Vedlegg
Komiteen har i brev av 28.03.2012 bedt meg om departementets vurdering av Dokument 8:80 S (2011-2012) Representantforslag om å styrke korpsbevegelsen i Norge. Den anførte bakgrunnen for forslagene er at skolekorpsene sliter med medlemsnedgang, og at det er på tide å gi et løft for korpsene foran grunnlovsjubileet i 2014.
Representantforslag I lyder:
”Stortinget ber regjeringen, senest i statsbudsjettet for 2013, [legge] frem forslag til en strategi for å styrke norsk korpsbevegelse.”
Til dette er å bemerke:
Satsing på korps inngår sammen med satsing på kor i Kulturløftet II under punkt 6, Satsing på norsk musikk i alle sjangre. Korpsbevegelsen omfattes videre av punkt 3, Gi frivilligheten et løft.
Regjeringen har de siste årene bidratt til å bygge opp under korpsbevegelsen gjennom en ny ordning med tilskudd til instrumentkjøp og innføring av en ordning med momskompensasjon for frivillige organisasjoner. Det frivillige kulturlivet skal videre styrkes gjennom forutsigbare rammebetingelser gjennom Norsk Tipping og grasrotandelen.
Disse nye statlige ordningene har medført at den statlige støtten til korpsbevegelsen er økt betydelig i så vel relative som absolutte tall:
Til lagene i NMF | 2005 | 2009 | 2010 | 2011 |
Instrumentfond | 0 | 9 500 000 | 9 500 000 | 9 750 000 |
Frifond tilskudd | 14 920 200 | 10 735 607 | 10 212 818 | 9 634 140 |
Grasrot-midler | 0 | 13 323 529 | 15 615 796 | 16 596 035 |
Mva-kompensasjon* | 0 | 1 902 104 | 13 254 434 | 18 912 870 |
Til lagene | 14 920 200 | 35 461 240 | 48 583 048 | 54 893 045 |
* Tallene for mva-kompensasjon er her inkludert kompensasjon også til NMF sentralt.
Dersom det er riktig at den relative støtten fra det offentlige totalt sett går ned, må det i så fall skyldes at kommunene og eventuelt andre offentlige aktører har redusert sine tilskudd til korpsbevegelsen.
Kulturdepartementet vil vurdere nivået på de statlige støtteordningene til korps på vanlig måte, i forbindelse med de ordinære budsjettprosessene. Korpsbevegelsens utfordringer er imidlertid sammensatte, og jeg tror ikke statlige midler alene er tilstrekkelig for å opprettholde medlemstall og styrke korpsene frem mot grunnlovsjubileet i 2014. Nedgangen i antall skolekorps er et lokalt problem for den enkelte skole, kulturskole og kommune, og disse må også kjenne sitt ansvar.
Jeg tror ikke en strategi fremmet av regjeringen i budsjettforslaget for 2013 er en løsning på korpsbevegelsens utfordringer. Snarere bør korpsbevegelsen selv utforme en slik strategi, i dialog med relevante aktører lokalt og regionalt.
Representantforslag II lyder:
”Stortinget ber regjeringen søke plass for skolekorpsbevegelsen på UNESCOs verdensarvliste over immateriell kulturarv.”
Til dette er å bemerke:
Norge har ratifisert Unesco-konvensjonen om vern av immateriell kulturarv. Vi er nå i en fase hvor konvensjonen skal implementeres / gjøres gjeldende i Norge. En viktig del av dette er at vi skal ha oversikt over den immaterielle kulturarven i vårt land og vurdere hva som har behov for vern.
Konvensjonen oppretter ulike lister over immateriell kulturarv, en såkalt representativ liste (tilsvarer verdensarvlisten), en liste for ”best practise” og en liste over kulturuttrykk hvor det er akutt behov for tiltak. Norge kan melde inn kulturuttrykk til disse Unesco-listene. Det er viktig at dette gjøres på en ryddig måte og fungerer likt for alle. Norsk kulturråd har derfor i 2012 fått i oppdrag å utarbeide prosedyrer for hvordan dette skal skje. Når disse prosedyrene er på plass, vil vi kunne vurdere hva det er aktuelt å melde inn fra Norge. Da vil korps kunne vurderes på linje med andre uttrykk.