Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Gunn Karin Gjul, Kåre Simensen, Arild Stokkan-Grande og Lene Vågslid, fra Fremskrittspartiet, Solveig Horne, Øyvind Korsberg og Ib Thomsen, fra Høyre, Linda C. Hofstad Helleland og Olemic Thommessen, fra Sosialistisk Venstreparti, Rannveig Kvifte Andresen, fra Senterpartiet, Christina Nilsson Ramsøy, og fra Kristelig Folkeparti, Øyvind Håbrekke, viser til Representantforslag 25 S (2011–2012), statsrådens svarbrev av 19. desember 2011 (vedlegg), samt Likestillingsnemndas avgjørelse i sak nr. 09/2011, og svarbrev fra statsråden 24. april 2012 (vedlegg) og av 4. mai 2012 (vedlegg).

Komiteen vil understreke at barnebidraget skal fastsettes på grunnlag av aktuell og framtidig inntekt. Inntekten til begge foreldre har betydning for bidragsfastsettelsen, og ved fastsettelsen av beregningsgrunnlaget for utmåling av barnebidrag er det personinntekt og kapitalinntekt over 10 000 kroner som skal legges til grunn. Dette gjelder både for den bidragspliktige og bidragsmottakeren. For bidragsmottakere skal det i tillegg tas med utvidet barnetrygd, ekstra småbarnstillegg, kontantstøtte for bidragsbarnet og fordelen av å være lignet i skatteklasse 2. Beregningsgrunnlaget fastsettes som et årsbeløp.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til at alle inntekter som utgjør mindre enn 80 pst. av inntekt i full stilling, skal falle utenfor unntaket for skjønnsfastsettelse i forskrift 15. januar 2003 nr. 123 om fastsetjing og endring av fostringstilskot (fastsettelsesforskriften) § 4 sjette ledd tredje punktum. I slike tilfeller må det foretas en konkret og individuell vurdering av inntektsevnen og av hvorvidt det foreligger en rimelig grunn til at inntekten ikke er høyere, jf. fastsettelsesforskriften § 4 sjette ledd andre punktum.

Flertallet viser til at statsråden i sitt svarbrev av 4. mai 2012 skriver følgende:

«Jeg viser avslutningsvis til brev av 19. desember 2011 og 24. april 2012, og vil tilføye at det etter mitt syn kan være gode grunner for og mot å beholde regelen i bidragsregelverket som aksepterer at både bidragsmottakere og bidragspliktige uavhengig av årsak har en inntektsreduksjon inntil 20 prosent uten at inntekten skjønnsfastsettes. Jeg vil vurdere hensiktsmessigheten av å beholde nåværende regel og konsekvensene av eventuelle endringer.»

Komiteen imøteser en vurdering av mulige konsekvenser av eventuelle endringer, og ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at fastsettelsesforskriften p.t. sier at «Inntekta for kvar av foreldra skal setjast til personinntekt og positiv netto kapitalinntekt som overstig 10 000 kroner per år», og legger her til grunn at avvik i inntekt og eventuell skjønnsfastsettelse ut fra dagens regelverk vurderes i forhold til vedkommendes tidligere faktiske inntekt. Disse medlemmer synes i lys av dette at det er klargjørende med statsrådens redegjørelse om at unntak for skjønnsfastsettelse i stedet skal vurderes opp mot fast stilling, slik at

«alle inntekter som utgjør mindre enn 80 prosent av inntekt i full stilling skal falle utenfor unntaket for skjønnsfastsettelse i forskrift 15. januar 2003 nr. 123 om fastsetjing og endring av fostringstilskot.»

Disse medlemmer mener dette er interessant, ikke minst fordi det står i kontrast til hva statsråden uttalte i Stortingets ordinære spørretime så sent som 9. november 2011:

«Nav har alltid operert med, og regelverket opererer med, en grense på 80 pst. der det altså er mulig å redusere sin inntekt med inntil 20 pst. uten at det resulterer i skjønnsfastsetting.»

Disse medlemmer registrerer at dette innebærer en helt annen realitet enn hva statsråden gir uttrykk for i sitt brev av 4. mai 2012, og mener dette helt tydelig viser behovet for at dette regelverket presiseres og følges opp på en skikkelig måte.

Disse medlemmer synes det er viktig å minne om hva denne saken dreier seg om. Bakgrunnen for Dokument 8:25 S (2011–2012) er spørsmålet om redusert inntekt i forbindelse med nytt barn med ny partner skal gi rett til å belaste tidligere partner økt økonomisk byrde dersom de har felles barn. Disse medlemmer mener det er viktig å ha dette utgangspunktet med seg når saken behandles, og synes det kan virke som statsråden i større grad ønsker å trekke opp en generell debatt om skjønnsfastsettelsen. Disse medlemmer er derfor skuffet over at det fortsatt ikke foreligger noen svar på hvordan statsråden ser på inntektsreduksjoner innenfor 20-prosenten, da særlig i de tilfellene hvor reduksjonen kommer som 80 pst. uttak av foreldrepenger etter nytt barn med ny partner. Det er således ikke interessant for sakens vedkommede å se på tilfeller som faller utenfor forskriftens generelle unntaksbestemmelse, da disse medlemmer er opptatt av at Stortingets intensjon må følges opp av regjeringen for alle tilfeller av slik inntektsreduksjon som påfører tidligere partner økt økonomisk byrde. Disse medlemmer vil da igjen vise til hva det daværende Barne- og likestillingsdepartementet uttalte i St.meld. nr. 19 (2006–2007):

«Det er ikke uvanlig at foreldre reetablerer seg med nye barn, og det er fortsatt ansett som vanlig at mor eller far er hjemme med små barn. Et valg om å være hjemme med nye barn, kan imidlertid betraktes som et internt anliggende for den nye familieenheten - et valg som bare angår dem. Foreldre som har forsørgelsesplikt for barn fra tidligere forhold, står i utgangspunktet fritt til å innrette seg slik de måtte ønske, men det er ikke uten videre gitt at de med sine valg kan fri seg fra den lovbestemte forsørgingsplikten og føre byrdene over på den andre av foreldrene eller det offentlige. Etter departementets syn er det derfor den nye familieenheten som er nærmest til å bære eventuelle konsekvenser av et valg om å være hjemme med nye barn.

Departementet vil derfor foreslå at en bidragspliktig eller bidragsmottaker som velger å være hjemme med nye barn, må bære de økonomiske konsekvensene av dette valget.»

Disse medlemmer viser til at familie- og kulturkomiteen ga sin enstemmige tilslutning til dette i Innst. S. nr. 185 (2006–2007), hvor det spesifikt blir presisert at skjønnsfastsettelse skal benyttes i slike tilfeller som beskrevet:

«Komiteen støtter departementets forslag om at inntekten til en bidragspliktig eller bidragsmottaker som velger å være hjemme med nye barn under 3 år, vil bli gjenstand for skjønnsfastsettelse.»

Disse medlemmer er videre positiv til de signaler som har kommet fra det øvrige politiske miljø, og finner det gledelig at det ser ut til at dette er en sak som høster bred støtte i Stortinget. Dette er ikke minst gledelig fordi det viser at Stortinget ønsker å stå fast ved tidligere intensjoner, og disse medlemmer håper den videre behandlingen av denne saken vil sikre familier i fremtiden en enda større grad av forutsigbarhet enn hva som har vært tilfellet frem til i dag.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen umiddelbart – og i tråd med intensjonene i Innst. S. nr. 185 (2006–2007) og Innst. O. nr. 25 (2008–2009) – fremme nødvendige lovendringer for å sikre at en forelder ikke skal belastes økonomisk i de tilfeller hvor ekspartneren velger å være hjemme med redusert eller ingen lønn etter å ha fått nytt barn med ny partner.»