Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Tor Bremer, Svein Gjelseth, Stine Renate Håheim, Hadia Tajik, Truls
Wickholm og lederen Marianne Aasen, fra Fremskrittspartiet, Mette Hanekamhaug,
Tord Lien og Bente Thorsen, fra Høyre, Elisabeth Aspaker, Svein
Harberg og Eivind Nævdal-Bolstad, fra Sosialistisk Venstreparti, Heidi
Sørensen, fra Senterpartiet, Anne Tingelstad Wøien, fra Kristelig Folkeparti,
Dagrun Eriksen, og fra Venstre, Trine Skei Grande, viser
til at de lovendringsforslag som fremmes i proposisjonen, er en
konsekvens av de endringer i Grunnloven som følger av den politiske
avtalen mellom de politiske partiene på Stortinget, inngått 10. april
2008 og kalt «kirkeforliket». Komiteen viser videre
til Innst. S. nr. 287 (2007–2008), jf. St.meld. nr. 17 (2007–2008) Om
staten og Den norske kirke, der denne avtalen ligger til grunn for
innstillingen.
Komiteen viser til at det i avtalen
heter:
«Avtalepartene er enige om at det igangsettes en prosess
hvor partenes felles mål er at utnevning av biskoper og proster
overføres fra kirkelig statsråd til kirkelig organ som kirkemøte
eller bispedømmeråd.
I samarbeid med Den norske kirke
skal det gjennomføres en demokratireform, slik også kirken har tatt
til orde for, slik at kirkens organer får en sterkere demokratisk
legitimitet og forankring hos kirkemedlemmene. Reformen gjennomføres med
utgangspunkt i Bakkevig-utvalgets innstilling. Reformen skal inneholde
etablering av reelle valgmuligheter, økt bruk av direktevalg og kirkevalg
samtidig med offentlige valg. Det bør gjennomføres forsøk med ulike
ordninger som evalueres i samarbeid med kirkens organer, før Stortinget
vedtar endelig ordning for valg til Kirkemøtet og bispedømmeråd.
Det legges til grunn at en tilfredsstillende demokratireform ut fra
ovennevnte forhold er gjennomført i Den norske kirke i løpet av
2011.»
Komiteen viser videre til at
de forslag til endringer i Grunnloven §§ 2, 4, 12, 16, 21, 22 og 27
som framgår av den politiske avtalen, ble fremmet 30. september
2008 av representanter for alle de politiske partiene på Stortinget.
Komiteen viser videre til at
kirkeforliket forutsatte at det skulle gjøres endringer i gravferdsloven
med sikte på å bedre ivareta behovene til religiøse og livssynsmessige
minoriteter i forbindelse med gravferd. Forslag om dette ble framsatt
i Prop. 81 L (2010–2011), jf. Innst. 393 L (2010–2011), og vedtatt
i juni 2011, jf. Lovvedtak 59 (2010–2011). Disse lovendringene trådte i
kraft 1. januar 2012.
Komiteen viser til at grunnlovsendringene
som følger av kirkeforliket har som intensjon å klargjøre Den norske
kirkes frie stilling som trossamfunn. Dette innebærer at den religiøse virksomheten
i Kirken ikke lenger vil være statens oppgave. Det er imidlertid
statens oppgave å understøtte Kirken som trossamfunn, og å understøtte
andre tros- og livssynssamfunn på lik linje. Komiteen slutter
seg til forståelsen av at endringene representerer et nytt grunnlag
for utvikling av Den norske kirke som selvstendig trossamfunn. Komiteen vil
samtidig understreke viktigheten av å etablere sikkerhet for at endringene
bidrar til å bevare Den norske kirkes mål om å være en åpen, inkluderende
og demokratisk folkekirke.
Komiteen merker seg
at deltagelsen ved valg til menighetsråd har hatt en markant økning
fra en historisk deltagelse på 3–4 pst. til dagens deltagelse på
omkring 13,5 pst. Det er også et stort fremskritt at det er etablert
en ordning for valg til bispedømmeråd med en oppslutning på 10,6
pst. Komiteen mener det ligger til rette for at denne positive
utviklingen kan fortsette, men dette forutsetter at Kirken lykkes
i det videre utviklingsarbeidet omkring valgene. Komiteen viser
til at evalueringen av kirkevalget i 2011 peker på antall forkastede
stemmer ved valg til bispedømmeråd som en stor utfordring. Også
utford-ringer omkring utarbeidelse av lister til begge valgene som
gir reelle valgmuligheter, like muligheter for kandidatene og ordning
for å etablere listene, må løses bedre enn i dag. Komiteen mener likevel
at demokratireformen så langt er tilfredsstillende fulgt opp av
Kirken.
Komiteen vil anerkjenne det arbeidet
Den norske kirke gjør for å finne nye valgordninger og at Kirken
selv klart uttrykker et ønske om å finne frem til velfungerende
demokratiske løsninger både når det gjelder valg og når det gjelder avgjørelser
som skal tas i de kirkelige organer. Komiteen mener
det er viktig at Kirkens medlemmer oppfatter at det i større grad
enn tidligere etableres ordninger som gir reelle valgmuligheter
ved valg til de kirkelige organer. Det er også viktig at Kirken
oppfattes som en åpen organisasjon som gir medlemmene anledning
til å uttrykke sine meninger gjennom demokratiske prosesser overfor
de styrende organer. Komiteen vil peke på at valgdeltagelse
ikke er et punkt kirkeforliket har satt som kriterium for gjennomføring
av reformen.
Komiteen ser det som utfordrende
for Stortinget å ta stilling til fremtidig valgordning for Den norske
kirke nå. Den norske kirke har varslet at den vil utarbeide nye
forslag til løsninger på de utfordringer som er påpekt, og komiteen ser
det som avgjørende at Kirken får mulighet til å komme med forslag
til ny valgordning. Komiteen ber om at regjeringen
utarbeider forslag til endringer i loven som legges frem for Stortinget. Komiteen ber
videre om at regjeringen holder tett kontakt med kirkelige organer
og forlikspartnerne i dette arbeidet for å komme frem til den valgordning
som skal legges til grunn for fremtidige valg, jf. Innst. 233 S
(2011–2012) fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om de grunnlovsendringer
som ligger til grunn for denne saken. Komiteen foreslår
på bakgrunn av dette:
«Stortinget ber regjeringen, på bakgrunn av
Den norske kirkes behandling av forslag til valgordning, komme tilbake
til Stortinget med egen sak om ny valgordning for Den norske kirke
i løpet av våren 2013.»
Komiteen merker seg
at forslagene omkring tilsettingsmyndighet er helt i tråd med Kirkemøtets
egne anbefalinger, og mener en gjennom dette får en helhetlig og
god ordning for tilsettinger i Kirken som trossamfunn.
Komiteen slutter seg til forslaget
om at tilsettingsmyndighet for biskoper legges til Kirkerådet, og
at regler for slik tilsetting skal fastsettes av Kirkemøtet. Videre
støttes forslaget om at tilsettingsmyndighet for proster legges
til bispedømmerådet.
En konsekvens av Kirkens frie stilling som trossamfunn
er at «kirkelig statsråd» oppheves i grunnloven. En konsekvens av
dette er da at kravet til medlemskap i Den norske kirke for statsråden
med ansvar for kirkesaker, fjernes. Komiteen vil
derfor understreke viktigheten av det nye forslaget i kirkeloven
§ 38 nytt fjerde ledd som påpeker at det i tvister omkring ansettelsesforhold
der Kirkens lære kan være et moment, skal påses at de teologiske
spørsmålene skal avgjøres av vedkommende biskop, det ansvarlige
kirkelige organ, og om nødvendig av Lærenemnda.
Komiteen viser til
de endringer som foreslås gjort i Grunnloven §§ 2, 4, 12, 16, 21,
22 og 27 som følge av forslagene i kirkeforliket, og som er behandlet
og anbefalt av kontroll- og konstitusjonskomiteen i Innst. 233 S
(2011–2012). Komiteen viser til forestående vedtak
i Stortinget om disse grunnlovsendringene.
Komiteen viser videre til de
foreslåtte endringer i gravferdsloven og kirkeloven og anser disse som
nødvendige og riktige i oppfølgingen av kirkeforliket. Lovendringene
ivaretar den endring i statskirkeordningen som nå gjennomføres,
og legger til rette for det økte selvstyre Den norske kirke nå skal
ha som trossamfunn. Komiteen ser imidlertid ikke
bort fra at det kan bli behov for ytterligere endringer i lovverket
i en videre tilpasning av demokratiprosessen i Den norske kirke.