2. Komiteens merknader
- 2.1 Innledning
- 2.2 Gjeldende rett
- 2.3 Betydningen av samarbeid mellom berørte myndigheter
- 2.4 Opphør av plassering og flytting av barnet
- 2.5 Barnets alder
- 2.6 Nærmere om plasseringssted, innholdet i tilbudet og oppfølging av barnet etter plassering
- 2.7 Samlet plasseringstid
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Gunn Karin Gjul, Kåre Simensen, Arild Stokkan-Grande og Lene Vågslid, fra Fremskrittspartiet, Solveig Horne, Øyvind Korsberg og Ib Thomsen, fra Høyre, Linda C. Hofstad Helleland og Olemic Thommessen, fra Sosialistisk Venstreparti, Rannveig Kvifte Andresen, fra Senterpartiet, Christina Nilsson Ramsøy, og fra Kristelig Folkeparti, Øyvind Håbrekke, viser til Prop. 43 L (2011–2012) om endringer i barnevernloven og Dokument 8:157 S (2010–2011) fra stortingsrepresentantene Linda C. Hofstad Helleland, Sonja Irene Sjøli, André Oktay Dahl og Michael Tetzschner om bedre beskyttelse av barn som er utsatt for menneskehandel, samt statsrådens svarbrev av 19. oktober 2011 (vedlegg).
Komiteen viser til at menneskehandel er grov kriminalitet som rammer mennesker verden over. Menneskehandel er forbudt i Norge etter straffeloven § 224. Komiteen mener forslagene som er fremmet vil styrke barns beskyttelse mot menneskehandel, og viser at forslagene fikk bred støtte i høringen. Komiteen støtter derfor regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre er glad for at regjeringen har fulgt opp Høyres forslag om å beskytte barn utsatt for menneskehandel.
Komiteen viser til at dagens barnevernlov ikke er særlig godt egnet som hjemmelsgrunnlag for plassering av barn som kan være utsatt for menneskehandel. Dette gjelder både vilkår for plassering og hvilke beskyttelsestiltak som kan iverksettes.
Komiteen viser til at barn som er utsatt for menneskehandel er i en svært sårbar situasjon, og at de kan ha en forhistorie som tilsier et særskilt behov for medisinsk tilsyn. Enkelte vil også ha behov for behandling for angst og traumer. Komiteen mener formålet med en særskilt bestemmelse om menneskehandel er å ivareta barnets umiddelbare behov for beskyttelse og omsorg.
Komiteen understreker at både barnevernsmyndighetene, politiet, utlendingsmyndighetene og andre hjelpetjenester har et ansvar for å sikre at mindreårige som kan være utsatt for menneskehandel blir tatt hånd om på en omsorgsfull og forsvarlig måte. Komiteen forutsetter at disse myndighetene arbeider aktivt for å klargjøre spørsmål om menneskehandel, samt å avklare barnets nærmere situasjon under hele plasseringsperioden, slik at løsning for barnets videre ivaretakelse er på plass når plasseringsperioden er ferdig.
Komiteen understreker viktigheten av at politi, utlendingsmyndigheter og barnevernet prioriterer disse sakene.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har merket seg at regjeringen har fulgt opp Riksadvokatens forslag om at politiets vurdering ikke bør være en absolutt forutsetning ved midlertidig akuttvedtak. Flertallet støtter forslaget. Av hensyn til barnet kan det være nødvendig å fatte et midlertidig akuttvedtak før politiet har etterforsket saken tilstrekkelig.
Flertallet vil understreke at ny § 4-29 i barnevernloven åpner for iverksetting av svært omfattende og inngripende beskyttelsestiltak. Flertallet er helt enig i regjeringens vurdering om at det er behov for å stille strenge vilkår for å plassere barn utsatt for menneskehandel i institusjon, hvor det i tillegg åpnes for svært inngripende beskyttelsestiltak. Fylkesnemndenes avgjørelse må bygge på grundige faglige vurderinger, og det må foreligge tilstrekkelig dokumentasjon som kan underbygge faren for utnyttelse til menneskehandel og som derfor gjør det nødvendig med en plassering for å beskytte barnet. Flertallet slutter seg derfor til forslaget om at ved ordinært plasseringsvedtak besluttet av fylkesnemnda må dette være basert på politiets vurdering av faren for menneskehandel og barnets beskyttelsesbehov.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti registrerer at flere høringsinnstanser tar opp viktigheten av samarbeid mellom de ulike etater hos for eksempel politi, barnevern og utlendingsmyndigheter. Disse medlemmer viser til uttalelser fra Barneombudet som påpeker at mange av henvendelsene til Barneombudet om menneskehandel-saker ofte skyldes at samarbeidet mellom de ulike offentlige etater ikke fungerer godt nok, eller fordi private parter mener barn ikke får den hjelpen de skal ha av politi og barnevern. Disse medlemmer vil derfor understreke hvor viktig det er å styrke kompetansen og samarbeidet på tvers av etatsgrensene for å ivareta barn i slike saker.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til høringsuttalelsene fra Riksadvokaten og Politijuristene, og registrerer at regjeringen ikke har tatt fullt hensyn til disse instansenes forslag til endringer i lovteksten. Disse medlemmer forutsetter at politiet gis tilstrekkelige ressurser til å prioritere disse sakene.
Disse medlemmer har merket seg statsrådens svar på komiteens brev (vedlegg) om hvorfor regjeringen velger ikke å følge Riksadvokatens anbefalinger om varigheten av akuttvedtak når politiets vurdering skal være en absolutt forutsetning for et ordinært vedtak.
Disse medlemmer er, som statsråden, opptatt av barnas rettssikkerhet, men finner det meget uheldig at regjeringen velger å innføre frister mot Riksadvokatens anbefaling. Disse medlemmer viser til at dette kan få som konsekvens at barn som er ofre for menneskehandel, kan miste nødvendig beskyttelse hvis politiet ikke har kapasitet til å behandle saken i løpet av to uker. Disse medlemmer forutsetter derfor at det er en fyllestgjørende vurdering som ligger til grunn for regjeringens syn, og håper regjeringen med dette signaliserer at de vil foreta den nødvendige styrkingen av politiets ressurser.
Komiteen viser til at det er barnevernstjenesten som har omsorgen for barnet og som følger opp barnet i det daglige etter at barnet er plassert i institusjon. Komiteen understreker at politiets ansvar og kompetanse er av stor betydning når det gjelder vurdering av utnyttelsesfare og barnets beskyttelsesbehov i saker som omhandler menneskehandel. Komiteen mener derfor det er viktig at politiet informeres og gis anledning til å uttale seg om dette.
Komiteen viser til at det ofte kan være vanskelig å fastsette alderen til barn som er utsatt for menneskehandel. Komiteen understreker at barnevernets ansvar er å iverksette tiltak etter barnevernloven til barnets beste, og at dette også gjelder for barn som nærmer seg myndighetsalder.
Komiteen viser til at forslaget fra regjeringen ikke legger opp til en nedre aldersgrense for plassering og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er kjent med at det ikke er noen klare rutiner for fastsettelse av alder. Disse medlemmer viser til at det har kommet frem opplysninger som kan tyde på at bakmenn utstyrer barn med falske dokumenter eller ekte dokumenter med falske opplysninger. Disse medlemmer mener det er behov for klare retningslinjer og en tydelig ansvarsdeling mellom de ulike etater når det gjelder aldersfastsettelse, og ber regjeringen ta dette med i det videre arbeidet.
Disse medlemmer vil også påpeke at det er uheldig at vedtak etter § 4-29 skal opphøre når barnet fyller 18 år. Dette fordi man ikke alltid kjenner barnets alder, og fordi det vil gjøre det svært vanskelig å iverksette tiltak overfor barn som snart fyller 18 år, og tvangen ikke kan opprettholdes etter fylte 18 år.
Komiteen viser til at forslaget om plassering av barn utsatt for menneskehandel åpner for svært omfattende og inngripende beskyttelsestiltak som stiller store krav til det faglige innholdet i tilbudet. Komiteen er særlig opptatt av ivaretakelsen av barnets rettssikkerhet og muligheten til å føre tilsyn og kontroll med plasseringen. Barnet må også sikres tilstrekkelig grad av anonymitet.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener institusjonsplassering er best egnet til å ivareta disse hensynene.
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til proposisjonen pkt. 6.7.3, der det fremgår at det er en grunnleggende forutsetning for regjeringens forslag at plasseringen skjer innenfor faglige og materielt sett forsvarlige rammer. Et krav om at barnet skal plasseres i en institusjon som faglig og materielt er i stand til å ivareta barnets behov for beskyttelse og omsorg, er derfor tatt inn i loven. Dette innebærer at de institusjoner som skal ta imot barn utsatt for menneskehandel, må ha en bemanning og faglig kompetanse som er egnet til å gi barna et godt og forsvarlig omsorgstilbud.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at regjeringen mener at institusjonsplasseringer er best egnet til å ivareta barnas hensyn i slike saker. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at det gjøres individuelle vurderinger av barns beste med tanke på plassering. I enkelte situasjoner der små barn plasseres på institusjon sammen med eldre barn, kan dette være direkte uansvarlig.
Komiteen viser til at forslaget legger opp til at plasseringstiden ikke kan overstige seks måneder. Komiteen støtter dette.