1. Sammendrag
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet legger med dette fram forslag til endringer i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) kapittel 14 om ytelser ved fødsel og adopsjon. Endringene gjelder fordeling av foreldrepengeperioden mellom mor og far. Forslaget innebærer at det innføres en mødrekvote av samme varighet som fedrekvoten (tolv uker). Dermed får mor og far rett til en like stor del av perioden etter fødsel. Den resterende del av perioden bestemmer foreldrene selv hvordan de vil fordele. Proposisjonen inneholder de nødvendige lovendringene for gjennomføring av en tredelt foreldrepengeordning.
En tydeligere tredeling av foreldrepengeperioden er prinsipielt viktig fordi den vil signalisere at fellesdelen av foreldrepengeperioden tilhører begge foreld-re. De må aktivt ta stilling til hvordan fellesdelen skal fordeles. I tillegg gjøres ordningen mer likestilt ved at mor og far får øremerket like mange uker av perioden etter fødsel. Av hensyn til fleksibiliteten i ordningen er det også et viktig poeng at den valgfrie fellesdelen er lang.
Juridisk sett innebærer tredeling at det innføres en mødrekvote som er like lang som dagens fedrekvote. Mor får altså rett til å ta ut tolv uker etter fødsel. Hun får også plikt til å ta ut tolv uker i den forstand at ukene faller bort dersom hun ikke benytter seg av dem.
Det skal fortsatt være aktivitetskrav når far tar ut foreldrepenger som ikke er fedrekvote. Det skal ikke være aktivitetskrav i fedrekvoten og det vil heller ikke være aktivitetskrav til far når mor tar ut foreldrepenger.
Departementet understreker at innføring av mødrekvote og tredeling av perioden kun vil være aktuelt der begge foreldre har opptjent rett til foreldre-penger. Hvis bare far har opptjent rett til foreldrepenger, er det ingen fedrekvote. På samme måte vil det ikke være noen mødrekvote hvis bare mor har opptjent rett til foreldrepenger. Hvis bare mor har opptjent rett, kan hun, som i dag, ta ut hele perioden. Hvis mor ikke har opptjent rett til foreldrepenger, får hun heller ingen mødrekvote; hun får engangsstønad som i dag.
Det er et mål for regjeringen at fedre skal ta en større del av foreldrepengeperioden. Fortsatt blir imidlertid 82 prosent av foreldrepengedagene tatt ut av mødre. Økt deltakelse i barneomsorgen blant fedre er en betingelse for økt yrkesaktivitet blant mødre og for et mer likestilt foreldreskap. Tiltak for å øke fedres foreldrepengeuttak er et bidrag til å styrke kvinners posisjon i arbeidslivet.
Når begge foreldre har opptjent rett til foreldrepenger, er tre uker før fødselen og de første seks ukene etter fødselen forbeholdt mor. Fedrekvoten på tolv uker er forbeholdt far. Resten av perioden (26 eller 36 uker avhengig av valgt dekningsgrad) kan foreldrene dele mellom seg som de ønsker.
En tredeling av foreldrepengeperioden vil tydeliggjøre at permisjonen tilhører begge foreldrene og kan deles mellom dem. I dag er det en fedrekvote, men ikke noen tilsvarende mødrekvote. Det er derfor en vanlig oppfatning at far skal ha fedrekvoten og at resten av perioden er mors. Dette er en utilsiktet og uheldig virkning som ikke legger til rette for jevnere fordeling av permisjonen mellom foreldrene. Med en mødrekvote og en fedrekvote blir det klarere at den resterende del av perioden er til valgfri fordeling.
Likelønnskommisjonen foreslo å dele foreldrepengeperioden i tre like deler med en tredjedel til mor, en tredjedel til far og en tredjedel til valgfri fordeling. Flere høringsinstanser mente dette ville gripe for mye inn i familiens valgfrihet. Regjeringens forslag til tredeling innebærer ikke at perioden deles i tre like store deler. Foreldrenes kvoter er på tolv uker, mens den valgfrie delen er 20 uker eller 30 uker, avhengig av valgt dekningsgrad. Slik ivaretas hensynet til familienes fleksibilitet.
Vår gode foreldrepengeordning har hatt stor betydning for omfanget av amming i Norge, noe det må arbeides for å opprettholde. Den tredelte ordning som foreslås i denne proposisjonen, er innrettet slik at helsemyndighetenes anbefalinger om amming fortsatt kan følges.
Mor er sikret permisjon de første seks ukene etter fødselen. Fars kvote er på tolv uker. Far er altså sikret dobbelt så mange uker sammen med barnet som mor er. Mor tar i de aller fleste tilfeller ut mer av foreldrepengeperioden enn far. Departementet ser det likevel som ønskelig at regelverket likestiller mor og far på dette punktet og at hver av dem får reservert det samme antall uker sammen med barnet.
Tredeling av foreldrepermisjonen innebærer at det innføres en mødrekvote tilsvarende fedrekvoten. Ved en tydeligere tredeling av perioden er det sentralt at mors og fars kvoter skal være like lange. Departementet foreslår derfor at mødrekvoten skal være av samme varighet som fedrekvoten: Tolv uker.
En mødrekvote innebærer at alle mødre må ta ut minst tolv uker permisjon etter fødselen. Ellers faller ukene bort. Innføring av mødrekvote og en ny tredelt ordning har en viktig prinsipiell og signalmessig betydning ved at hver av foreldrene får øremerket rett til like mange uker sammen med barnet og at det blir tydeligere at foreldrene har like stor rett til den felles delen av permisjonen.
De første seks ukene etter fødsel er også i dag forbeholdt mor av helsemessige grunner. Departementet foreslår at de første seks ukene inngår i mors kvote.
Mor må starte sitt uttak av foreldrepenger senest tre uker før termin. Departementet mener at disse ukene ikke skal inngå som en del av mors kvote.
Hovedregelen er at foreldrenes samtidige uttak av foreldrepenger ikke kan overstige 100 prosent av valgt sats, se § 14-10 sjette ledd.
I en tredelt ordning må reglene være mest mulig like for mor og far. I lovforslaget er det derfor tilsvarende åpnet for samtidig uttak av mødrekvoten og graderte foreldrepenger for far. Når mor tar ut mødrekvoten, vil altså far kunne ta ut graderte foreldrepenger på opptil 50 prosent av valgt sats, på samme måte som mor i dag kan ta ut graderte foreldrepenger på opptil 50 prosent av valgt sats når far tar ut fedrekvoten.
Den samlede stønadsperioden for foreldrepenger er 47 uker med full sats eller 57 uker med redusert sats (80 prosent av beregningsgrunnlaget). Fedrekvoten er tolv uker uansett hvilken dekningsgrad foreld-rene har valgt. Mødrekvoten bør være like lang som fedrekvoten.
Departementet er kommet til at mødre- og fedrekvoten bør være tolv uker både i 80 prosent- og i 100 prosent-alternativet. Departementet understreker at foreldrene, som i dag, må velge samme dekningsgrad.
Mor må av hensyn til barnet starte sitt uttak av foreldrepenger senest tre uker før fødselen. I praksis avtales permisjonsstart med utgangspunkt i forventet termindato. Dersom mor føder før termin, faller resten av de tre ukene bort.
Hvis mor føder etter termin, forbrukes stønadsperioden etter fødsel. Departementet mener det er viktig at begge foreldre har rett til like lang tid sammen med barnet. Det foreslås derfor en videreføring av dagens regler slik at det er perioden som er til fri fordeling mellom foreldrene som skal reduseres i slike tilfeller, og ikke en av kvotene.
Departementet foreslår at mor ikke skal kunne ta mødrekvoten før fødsel. Tredeling av perioden skal sikre mor og far rett til like lang tid sammen med barnet. Dette ville ikke oppnås hvis mor skulle gis anledning til å bruke deler av sin kvote før barnet blir født.
Når mor tar ut foreldrepenger, stilles det ingen krav til hva far gjør. Når far tar ut fedrekvoten, stilles det ingen krav til hva mor gjør. Foreldrene kan altså være hjemme samtidig under fedrekvoten. Hvis far skal ta ut mer enn fedrekvoten, stilles det krav til aktivitet hos mor.
Departementet mener det ville være problematisk å sette krav om aktivitet hos den andre av foreldrene for at en forelder skal kunne ta ut foreldrepenger i kvotene. De første seks ukene etter fødselen må mor ta permisjon. Disse ukene inngår i mors kvote. I disse ukene er det utelukket å sette aktivitetskrav til far som kunne hindre mors uttak av foreldrepenger. Også utover de første seks ukene ville aktivitetskrav for mange oppleves som urimelig. En del ønsker å tilbringe deler av permisjonen sammen og en slik regel ville bli for streng og gi familiene lite fleksibilitet. Ikke alle barn får plass i barnehage med en gang etter at foreldrepermisjonen er avsluttet. Noen må vente til neste barnehageår begynner i august. Det er heller ikke alle foreldre som ønsker at barnet skal begynne i barnehage like etter at foreldrepengeperioden er ferdig. Foreldrene må dermed ta ulønnet permisjon en periode. Dette er vanskelig å kombinere med et aktivitetskrav i kvotene. Ekstra urimelig blir aktivitetskrav i kvotene hvis en eller begge foreldrene ikke har en jobb å gå tilbake til etter permisjonen.
Departementet finner at dagens regelverk for fedrekvoten bør videreføres og foreslår at det ikke skal være aktivitetskrav i kvotene.
Hvis far skal ta ut foreldrepenger utover fedrekvoten, må mor gå ut i aktivitet. Aktivitetskravet til mor er begrunnet i at man ikke ønsker å gi far rett til foreldrepenger når mor likevel er hjemme og kan ta seg av barnet (dobbeltomsorgsprinsippet). Når mor tar ut foreldrepenger, er det ingen krav til hva far gjør. Foreldrene kan være hjemme samtidig under mors uttak av foreldrepenger.
I dag er det altså ulike regler for henholdsvis mors og fars uttak av foreldrepenger i den delen av perioden som er til fri fordeling mellom foreldrene.
For å oppnå formell likestilling i en tredelt modell kunne man vurdere å innføre aktivitetskrav til far når mor skal ta ut mer enn sin kvote. Dette ville være en innstramming av foreldrepengeordningen som kunne gi urimelig utslag. Hvis verken mor eller far har mulighet til å gå ut i aktivitet, for eksempel på grunn av arbeidsledighet, ville de blokkere hverandres uttak. Ingen av dem kunne da ta ut sin opptjente rett til foreldrepenger. Et slikt resultat er ikke ønskelig.
Departementet er kommet til at det er mest hensiktsmessig å beholde dagens regler med hensyn til aktivitetskrav i den delen som er til fri fordeling mellom foreldrene: Mor må oppfylle aktivitetskravet hvis far skal ta ut foreldrepenger. Det stilles ikke aktivitetskrav til far når mor tar ut foreldrepenger.
Departementet foreslår at det ikke gjøres endringer i gjeldende rett og at folketrygdloven § 14-5 beholdes som i dag. Ettersom det i slike tilfeller vil være fedrekvote adoptivforelderen har mulighet til å ta ut (og ikke mødrekvote), er det ikke behov for å endre ordlyden i bestemmelsen selv om det innføres en mødrekvote i foreldrepengeordningen.