa, også for vikarer.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til den viktige kampen mot sosial dumping og for et mer anstendig arbeidsliv, som arbeiderbevegelsen står for og alltid har stått i front for.

Dette flertallet understreker at det å benytte midlertidige ansettelser eller innleid arbeidskraft fortsatt skal reguleres strengt i arbeidsmiljøloven og kun benyttes ved et reelt behov for midlertidig arbeidskraft. Dette flertallet peker på at Arbeiderpartiet og regjeringen fører og skal føre en fortsatt offensiv kamp for et anstendig arbeidsliv og mot sosial dumping også i fremtiden.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet anser likebehandlingsprinsippet og vikarbyrådirektivet som et viktig redskap i kampen for bedre rettigheter for arbeidstakere over hele Europa, og støtter derfor innføringen av direktivet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener at bemanningsbransjen utgjør et nødvendig supplement i arbeidsmarkedet, men at norsk arbeidsliv skal være dominert av ordinære faste ansettelser i et topartsforhold. Ansatte i bemanningsbransjen yter i dag noe mer enn én prosent av årsverkene i Norge. Innføring av vikarbyrådirektivet og lovfesting av likebehandlingsprinsippet for ansatte i bemanningsbransjen vil etter flertallets syn kunne bidra til å rydde opp i bemanningsbransjen, og useriøse aktører vil bli presset ut av markedet når likebehandlingsprinsippet styrker ansattes rettigheter. Dette vil sikre at norsk arbeidsliv i større grad enn tidligere kan trekke veksler på de mulighetene vikarbyråene kan gi det norske arbeidslivet. Flertallet mener derfor innføringen av likebehandlingsprinsippet er viktig.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet støtter at likebehandlingsprinsippet skal gjelde vikaransatte og innleide arbeidstakere og påpeker at slik likebehandling kan vedtas, uavhengig av tilslutning til vikarbyrådirektivet. Disse medlemmer støtter ikke intensjonen i direktivet om at det er ønskelig å fremme vikararbeid ytterligere ut over det som i dag er tillatt, og viser for øvrig til sine andre merknader om begrunnelse for å gå imot innlemming av vikarbyrådirektivet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti vil understreke at en seriøs og velfungerende bemanningsbransje er av stor verdi for samfunnet og spiller en viktig rolle i arbeidsmarkedet. Bransjen bidrar til å skape en nødvendig fleksibilitet og dynamikk i arbeidsmarkedet gjennom å kunne tilby næringslivet kompetent arbeidskraft på kort varsel, og gjennom å være en vei inn i arbeidslivet for store grupper, særlig unge.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, legger regjeringens juridiske forståelse av vikarbyrådirektivet til grunn. Dette tilsier at norsk arbeidsmiljølovgivning er forenlig med EØS-avtalen og at det ikke vil bli behov for endring av arbeidsmiljølovens bestemmelser om innleie (§ 14-12) på bakgrunn av innføringen av vikarbyrådirektivet.

Komiteen viser til proposisjonen side 3 der regjeringen skriver, sitat;

«Regjeringen vil tilkjennegi sin politikk og sine ambisjoner vedrørende norsk arbeidsliv og bruk av vikarbyrå i EØS-komiteen når komiteen treffer beslutning om innlemmelse av vikarbyrådirektivet i EØS-avtalen. Dette vil skje i form av en erklæring. I erklæringen vil regjeringen fastslå at den legger til grunn at norske regler vedrørende bruk av ansatte i vikarbyrå er forenlige med direktivet. Regjeringen vil også understreke at Norge vil føre en ambisiøs politikk for å sikre at fast tilsetting fortsatt er hovednormen i norsk arbeidsliv, og for å sikre akseptable lønns- og arbeidsvilkår for ansatte i vikarbyrå.»

Komiteen støtter dette arbeidet.

Komiteen viser ellers til sine respektive partiers merknader i forbindelse med behandlingen av Prop. 74 L (2011–2012) Endringer i arbeidsmiljøloven og tjenestemannsloven mv. (likebehandling ved utleie av arbeidstakere og tiltak i den forbindelse mv.), jf. Innst. 326 L (2011–2012).

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, tilrår på denne bakgrunn deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv 2008/104/EF om vikararbeid (vikarbyrådirektivet).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at direktivet ble vedtatt av EU i november 2008. Det slår blant annet fast at arbeidstakere som leies inn fra bemanningsbyråer skal ha minst like gode lønns- og arbeidsvilkår som de ville hatt om de var fast ansatt i innleiebedriften. Direktivet skal også bidra til å styrke anerkjennelsen av vikarbyråene som arbeidsgivere.

Disse medlemmer viser videre til at direktivet ble kjempet frem av en samlet fagbevegelse i Europa.

Disse medlemmer har merket seg at Landsorganisasjonen i Norge (LO) først støttet en implementering av direktivet på betingelse av at regjeringen stilte opp med en tilstrekkelig tiltakspakke og ivaretok likebehandlingsprinsippet, men gikk tilbake på dette etter at skepsisen vokste blant mange av forbundene. LO-sekretariatet valgte derfor 30. januar 2012 å ikke gå inn for en implementering.

Disse medlemmer har videre merket seg at argumentasjonen for at LO ikke kan gi sin tilslutning til å implementere direktivet, begrunnes med at arbeidsgiverorganisasjonene har skapt usikkerhet på om dagens bestemmelser knyttet til arbeidsmiljølovens § 14-12 kan beholdes, eller om den vil havne i konflikt med EØS-reglene.

Disse medlemmer synes et slikt standpunkt kan virke noe underlig når man leser LOs høringsuttalelse datert 14. desember 2010, hvor de skriver, sitat:

«... LO vil videre peke på at formuleringene i direktivets artikkel 1 – anvendelsesområde og artikkel 3 – definisjoner ytterligere underbygger at § 14-12 i arbeidsmiljøloven kan beholdes.»

Disse medlemmer har merket seg statsminister Jens Stoltenbergs uttalelser i NTB datert 15. februar 2012, hvor han sier, sitat:

«Det er et paradoks at fagbevegelsen i Europa er for direktivet og at det omtales som en seier, mens det er motsatt i Norge. Men slik er det i politikken. Det må vi håndtere.»

Og så videre:

«Vi som er for direktivet, er jo det fordi vi mener det styrker vikarenes rettigheter.»

Disse medlemmer er enige i statsminister Stoltenbergs betraktninger, og mener at vikarbyrådirektivet er positivt ved at det gir ansatte i bemanningsbransjen like lønns- og arbeidsvilkår som faste ansatte i innleiebedriften, og at det anerkjenner vikarbyråene som arbeidsgivere.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er særlig opptatt av å sikre fast ansettelse som hovedregel i norsk arbeidsliv og frykter at innlemmelse av vikarbyrådirektivet i norsk rett vil kunne undergrave dette. Disse medlemmer viser til at disse partienes regjeringsmedlemmer ikke har sluttet seg til regjeringens beslutning i saken.

Disse medlemmer støtter innføring av tiltak for likebehandling av vikarer og fast ansatte, noe disse medlemmer mener kan gjøres på selvstendig grunnlag, uten å innlemme vikarbyrådirektivet.

Disse medlemmer vil påpeke at direktivet vil virke ulikt i land med ulik lovgivning på området og at sammenligning mellom land når det gjelder reaksjoner fra fagbevegelsen på direktivet derfor ikke er en god målestokk for hvordan direktivet vil kunne slå inn i norsk arbeidsliv. I Sverige, for eksempel, er inn- og utleie allerede liberalisert. Da gjenstår bare den positive delen som gjelder likebehandling av vikarene. Det er videre vist til at flere EU-land som har streng lovgiving om leiearbeid har innført direktivet uten å endre denne lovgivningen. Særlig har Frankrike en lovgivning som ligner på den norske (Code du travail, Titre V). Vilkårene for midlertidig ansettelse og for innleie fra bemanningsforetak er stort sett de samme. Men Frankrike har, til forskjell fra Norge, ikke gjort sin lovgivning om midlertidig ansettelse gjeldende for bemanningsforetak (Code du travail, artikkel L1241-1) og at dette er helt avgjørende for virkningen av bestemmelsene og for vurderingen av risikoen forbundet med tilslutning til direktivet.

Disse medlemmer vil også påpeke at direktivet ikke er et fremforhandlet resultat mellom partene, men en tekst som i all hovedsak inneholder det samme direktivet som EU-kommisjonen foreslo i 2002 og som det ikke ble enighet om.

Disse medlemmer har etter en samlet vurdering kommet til at de ikke kan gi de tilslutning til tilrådningen om samtykke til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv 2008/104/EF om vikararbeid (vikarbyrådirektivet).