Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jette F. Christensen, Martin Kolberg og Marit Nybakk, fra Fremskrittspartiet, Ulf Erik Knudsen, lederen Anders Anundsen, Terje Halleland, fra Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Kristelig Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold, og fra Venstre, Trine Skei Grande, har merket seg at målet med undersøkelsen har vært å vurdere i hvilken grad politiets arbeid med vinningskriminalitet er i samsvar med Stortingets forutsetninger om å forebygge bedre, reagere raskere og oppklare mer. Riksrevisjonen har belyst dette gjennom å se på utviklingen i politiets arbeid med vinningsforbrytelser i perioden 2006 til 2010. Mulige forklaringer til eventuell manglende måloppnåelse er vurdert. Riksrevisjonen har også sett på innbyggernes tilfredshet med politiets arbeid og Justis- og politidepartementets overordnede ansvar for å forebygge og bekjempe vinningskriminalitet.

Komiteen viser til at vinningskriminalitet i 2010 utgjorde 59 prosent av all anmeldt kriminalitet, og dette er samtidig de minst oppklarte lovbruddene, bare totalt 16,6 prosent i 2010. Komiteen vil peke på at dette er kriminalitet som i stor grad rammer vanlige folk. Etterforskning og oppklaring har derfor stor betydning for folks trygghetsfølelse, tillit til politiet og opplevelse av å bli tatt på alvor når en forbrytelse anmeldes.

Komiteen mener det er særlig urovekkende at så få boliginnbrudd oppklares. Oppklaringsprosenten her har ligget stabilt på vel 13 prosent i hele perioden 2006–2010. Dette er kriminalitet som innebærer vesentlig integritetskrenkelse og skaper utrygghet der tryggheten i utgangspunktet skulle være høyest.

Komiteen vil understreke at det er viktig at politiet har stor tillit i befolkningen. Politiets nasjonale innbyggerundersøkelser både fra 2008, 2009 og 2010 viste at over halvparten av befolkningen har et dårlig eller svært dårlig inntrykk av politiets etterforskningsinnsats av blant annet tyveri og innbrudd. Personer som har vært i kontakt med politiet etter å ha vært utsatt for en kriminell hendelse, har lavere tillit til politiet enn befolkningen generelt. Dette tyder på at mange blir møtt av politiet i slike situasjoner på måter som ikke er tillitsskapende. Komiteen mener dette er forhold det er viktig at departementet og Politidirektoratet griper fatt i, og det er viktig at det settes i verk tiltak som kan bygge opp tilliten til politiet.

Komiteen har merket seg at antall anmeldelser av vinningsforbrytelser for landet sett under ett har gått ned i undersøkelsesperioden, men har økt i enkelte politidistrikter. Justis- og politidepartementet og Politidirektoratet mener det reduserte antallet er et resultat av politiets arbeid. Komiteen deler imidlertid Riksrevisjonens vurderinger om at nedgangen også kan skyldes hvorvidt en forbrytelse anmeldes eller ikke.

Komiteen har med bekymring merket seg funnene i politiets nasjonale innbyggerundersøkelse fra 2010 om at den hyppigste årsaken til ikke å anmelde en vinningsforbrytelse, er liten tiltro til at politiet vil etterforske saken og at man derfor antar den vil bli henlagt. Dette gir signaler om at slike forhold også kan ha stor betydning for nedgangen i antall anmeldelser.

Komiteen viser til at Stortingets justiskomité har forutsatt at politi- og lensmannsetaten bør oppklare flere vinningsforbrytelser. Det forhold at oppklaringsprosenten stort sett har vært stabil i hele undersøkelsesperioden, viser at denne forutsetningen ikke er oppfylt.

Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen bl.a. trekker fram at lav oppklaringsprosent kan skyldes at bekjempelse av vinningskriminalitet i noen politidistrikter ikke er tilstrekkelig prioritert i ledelsen, at det ikke er dedikerte politiressurser til vinningskriminalitet i politidistriktene og at det er mang-lende analysekapasitet.

Komiteen vil peke på at enkelte politidistrikter har en høyere oppklaringsprosent enn andre. Dette ser ikke ut til å ha sammenheng med forskjeller i ressurser eller geografiske karakteristika. Det ser derimot ut til at egenskaper ved distriktenes arbeid med vinningskriminalitet påvirker oppklaringsprosenten. Distriktene har ofte arbeidet på bestemte måter, bl.a. ved å opprette egne dedikerte grupper eller enheter. Undersøkelsen viser ellers at viktige suksesskriterier er tydelig oppfølging fra ledelsen, gode etterretningsopplysninger, god analysekompetanse og god kvalitet i åstedsundersøkelsene. God etterforskningskompetanse er også viktig, samt at etterforskningen særlig retter seg mot kriminelle som står for en stor del av vinningsforbrytelsene.

Komiteen vil vise til at Politidirektoratet har et særlig ansvar for å sørge for at alle politidistriktene prioriterer satsing på etterforskning og oppklaring av vinningsforbrytelser.

Komiteen vil også trekke fram politiets forebyggende arbeid i samarbeid med nærmiljøene som viktig for å redusere omfanget av vinningskriminalitet og for å hindre ny tilgang til de kriminelle miljøene.

Komiteen vil vise til at justisministeren i sitt brev av 16. november 2011 til Riksrevisjonen peker på at vinningskriminaliteten de senere år har utviklet seg til å bli en del av internasjonal organisert kriminalitet, og at tilreisende mobile vinningskriminelle har gitt politiet nye og store utfordringer. Komiteen vil peke på at utvidelsen av Schengen-området, gjeldende fra 21. desember 2007, til også å omfatte Latvia, Litauen, Estland, Polen, Ungarn, Tsjekkia, Slovakia, Slovenia og Malta, har vært medvirkende til en slik utvikling.

Komiteen viser til at DNA på sikt vil kunne bidra til høyere oppklaringsprosent, og har merket seg at alle som gjennomfører bachelorutdanningen på Politihøgskolen fra og med våren 2012, vil være sertifisert for bevissikring av DNA, både når det gjelder søk, sikring, oppbevaring, anmodning og forsendelse. Komiteen vil understreke at det er viktig at allerede utdannet politi også får nødvendig opplæring i dette.

Komiteen vil videre vise til at dårlig fungerende datautstyr og for mange krav til registrering og statistikk på for mange felter, frarøver politiet mye tid som de heller burde ha brukt til målrettet etter-forskning. Komiteen vil understreke viktigheten av at politiet rår over velfungerende datautstyr og at kravene som stilles til registrering og statistikk samsvarer med nytteverdien når politiets ressursbruk til dette hensyntas.

Komiteen mener det er viktig at politidistriktene tar lærdom av andres positive erfaringer i arbeidet med å bekjempe vinningskriminalitet. Departementet og Politidirektoratet må legge til rette for en systematisk kompetanse- og erfaringsoverføring mellom distriktene, slik at god praksis blir synliggjort og benyttet i større grad.

Komiteen vil understreke at den er enig med Riksrevisjonen i at politiet må bedre oppklaringsprosenten for alle typer vinningsforbrytelser. Dette arbeidet må prioriteres av ledelsen i alle politidistrikter.