Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Else-May Botten, Lillian Hansen, Arne L. Haugen, Ingrid Heggø og lederen Terje Aasland, fra Fremskrittspartiet, Per Roar Bredvold, Harald T. Nesvik og Torgeir Trældal, fra Høyre, Frank Bakke-Jensen, Svein Flåtten og Elisabeth Røbekk Nørve, fra Sosialistisk Venstreparti, Alf Egil Holmelid, fra Senterpartiet, Irene Lange Nordahl, og fra Kristelig Folkeparti, Rigmor Andersen Eide, viser til representantforslag, Dokument 8:78 S (2011–2012) fra Ola Elvestuen om en kapitalreform for økt innovasjon og entreprenørskap.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at langsiktige og forutsigbare rammevilkår samt trygg økonomisk styring er dei viktigaste bærebjelkane for å skape og oppretthalde arbeidsplassar.

Fleirtalet viser til at regjeringa er opptatt av å stimulere til entreprenørskap og framvekst av vekstbedrifter, noko som er viktig for å sikre framtidig verdiskaping og velferd. Fleirtalet viser til at regjeringa sin politikk gir gode resultat, og at det er skapt over 300 000 nye arbeidsplassar sidan 2005, der 2/3 av desse arbeidsplassane er komne i privat sektor.

Fleirtalet merkar seg at forslagsstillaren er bekymra for tilgangen på kapital til gründerbedrifter og viser til at regjeringa har varsla nye såkornfond. Fleirtalet viser vidare til at Innovasjon Norge og SIVA er regjeringas viktigaste bedriftsretta verkemiddel, og at regjeringa vil legge fram ei stortingsmelding om Innovasjon Norge og SIVA våren 2012.

Fleirtalet ber om at framlegget ikkje vert vedteke.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti er enige med forslagsstilleren i at det er bekymringsfullt at antallet gasellebedrifter og vekstbedrifter er mer enn halvert fra de siste 3–4 årene, selv om finanskrisen fra 2008 og utover gir noe av forklaringen på utviklingen.

Disse medlemmer vil understreke at Norge tradisjonelt har hatt mange gründerbedrifter og ny-etableringer og mange personer som har deltatt i oppstartsvirksomhet, og det er derfor grunn til å se nærmere på rammebetingelsene for gründerbedrifter, nyetableringer og situasjonen for SMB-bedrifter når internasjonale undersøkelser nå viser at denne positive trenden er i ferd med å snu.

Disse medlemmer viser til at mangel på kapital utvilsomt kan være et av hindrene for ny-etab-leringer slik forslagsstilleren viser til, men disse medlemmer mener at problemet med et redusert antall nyetableringer, vekstbedrifter og gründerbedrifter også har en rekke andre årsaker enn mangel på kapital.

Disse medlemmer mener at et redusert skatte- og avgiftsnivå har betydning for igangsetting av virksomheter og ikke minst for å kunne drive disse videre etter en vellykket etablering. Skatteordninger for risikospredning slik at ansatte kan ha et medeierskap uten at det blir skatt på verdistigninger, er eksempelvis sentralt i en oppstartfase. Mindre forskjellsbehandling mellom enkeltpersonforetak, som mange gründere etablerer, og mellom aksjeselskap, vil også redusere belastningen for personer som satser på å skape først sin egen, dernest andres arbeidsplasser.

Disse medlemmer viser videre til at forenkling og avbyråkratisering av prosesser rundt bedriftsetableringer vil kunne gjøre inngangsbarrierene lavere med hensyn å etablere sin egen virksomhet.

Disse medlemmer viser videre til den ubyråkratiske Skattefunn-ordningen som gjør at også virksomheter uten inntekter kan oppnå statlig støtte via skattesystemet til sine forsknings- og utviklingsprosesser. En samlet opposisjon har over lengre tid foreslått grensene for Skattefunn-ordningen utvidet, ikke minst gjelder dette støtten til ulønnet egeninnsats i forskning og utvikling i virksomheten.

Disse medlemmer viser også til de landsdekkende såkornfondene som har vært en kapitalkilde for de gode ideer uten tilstrekkelig kapitaltilgang. Kapitalen i fondene er nå nær uttømt, og det har i lang tid vært bekymring for fondenes evne til å støtte nyinvesteringer, uten at regjeringen synes å dele en slik bekymring.

Disse medlemmer mener også at reglene for offentlige innkjøp er viktige for nyetableringer, disse medlemmer viser til regjeringens gjennomføring av EUs håndhevelsesdirektiv hvor KOFA, klageorganet for offentlige anskaffelser, ble vingeklippet og det ble innført en ordning som innfører svært tunge prosesser for mindre virksomheter som vil klage på den offentlige håndteringen ved anbudskonkurranser.

Disse medlemmer viser også til at et næringsvennlig lokalmiljø er viktig for gründere og nyetableringer, og at det er viktig på sikt å redusere statlig byråkrati og skjønnsutøvelse som hindrer næringsetableringer.

Disse medlemmer er enig i at økt tilgang på både egen og fremmed kapital gjennom flere kanaler er en viktig faktor i næringsetablering, men mener at det foreliggende forslag må sees i en større sammenheng og med vurdering av flere virkemidler enn bare en økt tilgang til offentlig og privat kapital.

Disse medlemmer konstaterer at regjeringen i Meld. St. 22 (2011–2012) omsider varsler at den vil legge frem forslag om nye landsdekkende såkornfond i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2012. Disse medlemmer viser til at såkornfondene også må notifiseres til ESA, en prosess som tar ytterligere tid, noe som viser at kritikken mot regjeringen for treghet i etableringen av nye fond har vært svært berettiget.

Disse medlemmer viser også til at stortingsmeldingen om Innovasjon Norge og SIVA SF som nettopp er lagt frem, inneholder flere elementer som gjør det naturlig ytterligere å drøfte betingelsene for økt innovasjon og entreprenørskap sett i sammenheng med representantforslag Dokument 8:78 S (2011–2012).

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti foreslår på denne bakgrunn at

«Dokument 8:78 S (2011–2012) – representantforslag fra stortingsrepresentant Ola Elvestuen om en kapitalreform for økt innovasjon og entreprenørskap – vedlegges protokollen.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil bemerke at støtte- og tilskuddsordninger gjennom for eksempel Innovasjon Norge, må være landsdekkende samt basere seg på objektive kriterier for tildeling, hvor det er den gode ideen som vil utløse støtte- eller tilskuddsmidler. Tidligere kriterier basert på kjønn, type produkt eller hvor man bor i landet, må ikke tillegges betydning.

Disse medlemmer vil bemerke viktigheten av at en får et så smidig, effektivt og enkelt virkemiddelsystem som mulig. Det må også vurderes når støtten skal kunne gis, over hvor lang tid og når eventuell tilbakebetaling skal skje.

Disse medlemmer mener også at kriteriene for å få hjelp skal nøye vurderes, slik at man ikke hjelper en del av en type næring fremfor resten av næringen, det vil si at man ikke forfordeler noen.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen snarest, og senest i forbindelse med fremleggingen av statsbudsjettet for 2013, fremme forslag om en kapitalreform som sikrer økt tilgang på såkorn- og oppstartskapital for alle gründere, etablering av en «gründerbørs» og økt tilgang til venturekapital målrettet for innovative ideer og prosjekter med et stort verdiskapende potensial.»