Vedlegg 2
Jeg viser til brev fra Arbeids- og sosialkomiteen 13. april d.å.
Forslaget i Prop. 72 L om endringer i folketrygdlovens reguleringsbestemmelser innebærer at reguleringen av folketrygdens grunnbeløp og pensjoner skal baseres på anslag for faktisk lønnsvekst to år bakover i tid.
For trygdeoppgjøret i 2012 innebærer lovforslaget at anslaget på forventet lønnsvekst i inneværende år vil bli justert både for
1) eventuelt avvik mellom forventet og faktisk lønnvekst siste år, det vil si 2011, og
2) eventuell endring i det avviket mellom forventet og faktisk lønnsvekst som ved trygdeoppgjøret i 2011 ble lagt til grunn for 2010 (det året som i 2012 ligger to år tilbake i tid).
Ved de årlige trygdeoppgjørene tar man utgangspunkt i regjeringens anslag for forventet lønnsvekst i reguleringsåret, slik det framkommer i Revidert nasjonalbudsjett (RNB). Deretter skal det justeres for eventuelt avvik mellom regjeringens anslag for forventet lønnsvekst i RNB foregående år og Det tekniske beregningsutvalgets (TBUs) anslag for faktisk lønnsvekst for dette året.
TBUs anslag for faktisk lønnvekst kan erfaringsvis endres etter at trygde-oppgjøret er gjennomført. Det oppstår dermed et avvik mellom TBUs foreløpige anslag som ble lagt til grunn ved trygdeoppgjøret og det som faktisk ble lønnsveksten. Dette vil da være et avvik som refererer seg to år tilbake i tid fra reguleringsåret. Det er dette avviket som det i henhold til lovforslaget skal korrigeres for.
Ved reguleringen av folketrygdens grunnbeløp og pensjoner skal man dermed legge følgende til grunn:
anslag for forventet lønnsvekst i reguleringsåret
avvik mellom forventet og faktisk lønnsvekst for ett år tilbake i tid
justert avvik mellom forventet og faktisk lønnvekst for to år tilbake i tid (differansen mellom TBUs foreløpige og endelige anslag for faktisk lønnsvekst to år tilbake i tid).
Det er ingen av høringsinstansene som hevder at lovforslaget vil være til ugunst for grupper av pensjonister, noe det etter min vurdering heller ikke vil bli.
Pensjonistpartiet framholdt at de vanskelig kan se at forslaget er til gunst for pensjonistene generelt. Formålet med lovforslaget er derimot å bidra til en mer presis fastsetting av lønnsveksten som legges til grunn for reguleringen av folketrygdens grunnbeløp. Når de endelige anslagene for lønnsveksten foreligger, kan det vise seg at reguleringen av grunnbeløpet og pensjonene det ene året har vært for høy og et annet år for lav. Dersom det etter trygdeoppgjøret et år viser seg at anslaget for faktisk lønnsvekst har vært satt for lavt, vil det ikke kunne korrigeres for dette neste år uten den foreslåtte endringen. I en slik situasjon vil lovforslaget utvilsomt være til gunst for pensjonistene. Forslaget vil for øvrig slå likt ut for alle pensjonister. Det er etter dette vanskelig å se at forslaget på generelt grunnlag skal være til ugunst for pensjonistene.
Forslaget har fått bred tilslutning fra høringsinstansene. Jeg viser særlig til at pensjonistenes, de funksjonshemmedes og arbeidstakernes organisasjoner, som deltar i de årlige drøftingsmøtene om trygdeoppgjøret, støtter forslaget.