Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, Håkon Haugli, Hilde Magnusson, Ingalill Olsen og Eirik Sivertsen, fra Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, Morten Ørsal Johansen og Åge Starheim, fra Høyre, Trond Helleland og Michael Tetzschner, fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Aksel Hagen, fra Senterpartiet, Heidi Greni, og fra Kristelig Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold, viser til at proposisjonen inneholder forslag til lov om bostøtte og at Kommunal- og regionaldepartementet med dette følger opp St.prp. nr. 11 (2008–2009) Ei styrkt bustøtte, der regjeringen lovte å komme tilbake til Stortinget med forslag om endringer i den rettslige forankringen av bostøtten.

Komiteen viser til at regjeringen foreslår å etab-lere en egen lov om bostøtte som samler de delene av husbankloven som omhandler bostøtte og retningslinjene Stortinget har gitt om bostøtte. Komiteen støtter dette forslaget og viser til at høringsinstansene mener forslaget gjør regelverket mer brukervennlig og tilgjengelig.

Komiteen peker på at forslaget hovedsakelig er en lovfesting av gjeldende rett og endringer av mer teknisk karakter. Hovedprinsippene for bostøtte som Stortinget vedtok 17. mars 2009, er uendret.

I tillegg styrker forslaget rettssikkerheten til de som søker om bostøtte ved at de vil få sine klager avgjort av en uavhengig klagenemnd. Personvernet blir styrket både for de som søker om bostøtte og de andre i husstanden. Det blir også foreslått å innføre en systematisk etterkontroll av inntekten og formuen til de som får bostøtte. De som har mottatt ytelser urettmessig, må betale disse tilbake.

Komiteen vil understreke at bostøtten er et effektivt boligsosialt virkemiddel fordi den retter seg inn mot de som både har lav inntekt og høye boutgifter. Det er i statsbudsjettet for 2012 lagt til grunn at 128 000 husstander kommer til å få bostøtte hver måned. I 2008 mottok om lag 100 000 husstander bostøtte. Flere husstander med lav inntekt og høye boutgifter får nå bostøtte. Komiteen mener styrking av bostøtten er et viktig virkemiddel for å bekjempe fattigdom.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at bostøtten har blitt betydelig styrket under denne regjeringen, spesielt endringene med virkning fra 1. juli 2009.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at det har vært bred og tverrpolitisk enighet om å styrke bevilgningene til bostøtte over statsbudsjettet.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener loven fortsatt bør åpne for tvungen transport av krav om bostøtte til kommunene for udekkede krav eller forskutterte husleieutbetalinger fra kommunen. Formålet er å sikre at enkelte stønadsmottakere som har vanskeligheter med å prioritere utgiftene, bør kunne få hjelp til dette. I praksis kan dette skje ved avtaler, og dermed i en viss forstand frivillig. Men hvis slike avtaler ikke kommer i stand, eller ikke overholdes må kommunene kunne sikre seg ved såkalt tvungen transport av bostøttekravet. Dersom en slik sikringsmekanisme ikke finnes, kan resultatet i noen tilfeller bli at det offentlige de facto betaler bostøtten to ganger.

Disse medlemmer foretrekker at loven inneholder en hjemmel for tvungen kommunal transport av kravet, men at man gis adgang til å utprøve ordningen med frivillig transport gjennom de forskrifter som utarbeides til loven. Unnlater man å skrive en slik hjemmel inn i loven må det fremmes et eget lovendringsforslag, hvis behovene for tvungen kommunal overføring av bostøtte skulle vise seg nødvendig.