Sammendrag
Forslagsstillerne viser til at korpsbevegelsen har store utfordringer. Skolekorpsene sliter med medlemsnedgang. Kostnadene øker, og den relative støtten fra det offentlige går ifølge forslagsstillerne ned. Forslagsstillerne mener det må sikres at Norge også i fremtiden har en bred og aktiv korpsbevegelse. Ikke minst i lys av at man står foran grunnlovsjubileet i 2014, er det på tide å gi et løft for korpsene.
Forslagsstillerne understreker at det er nødvendig å øke støtteordningen til innkjøp av musikkinstrumenter betydelig.
Forslagsstillerne viser til at musikklokaler bør, på linje med idrettsanlegg, sikres prioritet og kvalitet i offentlige planer og budsjetter. Det er viktig at det offentlige bidrar til at det bygges bedre musikklokaler, blant annet ved hjelp av den kunnskap en har gjennom Norsk musikkråds akustikkprosjekt.
Forslagsstillerne viser videre til at mange korps har trang økonomi. Forslagsstillerne mener det er helt urimelig at nødvendige innkjøp, slik som for eksempel uniformer og instrumenter, pålegges moms. Inntil en fritaksmodell er på plass, må momskompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner økes.
Forslagsstillerne mener at tilgang på dirigenter og dirigentenes kompetanse er viktige vilkår for videre utvikling av korpsbevegelsen, og viser i denne sammenheng til behandlingen av Kristelig Folkepartis forslag om profesjonalisering og utvikling av kor- og vokalmusikken i Norge, jf. Innst. 135 S (2011–2012).
Forslagsstillerne understreker at den norske skolekorpstradisjonen er unik på verdensbasis, og er en viktig del av vår nasjonale kulturarv. Norge bør derfor søke å få den norske korpstradisjonen etablert på UNESCOs liste over immateriell kulturarv.
Forslagsstillerne fremmer følgende forslag:
«I
Stortinget ber regjeringen, senest i statsbudsjettet for 2013, legge frem forslag til en strategi for å styrke norsk korpsbevegelse.
II
Stortinget ber regjeringen søke plass for skolekorpsbevegelsen på UNESCOs verdensarvliste over immateriell kulturarv.»