1.
Jeg viser til brev av 17. april 2012 med vedlagt representantforslag
8:95 S (2011-2012) fra stortingsrepresentantene Robert Eriksson,
Laila Marie Reiertsen, Vigdis Giltun, Per Sandberg, Harald T. Nesvik
og Ketil Solvik-Olsen om å innføre skattefradrag for håndverkstjenester
og serviceoppdrag utført i egen bolig for å bekjempe svart arbeid,
grov utnyttelse av arbeidskraft (”sosial dumping”) og å tilrettelegge
for økt sysselsetting. Det foreslås at Stortinget ber regjeringen
fremme forslag om å innføre skattefradrag for renhold, omsorg, håndverkertjenester
og andre serviceoppdrag i hjemmet, et såkalt ROS- og ROT-fradrag.
Representantene viser til det svenske HUS-fradraget,
som består av ROT-fradraget (“Reparasjon, Ombyggnad og Tillbyggnad”)
og RUT-fradraget (“Rengöring, Underhåll og Tvätt”). ROT-fradraget
omfatter bl.a. vedlikeholds- og påkostningsarbeid, mens RUT-fradraget
omfatter husholdningstjenester som husrengjøring, klesvask, enklere
hagearbeid samt barnepass og annet tilsyn. Forslagsstillerne betegner
RUT-fradraget som ROS-fradraget på norsk, som da er en forkortelse
for renhold, omsorg og serviceoppdrag.
2.
I den svenske ordningen er den offentlige støtten 50
pst. av arbeidskostnadene. Maksimalt støttebeløp er SEK 50 000 per
person per år og gjelder samlet for ROT og RUT. Støtten kan ikke
overstige personens skatt samme år. Støtten betales direkte fra
Skatteverket til oppdragstakeren (håndverksbedriften). På grunnlag
av kjennskap til støttereglene legger håndverksbedriften støtten
inn som reduksjon i sin faktura til kjøperen av tjenesten (huseieren),
og innberetter oppdraget til Skatteverket som grunnlag for støtten
(med 10 dagers betalingsfrist for Skatteverket). Huseieren får altså
støtten umiddelbart ved faktureringen, uten å måtte vente til ligningen
året etter. Huseieren skal dermed heller ikke ha noen særskilt skattelettelse
gjennom føring av fradrag i selvangivelsen. Men i Skatteverkets
forhåndutfylling av huseierens selvangivelse vil støttebeløpet framgå,
på grunnlag av innberetningen fra håndverksbedriften. Får huseieren
utlignet mindre ordinær skatt enn støttebeløpet, beregnes et skattetillegg
(”kvarskatt”) tilsvarende differansen.
Håndverksbedriften skal behandle både den halvpart
som huseieren betaler, og den andre halvparten som staten betaler,
som skattepliktig næringsinntekt. Gjennom innberetningen som grunnlag
for statens utbetaling vil håndverksfirmaets oppdrag hos huseieren
være kjent for Skatteverket, slik at firmaet normalt ikke vil kunne
unndra seg denne beskatningen.
I forbindelse med den svenske regjeringens vårproposisjon
2012 er skatteutgiften knyttet til ROT og RUT-tjenester (HUS-fradraget)
anslått til SEK 14,3 mrd.i 2012. Skatteverket betalte ut SEK 15,3
mrd. under denne ordningen i 2011.
3.
Bortsett fra visse tidsforskjeller har denne
svenske tilskuddsordningen samme økonomiske virkning som et ligningsmessig
skattefradrag for huseiere på 50 pst. av fakturerte kostnader inntil SEK
100 000. Pga. dette og Skatteverkets rolle i utbetalings- og kontrollfasen
kalles støttebeløpene ”skattefradrag” eller ”skattereduksjon”.
Jeg bruker også her begrepet ”skattefradrag” og ”skatteutgift” om
en statlig subsidiering overfor de aktuelle huseiere, uansett om
subsidieringen teknisk sett har form av tilskudd eller av skattelettelse.
4.
Det er grunn til å anta at skatteutgiften ved
ROT- og RUT-tjenester vil bli betydelig også i Norge. Et moment
som kan bidra til ytterligere å øke skatteutgiften knyttet til ROT-fradraget
i Norge sammenlignet med Sverige, er at andelen selveiere er større
i Norge (leietakere har ikke adgang til ROT-fradrag i Sverige).
Norge har også langt lavere arbeidsledighet enn Sverige, noe som
isolert sett tilsier lavere sysselsettingseffekt og dermed høyere
netto skatteutgift av et slikt tiltak i Norge enn i Sverige. Skattefradrag
for oppussings- og husholdningstjenester vil vri forbruket i retning
av de sektorer som omfattes av skattefradragsordningen, og bort
fra de sektorer som ikke er omfattet. På den annen side kan innføring
av en slik fradragsordning ha positive sider ved at det kan redusere
vridninger i retning av ikke beskattet arbeid, enten i form av husholdningenes
arbeid i eget hjem eller ved ”svart” arbeid. På grunn av skatt kan
arbeid i den uformelle økonomien være privatøkonomisk lønnsomt,
selv om det er mindre produktivt enn arbeid i den regulære markedsøkonomien.
Det er rimelig å anta at husfradrag over tid vil kunne bidra til
å øke arbeidstilbudet i den regulære økonomien og redusere omfanget
av den ”svarte” økonomien. På den annen side vil fradraget også
omfatte tjenester som til nå er blitt utført hvitt og uten skattefradrag.
En fradragsordning for vedlikehold og påkostninger
av bolig vil forsterke incentivene til å investere i bolig, og kan
dermed bidra til høyere boligpriser. Fradraget er ikke knyttet til
opptjening av skattepliktig inntekt på vedkommende eiendom, og innebærer
dermed et brudd på prinsippet om symmetri i skattesystemet. Det
svenske ROT-fradraget må forøvrig ses i sammenheng med øvrige sider
av det svenske skattesystemet. I Sverige skattlegges gevinst ved salg
av helårs- og fritidsboliger. I Norge er derimot gevinst ved salg
av helårs- og fritidsbolig i de fleste tilfeller skattefri, og boliger
er lavt verdsatt ved formuesbeskatningen. En ordning med fradrag
for kostnader knyttet til vedlikehold og påkostninger på egen bolig
vil innebære fradragsrett på et område som er unntatt fra inntektsbeskatning,
og hvor skattereglene allerede er gunstige gjennom fradraget for
gjeldsrenter. Forslaget vil derfor bidra til å gjøre det enda gunstigere
å investere i bolig framfor andre, samfunnsnyttige formål.
Fradraget vil videre ha uheldige fordelingsvirkninger.
Det er grunn til å anta at skattytere med høye inntekter vil utnytte
fradraget i større grad enn de med lave inntekter, slik tilfellet
er i Sverige. Minstepensjonister uten skatt vil falle utenfor fradragsordningen,
og det samme vil gjelde utleiere og leietakere.
Et fradrag for oppussingstjenester vil ventelig føre
til økt knapphet på håndverkere og økte priser på håndverkertjenester.
Innføringen av ordningen i Sverige var knyttet til lav aktivitet
i byggnæringen og høy arbeidsledighet under finanskrisen i 2009.
Slik er ikke situasjonen i Norge i dag.
Skattefradrag for oppussings- og husholdningstjenester
vil videre gi et omfattende administrativt merarbeid for oppdragsgivere, oppdragstakere
og skattemyndigheter og bidra til å komplisere skattesystemet. Omfanget
av arbeidet og hvordan byrden vil bli fordelt, vil avhenge av den
konkrete utformingen av ordningen. En må uansett forvente at skattemyndighetene
vil få økt arbeidsbyrde og at de må tilføres ressurser dersom ordningen
innføres.
Ordningen vil kreve innføring av nye manuelle registreringsrutiner
ved behandlingen av selvangivelsene, og det må tas stilling til
om kostnader er innenfor eller utenfor fradragsordningen. Det må
kontrolleres at fradragene korresponderer med inntektsføring hos
den som har utført arbeidet. For at ordningen ikke skal føre til
omgåelser, må det legges opp til forholdsvis høy kontrollhyppighet
på dette punktet. Et meget høyt antall saker må behandles hvert
år.
Dersom fradragsordningen skal være et effektivt tiltak
mot svart arbeid, bør ordningen baseres på en så omfattende oppgaveplikt
at verken håndverksfirmaene eller huseierne får anledning til å misbruke
ordningen. Dermed vil fradragsordningen kunne innpasses i systemet
med forhåndsutfylt selvangivelse. Et slikt opplegg vil også kunne
bidra til å hindre misbruk. Men uansett vil en fradragsordning med
nye innberetningsrutiner mv. virke kompliserende og medføre økte
utgifter også for håndverksfirmaene.
Et potensielt problem er knyttet til avgrensningen
av hvilke typer tjenester som faller innenfor og utenfor en slik
skatteletteordning. Slik avgrensning kan være vanskelig, og vil
også kunne føre til at ulike bransjer stadig vil arbeide for å påvirke
utformingen og praktiseringen av ordningen. Vanskelige avgrensninger
kan også medføre at ordningen vil friste til misbruk.
Forslagsstillerne mener også at materialkostnader
skal holdes utenfor fradraget. I praksis vil det være betydelige
utfordringer knyttet til en slik avgrensning mellom arbeid og materialer,
når leverandøren er den samme.
Som påpekt er det en rekke betenkeligheter knyttet
til et slikt tiltak. Det vil også være i strid med hovedprinsippet
om brede skattegrunnlag og lave skattesatser, som lå til grunn for
de norske skattereformene av 1992 og 2006.
Jeg viser også til Skatteunndragelsesutvalgets utredning
NOU ”Tiltak mot
skatteunndragelser” 2009:4 punkt 10.3.4.5, hvor flertallet
gikk imot å innføre slikt fradrag i Norge.
Som gjennomgangen over viser, kan verken effektivitetshensyn,
fordelingshensyn eller administrative hensyn forsvare å bruke et
beløp i milliardklassen, som må finansieres gjennom økning i andre
skatter og avgifter, på skattefradrag for håndverks- og husholdningstjenester i
Norge.