Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Gunvor Eldegard, Irene Johansen, Gerd Janne Kristoffersen, leiaren Torgeir Micaelsen, Torfinn Opheim, Knut Storberget og Dag Ole Teigen, frå Framstegspartiet, Jørund Rytman, Ketil Solvik-Olsen, Kenneth Svendsen og Christian Tybring-Gjedde, frå Høgre, Gunnar Gundersen, Arve Kambe og Jan Tore Sanner, frå Sosialistisk Venstreparti, Geir-Ketil Hansen, frå Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, frå Kristeleg Folkeparti, Hans Olav Syversen, og frå Venstre, Borghild Tenden, syner til at finansministeren har uttalt seg om forslaget i brev av 27. april 2012 til finanskomiteen. Brevet følgjer som vedlegg til denne innstillinga.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, syner til at dette forslaget også vart handsama våren 2011 (Innst. 440 S (2010–2011) jf. Dokument 8:140 S (2010–2011)) og at forslaget då ikkje vart vedteke. Fleirtalet i komiteen, alle utan medlemane frå Framstegspartiet og Venstre, stod bak dette vedtaket.

I brevet til komiteen syner finansministeren til det svenske finansdepartementets anslag over skatteutgifter knytt til ROT (skattefrådrag til privatpersonar for ombygging og tilbygg i eigen bustad) og RUT (skattefrådrag til privatpersonar for ulike typar hushaldstenester som vask og reinhaldstenester). I vårproposisjonen for 2012 frå den svenske regjeringa vert skatteutgiftene knytt til ROT- og RUT-tenester anslått til SEK 14,3 mrd. i 2012. Fleirtalet viser til at det svenske Skatteverket betalte ut SEK 15,3 mrd. under denne ordninga i 2011. Fleirtalet meiner det er grunnlag for å tru at skatteutgiftene ville blitt svært store her i Noreg òg. I tillegg til at det er ein mykje større del sjølveigarar i Noreg enn i Sverige, har Noreg ei langt lågare arbeidsløyse, noko som tilseier lågare sysselsettingseffekt og dermed høgare netto skatteutgift.

Fleirtalet ser òg at eit slikt frådrag vil ha uheldige fordelingsverknadar, då det er grunn til å tru at skattytarar med høge inntekter vil utnytta frådraget i større grad enn dei med låge inntekter, slik tilfellet er i Sverige.

Fleirtalet vil likevel understreke at det er viktig at styresmaktene arbeider systematisk for å redusera det store omfanget av svart arbeid tilknytt bustadsektoren.

Fleirtalet meiner dei store pengane bør brukast på dei viktige oppgåvene.

Fleirtalet tilrår at forslaget ikkje vert vedteke.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er opptatt av å bekjempe svart arbeid, grov utnyttelse av arbeidskraft samt å tilrettelegge for økt sysselsetting. Disse medlemmer har, i motsetning til flertallet, ingen tro på at «pisk» alene vil føre til redusert omfang av svart arbeid. Dette fordi en slik overvåkning verken vil være mulig eller ønskelig. Disse medlemmer tror at langt flere vil være åpne på ulike former for vedlikehold dersom slikt fradrag innføres. Disse medlemmer ønsker med andre ord å vektlegge bruken av «gulrot».

Disse medlemmer registrerer at statsråden kategorisk avviser forslaget, men stusser over enkelte av argumentene som benyttes. At ethvert frafall av skatter og avgifter direkte må kompenseres med nye skatter og avgifter, finner disse medlemmer å være en lite dynamisk måte å tenke økonomi på. Disse medlemmer understreker at frafall av inntekter til staten ikke forsvinner ut i løse luften, men er penger som mennesker selv kan disponere til ulike formål. Dette vil igjen føre til inntekter til statskassen gjennom den generelle momsen samt på sikt gjennom økt sysselsetting.

Disse medlemmer finner også finansministerens argument i sitt brev om at «[e]n fradragsordning for vedlikehold og påkostninger av bolig vil forsterke incentivene til å investere i bolig, og kan dermed bidra til høyere boligpriser» underlig i lys av at regjeringen i Klimameldingen har gått inn for tiltak som kan medføre at nye hus blir dyrere på grunn av nye klimakrav. Regjeringen går inn for at alle nye hus skal bygges som såkalte passivhus. Beregninger viser at dette vil påføre utbyggere så mye som opptil 250 000 kroner i ekstrautgifter pr. hus. Disse medlemmer viser til at det i ROT-fradraget også er tatt inn at man får fradrag for endringer i boliger som inneholder klimavennlige tiltak.

Disse medlemmer viser til at Skatteverket i Sverige 21. februar 2012 i et foredrag om ROT-fradraget opplyste at én million svensker har benyttet seg av ROT-fradraget, og at det er svært få såkalt «rike» blant disse som har fått maks skattereduksjon.

Disse medlemmer viser til at utfordringen som Skatteverket ser, er at arbeid utenfor huset, som planering etc., ikke gir fradrag. Disse medlemmer viser til at dette er med i forslaget som er fremmet.

Disse medlemmer viser også til at Skatteverket har uttalt at man rammer de useriøse aktørene som jobber svart gjennom et slikt fradrag.

Disse medlemmer viser til at finansministeren i sitt brev hevder at det er utfordringer med at materialkostnader holdes utenfor fradraget. Disse medlemmer viser i den forbindelse til at dette gjøres i Sverige, håndverkerne fordeler dette når de rapporterer inn.

Disse medlemmer viser for øvrig til forslaget hvor erfaringer gjort i Sverige og Danmark er dokumentert.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å innføre et såkalt ROS- og ROT-fradrag for å bekjempe svart arbeid, grov utnyttelse av arbeidskraft ('sosial dumping') samt å tilrettelegge for økt sysselsetting.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at den svenske økonomien sto framfor helt andre utfordringer da ROT/RUT-fradraget ble innført der enn norsk økonomi gjør i dag. Sverige hadde stor arbeidsledighet og det var viktig å få fart på økonomien etter finanskrisen. I Norge er sysselsettingen høy, og vår utfordring er å finne ledig arbeidskraftkapasitet og å bruke den riktig. I Norge er også en langt større andel av befolkningen enn i Sverige eiere av egen bolig. Disse medlemmer merker seg også at statsråden i brev til komiteen peker på et gunstigere skatteregime ved salg av bolig i Norge enn i Sverige. En innføring av ROT/RUT-fradrag vil måtte kombineres med innføring av gevinstbeskatning ved salg av bolig for ikke å øke asymmetrien i beskatningen av bolig. Disse medlemmer ser ikke dette som aktuelt eller interessant, men ser på bolig som helt sentral for velferd og økonomisk trygghet for de fleste nordmenn. Nordmenn investerer og bruker mye ressurser på bolig. Dette er naturlig og ikke grunn til å være bekymret over, slik mange økonomer i den offentlige debatt er, men disse medlemmer ser det som viktig at man heller ikke skaper nye, sterke skatteinsentiver som vil øke investeringsnivået ytterligere. Disse medlemmer ser det derfor ikke som riktig å utrede eller innføre et ROS- og ROT-fradrag i Norge slik norsk økonomi framstår i dag.

Disse medlemmer mener det også blir galt å innføre et skattefradrag med begrunnelse i at andelen svart arbeid er høy. Norsk lov skal etterleves uten spesiell premiering gjennom kompenserende fradrag.

Disse medlemmer vil heller prioritere å senke det generelle skattenivået for vanlige lønnsinntekter samt å fjerne formuesskatten framfor å innføre nye skattefradrag. Disse medlemmer ser derimot på klimautfordringene som store og har merket seg at tiltak rettet mot bolig og energiforbruk er en viktig del av løsningen. På dette området er det ønskelig både med store investeringer og en stimulans av den enkelte skattyters adferd. Disse medlemmer viser til Dokument 8:92 S (2011–2012).