Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

2. Merknader frå komiteen

Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Masud Gharahkhani, Hilde Magnusson, Ingalill Olsen, Eirik Sivertsen og Karin Yrvin, frå Fram-stegs-partiet, Gjermund Hagesæter, Morten Ørsal Johansen og Åge Starheim, frå Høgre, Trond Helleland og Michael Tetzschner, frå Sosialistisk Venstreparti, leiaren Aksel Hagen, frå Senterpartiet, Heidi Greni, og frå Kristeleg Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold, viser til proposisjonen der det foreslås å lovfeste en samkommunemodell og det fremmes enkelte andre lovforslag.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, retter to åpenbare feil i forslaget til lovvedtak. Under romertall I i forslaget til lovvedtak har departementet foreslått en ny § 39 nr. 2 i kommuneloven. I den sammenheng står det i lovvedtaket at «Nove-rande § 32 nr. 2 blir ny nr. 3.» Flertallet viser til at det her åpenbart skulle vært vist til § 39, ikke til § 32. Flertallet foreslår derfor at setningen blir erstattet med følgende setning: «Noverande § 39 nr. 2 blir ny nr. 3.». Under romertall V i forslaget til lovvedtak i proposisjonen foreslås det at lov 26. juni 1992 nr. 86 om tvangsfullbyrdelse § 1-2 andre ledd skal endres, ved at en tar inn ordet «samkommune». Flertallet mener at overskriften til samme paragraf også bør endres ved at en tar inn ordet «samkommuner», og foreslår derfor at romertall V i forslaget til lovvedtak skal lyde:

«V

I lov 26. juni 1992 nr. 86 om tvangsfullbyrdelse skal desse endringane gjerast:

Overskrifta til § 1-2 andre ledd skal lyde:

§ 1-2. Krav mot staten, fylkeskommuner, kommuner, samkommuner, interkommunale selskaper, regionale helseforetak og helseforetak

§ 1-2 andre ledd skal lyde:

Pengekrav mot en kommune, fylkeskommune, samkommune, et interkommunalt selskap, regionalt helseforetak eller helseforetak kan ikke tvangsfullbyrdes etter kapittel 7, jf. kommuneloven § 55, lov om interkommunale selskaper § 23 og helseforetaksloven § 5.»

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, støtter regjeringens forslag om lovfesting av samkommunemodellen. Dette vil gi kommunene en ny modell for interkommunalt samarbeid på lik linje med andre lovfestede interkommunale samarbeidsmodeller. Dette flertallet noterer seg at som for andre interkommunale samarbeidsmodeller vil samkommunen få oppgavene, myndigheten og finansieringen fra deltakerkommunene, og må drive virksomheten sin innenfor de rammene som deltakerkommunene har gitt. Samkommunen kan legges ned av deltakerkommunene når de finner det formålstjenlig. Dette flertallet noterer seg at den enkelte deltakerkommune står fritt til å trekke seg når kommunen ønsker det. Dette flertallet anser derfor at samkommunemodellen har de samme grunntrekkene som annet interkommunalt samarbeid. Dette flertallet viser til at samkommunemodellen, sammenlignet med vertskommunemodellen, er tilpasset samarbeid på et bredere og mer sektorovergripende oppgavefelt.

Dette flertallet noterer seg at kommunene står overfor kompetanseutfordringer på mange ulike tjenesteområder. Ikke minst vil samhandlingsreformen føre til utstrakt interkommunalt samarbeid om lovpålagte oppgaver som kan innebære offentlig myndighetsutøvelse. I dag er det bare vertskommunemodellen som kan benyttes ved samarbeid om oppgaver som innebærer myndighetsutøvelse. Dette flertallet er av den oppfatning at samkommunemodellen vil ta vare på behovet for en lovfestet interkommunal modell for samarbeid på en rekke individrettede tjenesteområder.

Dette flertallet viser til at samkommunen får et felles overordnet styringsorgan (samkommunestyret), valgt av og blant kommunestyrene i deltakerkommunene.

Medlemene i komiteen frå Fram-stegspartiet og Høgre kan ikkje sjå at oppretting av eit nytt forvaltningsnivå, mellom kommune og fylkeskommune, er rett veg å gå. Desse medlemene viser også til dei demokratiske utfordringane som oppstår fordi samkommunestyret ikkje skal vere direkte vald, men indirekte vald frå deltakarkommunane. Desse medlemene merkar seg at i motsetning til ved kommunesamanslåing vil ikkje ein samkommune få reduserte statlege overføringar.

Desse medlemene er av den oppfatning at samkommunemodellen er eit svært dårleg forslag som desse medlemene derfor vil stemme mot. Desse medlemene vil derimot oppmode dei kommunar som har planar om å danne samkommune til heller å setje i gang ein prosess med å slå seg saman. Desse medlemene vil arbeide for at kommunar som slår seg saman blir kompensert fullt ut for reduserte framtidige inntekter. Desse medlemene understrekar at kommunesamanslåingar, i motsetning til oppretting av samkommunar, vil kunne frigjere administrative ressursar som kan nyttast til innbyggjarane sitt beste.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener de senere års økte behov for samkommuner må sees på som signal om økt behov for en gjennomtenkning og ny vurdering av hensiktsmessigheten av dagens norske kommunestruktur. Dette medlem peker på at samkommunemodellen kan ha den effekt at kommuner som egentlig hadde tjent på å slå seg sammen, heller velger å etablere en samkommune, noe som er mer ressurskrevende og mindre effektivt. Dette medlem mener at frivillighet må legges til grunn for kommunesammenslåinger. Dette medlem etterlyser flere virkemidler som gjør det mulig, for kommuner som ønsker det, å slå seg sammen.

Dette medlem understreker viktigheten av at kommuner og regioner samarbeider om det som er nyttig å løse i fellesskap. Dette medlem mener det derfor er viktig å styrke det interkommunale samarbeidet. På flere områder kan interkommunalt samarbeid medføre både bedre tjenester, mer robuste og interessante fagmiljøer og mer effektiv ressursbruk.

Dette medlem merker seg at mange kommuner har utfordringer med å skaffe nok kapasitet og god nok kompetanse for å sørge for et tilfredsstillende tjenestetilbud, og at deltakelse i en samkommune vil kunne gi flere kommuner et bedret tjenestetilbud. Dette medlem mener også at samkommunemodellen kan være et nødvendig verktøy for å utføre noen av de lovpålagte oppgavene som ble overført til kommunen i forbindelse med samhandlingsreformen. Dette medlem støtter derfor regjeringens forslag om å lovfeste en ny modell for interkommunalt samarbeid i form av en samkommune.

Når det gjeld dei øvrige lovforslaga i proposisjonen, sluttar komiteen seg til desse.