Vedlegg
Jeg viser til brev 17. april 2012 fra Stortingets finanskomité hvor det bes om uttalelse vedrørende Dokument 8:89 S (2011-2012) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Christian Tybring-Gjedde, Ketil Solvik-Olsen, Kenneth Svendsen og Jørund Rytman. Temaet er informasjon til hver enkelt skattyter om hva skattepengene brukes til.
Representantene fremmer i ovennevnte dokument følgende forslag:
Stortinget ber regjeringen iverksette en ordning der hver enkelt skattebetaler blir informert om hvordan myndighetene bruker pengene skattebetalerne har betalt inn.
Som begrunnelse for forslaget heter det bl.a.: ”En større bevissthet rundt hva pengene brukes til vil skape en bedre debatt om offentlig pengebruk, og om man opplever at man får de tjenestene man er med på å finansiere. Informasjonen er riktignok allerede tilgjengelig i statsbudsjettets dokumenter, men dette er vanskelig tilgjengelig for mange personer. En enklere presentasjon i form av brev til skattyterne vil trolig øke befolkningens interesse og kanskje trigge nysgjerrigheten til å studere hele eller deler av statsbudsjettet nærmere.”
Videre er det vist til at slik informasjon bør ”presenteres hensiktsmessig både i et kakediagram og som en liste der det ved kronebeløp vises hvor mye av skatten man betaler som går til hvert formål. Informasjonen kan komme i forbindelse med første skatteberegning og eventuelt skatteoppgjøret.”
I det følgende gis en nærmere vurdering av forslaget:
Jeg støtter på generelt grunnlag ønsket om å tilrettelegge for økt bevissthet i samfunnet om hva offentlige midler brukes til, herunder at det kan vurderes å innføre en ordning hvor skattebetalerne blir informert om hvordan myndighetene bruker pengene som utlignes i skatteoppgjørene.
Jeg ser også nytten av at Skatteetaten kan bistå i å formidle slik folkeopplysning, ev. i forbindelse med skatteoppgjøret. Det er imidlertid flere kompliserende forhold som må vurderes i en slik sammenheng. Blant annet vil det være svært komplisert å legge inn individuelle forutsetninger eller data i en slik presentasjon. Mindre komplisert vil det være å utstyre skatteoppgjøret med et generelt ”kakediagram” som, likt for alle, gir en prosentvis inndeling av offentlige utgifter på ulike, store utgiftskategorier.
Det er ingen direkte kobling mellom hva som betales i skatt av den enkelte og fordelingen av offentlige utgifter. Skatteoppgjørene for personlig skattepliktige omfatter inntektsskatt til kommune, fylkeskommune og stat, formuesskatt til kommune og stat, og medlemsavgift til folketrygden. Disse skattene omfatter om lag 40 pst. av alle skatter og avgifter. Resten gjelder store beløp i petroleumsskatt, annen selskapsskatt, merverdiavgift, arbeidsgiveravgift, særavgifter mv. Dette reiser flere spørsmål rundt avgrensinger for informasjonsgrunnlaget, og det blir fort uoversiktlig og komplisert. En rekke skjønnsmessige avgrensninger vil være nødvendig og må vurderes nærmere.
Det må også tas i betraktning at prosessene med å utarbeide skatteoppgjør er kompliserte og tidkrevende. Innføringen av nye elementer vil komplisere disse ytterligere og kan skape økt tidspress. Det må derfor vurderes nærmere om slik informasjon til skattyterne mest hensiktsmessig bør inngå i skatteoppgjøret, eller om det heller bør formidles gjennom andre kanaler.
Det er med andre ord flere forhold som må vurderes nærmere før jeg kan ta endelig stilling til representantenes forslag. Jeg anbefaler at Stortinget stiller seg positiv til ideen om informasjonstiltak om bruken av skattepengene, men ikke ennå tar standpunkt til iverksetting av noe konkret opplegg. I stedet bør Finansdepartementet i samarbeid med Skattedirektoratet først vurdere ulike praktiske løsninger, som Stortinget så orienteres om.