Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Lise Christoffersen, Håkon Haugli, Hilde Magnusson, Ingalill Olsen
og Eirik Sivertsen, fra Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, Morten
Ørsal Johansen og Åge Starheim, fra Høyre, Trond Helleland og Michael
Tetzschner, fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Aksel Hagen,
fra Senterpartiet, Heidi Greni, og fra Kristelig Folkeparti, Geir
Jørgen Bekkevold, mener det må føres en helhetlig politikk som
legger til rette for god forsyning av nye boliger. Det er i dag
betydelig ubalanse i tilbudet og etterspørselen av boliger, særlig
i pressområder. Komiteen er opptatt av å sikre god
forsyning av boliger i hele landet. Hovedutfordringen i dagens boligmarked
er at det bygges for få boliger i forhold til veksten i befolkningen.
Det er ikke et statlig ansvar å bygge boliger, men det er statens
ansvar å sikre gode rammebetingelser og å legge til rette for at
boligmarkedet fungerer best mulig. En stor del av løsningen ligger
i kommunene. Det er viktig at norske kommuner legger til rette for
byggeklare tomter, sikrer en smidig og effektiv planleggingsprosess
og er seg sitt ansvar bevisst i tomtepolitikken.
Komiteen registrerer at det både
fra kommunalt hold og fra byggenæringen reises kritikk mot hvordan
innsigelsesordningen praktiseres av berørte fagmyndigheter. Komiteen vil
derfor understreke at det er viktig at ordningen brukes i henhold
til intensjonene slik at innsigelsesbruken gir forutsigbarhet og
minst mulig forsinkelser.
Komiteen viser også til plan-
og bygningslovens bestemmelser som knytter mulighetene for å fremme
innsigelser til rett og plikt til deltakelse i planarbeidet. Etter
gjeldende lov bortfaller innsigelsesadgangen dersom plikten til
deltakelse ikke er oppfylt. Plan- og bygningsloven begrenser også
innsigelsesmuligheten der samme tema har vært oppe tidligere eller
kunne vært tatt opp tidligere.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener det er grunn
til å stille spørsmål ved om en generell reduksjon i dokumentavgiften
til alle boligkjøpere vil komme boligkjøperne til gode. På kort sikt
er tilbudet av boliger i stor grad gitt. Det kan derfor forventes
at mye av reduksjonen i dokumentavgift vil motsvares i økte boligpriser.
Redusert avgift vil i så fall innebære at deler av statens inntektstap
blir overført til boligeiere i stedet for boligkjøpere.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, konstaterer
at det er stor variasjon i kommunenes vilje til å legge til rette
for økt boligbygging.
Dette flertallet viser til brev
fra kommunal- og regionalministeren av 16. februar 2012 der de ulike
forslagene er omtalt.
Dette flertallet viser til at
universell utforming er et førende prinsipp i den nye plan- og bygningsloven.
Loven bidrar til å heve kvaliteten på nye bygg og sikre en minstestandard.
I dag er kun 10 pst. av landets boliger tilgjengelige for rullestolsbrukere.
Store deler av blokkbebyggelsen er uten heis. Statistisk sentralbyrå
(SSB) befolkningsprognoser tilsier at ca. 630 000 personer vil være
80 år eller eldre i 2060, en tredobling fra i dag. Det er viktig
at fremtidens eldre får mulighet til å bo hjemme lengst mulig. Nye
boliger må bygges på en måte som er tilpasset den befolkningen landet
får i fremtiden.
Dette flertallet viser til at
det etter gjeldende byggteknisk forskrift ikke er krav til tilpasning for
rullestol i bolig. Det stilles imidlertid krav til tilgjengelighet
for inngangsplanet, og rullestol er på enkelte områder brukt som
dimensjoneringsgrunnlag for å sikre minstekrav til funksjonalitet. Det
er også gjort noen endringer i regelverket som lemper på kravene
til universell utforming av boliger bygget i bratt terreng. Fra
1. april er også noen av tilgjengelighetskravene lempet for 80 pst.
av studentboliger bygget av studentsamskipnader eller stiftelser
for studentboliger. Stiftelsene må ha fått tilsagn om tilskudd fra Husbanken.
Dette flertallet deler ikke forslagsstillernes oppfatning
av at tilgjengelighetskravene medfører betydelige kostnader og finner
ikke grunn til å trekke konklusjonene i SINTEF Byggforsks rapport
i tvil. Rapporten slår fast at kostnadsøkningen ved universell utforming
vil være beskjeden, dvs. under 40 000 kroner. I tillegg slås det
fast at tilgjengelighetskrav kan ivaretas i leiligheter på 30 kvm.
Dette flertallet viser til at
regjeringen vil legge fram en stortingsmelding om bygningspolitikk
i løpet av våren 2012. Plan- og bygningsloven er den viktigste loven
for byggesaksbehandlingen. Dette flertallet legger
til grunn at forenkling av regelverk og byggesaksbehandling er blant
de temaer som vil bli vurdert i stortingsmeldingen.
Dette flertallet viser til at
forslag om å redusere fylkesmannen og fylkeskommunens rett til innsigelse
til kommunale planer også tidligere har vært behandlet og avvist
av Stortinget. Innsigelsesordningen er et nødvendig element i det samlede
plansystemet. Dette flertallet viser i denne sammenheng
til at kommunene egengodkjenner 98 pst. av de rundt 2 000 arealplanene som
vedtas hvert år. De resterende 2 pst. blir avgjort av Miljøverndepartementet
som innsigelsessaker.
Dette flertallet konstaterer
at forslagsstillerne på nytt fremmer forslag om å endre reglene for
strandsonen, forslag som representanter fra samme parti fremmet
så sent som i 2009. Den gang ble forslagene avvist med stort flertall.
Vernet av strandsonen har vært en viktig del av norsk plan- og bygningslovgivning
i flere tiår. Dette flertallet mener det kommunale selvstyret
er tilstrekkelig ivaretatt i strandsonen, blant annet gjennom retningslinjer
som pålegger statlige og regionale myndigheter å legge vekt på lokale
forhold og ved at kommunene står fritt til å gi dispensasjon ved
oppføring av erstatningsbygg etter brann eller naturskade og ved
ombygging av eksisterende byggverk for å sikre at byggets funksjonalitet
ivaretas.
Dette flertallet deler forslagsstillernes
ønske om en helhetlig drøfting av boligpolitikken og er derfor tilfreds
med at regjeringen har varslet stortingsmeldinger om henholdsvis
bolig- og bygningspolitikken i 2012.
Et tredje flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
deler ikke forslagsstillernes ønske om å omgjøre Finanstilsynets
krav til egenkapital ved lån til boligformål. Finanstilsynet endret
i desember 2011 sine retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis. Endringene
innebærer at belåningsgraden normalt ikke skal overstige 85 pst.
av boligens verdi. Tilsynet vurderer disse endringene som nødvendige
med henvisning til at gjeldsnivået hos norske husholdninger øker,
at renten er lav, at boligprisveksten er høy og at bankenes utlånspraksis
har vært for liberal. Finanstilsynets oppgave er å bidra til finansiell
stabilitet i norsk økonomi. Det vises ellers til flertallets merknader
i finanskomiteens innstilling om statsbudsjettet for 2012, jf. Innst.
2 S (2011–2012), der det forutsettes at retningslinjene ikke fratar
finansinstitusjonene mulighet til å yte lån til låntakere som også
har startlån gjennom Husbanken.
Dette flertallet vil understreke
at startlån er en målrettet ordning som gir unge og andre vanskeligstilte
en mulighet til å komme seg inn på boligmarkedet som de ellers ikke
ville hatt. Kommunene tar ved startlån en risiko bankene ikke ønsker
å ta. Startlån er underlagt en særskilt forsvarlighetsvurdering.
Ved å velge fastrentelån vil man kunne redusere risikoen ved lånet.
Dette flertallet viser til at
regjeringen har startet arbeidet med en stortingsmelding om boligpolitikken
som skal legges fram neste år. En gjennomgang av de ulike virkemidlene
en rår over for unge mennesker som vil inn i boligmarkedet, blir
en viktig del av dette. Også ordningen med boligsparing for ungdom
(BSU) vil bli vurdert i den sammenhengen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at flertallet, til tross for at de ser
problemstillingene, ikke er villig til å gjøre noe som helst av
betydning for å gjøre det lettere å komme seg inn på boligmarkedet. Disse
medlemmer er tilfreds med at flertallet ser det er en betydelig
ubalanse mellom tilbud og etterspørsel i boligmarkedet og at dette
påvirker prisene, særlig i pressområder.
Disse medlemmer registrerer videre
at flertallet mener det er stor variasjon i kommunenes vilje til
å legge til rette for økt boligbygging. Disse medlemmer vil
tillate seg å vise til KS' delrapport «Innsigelsesinstituttets påvirkning
på lokalt selvstyre» av 27. januar 2012, som disse medlemmer mener
tydelig illustrerer hvilke utfordringer lokalpolitikken står overfor
i arealspørsmål. Utøvelse av politisk skjønn av overordnende organer
stopper ofte lokalpolitisk godt forankrede planer. Delrapporten
forteller blant annet at av 238 kommuner som besvarte spørsmål om
erfaringene med innsigelser fra overordnede myndigheter, har 94
pst. av de 140 kommunene som hadde hatt kommuneplanen oppe til revidering,
opplevd at det ble reist eller varslet innsigelser ved behandlingen av
kommuneplanens areal-del.
Disse medlemmer vil også påpeke
at det i rapporten vises til at 52 pst., eller 109 av 209 kommuner,
i perioden 2007–2011 mottok innsigelser til reguleringsplaner som
var i samsvar med kommuneplanens arealdel, innsigelser som i all
hovedsak er fremmet av fylkesmannen, fylkeskommunen eller staten.
Fylkesmannen med sine avdelinger står likevel i særstilling.
Disse medlemmer mener det er
viktig å se på alle fordyrende ledd i boligbyggingen. Disse medlemmer mener
det er grunn til å merke seg signalene fra bransjen om fordyrende
myndighetskrav, som overdrevne forskrifter, både tekniske og energimessige
osv., samlet sett bidrar til. Disse medlemmer registrerer
imidlertid at flertallet velger å se bort ifra forslagene som kunne
bidratt til å dempe boligbyggeprisene, slik flere i bransjen selv
mener å kunne bidra til å gi flere rimeligere boliger på markedet.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om
å endre relevante lover og selv foreta endring i forskrift, slik
at det blir enklere for kommunene å regulere nye boligareal.»
«Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang
av særlover som berører byggesaksbehandlingen og fremme nødvendige
forslag med sikte på en mest mulig forenklet lovgivning og saksbehandling.»
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om de
nødvendige lovendringer for å begrense fylkeskommunens og fylkesmannens
innsigelsesrett i plan- og byggesaker.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet stiller
seg undrende til flertallet fra regjeringspartienes støtte til Finanstilsynets
krav om 15 pst. egenkapital for boligkjøpere. Disse medlemmer mener
kravet ikke ivaretar intensjonen om større ansvarlighet blant låntakere
på en god måte ettersom låntakere med avslag på lån i tradisjonell
bank likevel kan få 100 pst. finansiering gjennom statens husbank. Disse medlemmer mener
bankene selv må kunne vurdere risiko ut ifra et helhetsbilde og
at det ikke er grunn til å tro at Husbankens rådgivere er mer kapable
til å vurdere risiko enn andre rådgivere i tradisjonelle banker.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
forslag om å øke sparebeløpet i Boligsparing for ungdom fra 20 000
til 25 000 kroner, fra 150 000 til 300 000 kroner totalt, samt øke
skattebegunstigelsen til 28 pst. Disse medlemmer mener
det er viktig å stimulere ungdom til å spare egenkapital for kjøp
av egen bolig, og at en sterkere egenkapital ved boligkjøp gir boligkjøpere
en større trygghet for sin investering samt større fleksibilitet
i markedet. Disse medlemmer mener BSU-ordningen er
et svært målrettet virkemiddel, og disse medlemmer mener ordningen
bør styrkes kraftig.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at Finanstilsynets
forslag til egenkapitalkrav blir rådgivende og ikke bindende for
bankene.»
«Stortinget ber regjeringen endre de relevante forskrifter
slik at et generelt krav til rullestolstilpasning i leiligheter
under 55 m2 bortfaller.»
«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om
avvikling av dokumentavgiften for boligkjøp.»
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag hvor det
kommunale selvstyret gjeninnføres hva angår tiltak i den såkalte
strandsonen eller hundremetersbeltet.»
«Stortinget ber regjeringen utarbeide og fremlegge
en egen boligbyggemelding.»
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at det er staten som sitter på de fleste virkemidlene for boligpolitikken.
Det må skje et samspill med kommunene som reguleringsmyndighet,
men også her opplever kommunene at det finnes 22 statlige innsigelsesinstanser
som med ideelle sektorkrav stopper eller forsinker arbeidet med
å planlegge og regulere tomter.
Disse medlemmer har merket seg byggenæringens
erfaringer etter at Finanstilsynet skjerpet egenkapitalkravet med
50 pst. Et for sterkt egenkapitalkrav vil skape et klasseskille mellom
boligetablerere som har familie og/eller finansielle ressurser i
forhold til nyutdannede og andre nyetablerte som ikke har hatt tid
eller anledning til å opparbeide tilstrekkelig egenkapital. Det
er et paradoks at mange av de som stenges ute fra boligmarkedet
fordi de ikke har 15 pst. egenkapital, blir henvist til Husbankens låneordninger
uten egenkapitalkrav, for eksempel de såkalte startlån.
Disse medlemmer ønsker ikke at
folk skal sette seg i større gjeld enn de makter å betjene. Men
det er et grunnleggende ansvar for låntaker å være seg bevisst hvilken
risiko en tar, samtidig som bankenes frarådningsplikt innskjerpes.
En ansvarliggjøring av låntaker og långiver, hvor sistnevnte skal
gjøre en individuell kredittvurdering der fremtidig betjeningsevne
er viktigere enn sparehistorikken, er å foretrekke fremfor en sjablongregel
utarbeidet av et tilsyn.
Disse medlemmer viser til at
Høyre har fremmet forslag i forbindelse med statsbudsjettet om å
øke de årlige sparebeløpene fra 20 000 til 25 000, fra 150 000 til
300 000 maksimalt og fradragsprosenten i skatt fra 20 til 28 i Boligsparing
for ungdom (BSU) pr. person.
Disse medlemmer viser til at
det de siste årene er gjennomført byggtekniske krav som er fordyrende
uten at kjøperne oppfatter disse som standardhevning. Disse
medlemmer vil følge tilbakemeldingene fra bransjen, byggforskningsmiljøer
og markedet, og foreslå justeringer der forskriftene har hatt uønskede
sideeffekter.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener at uten kompenserende tiltak vil Finanstilsynets
innskjerpede krav til egenkapital ved lån til boligformål føre til
at flere unge, innvandrere og andre med svak økonomi får enda større
problemer med å komme inn på boligmarkedet. Dette medlem mener
skjermingen av startlånsordningen fra det innskjerpede egenkapitalkravet
ikke er tilstrekkelig, og at mer må gjøres for å hjelpe unge inn
på boligmarkedet. Dette medlem forutsetter at det
innskjerpede egenkapitalkravet følges opp med en bedring av BSU-ordningen,
for å hindre at førstegangsetablererne får hele belastningen av
innstrammingene i krav til egenkapital ved lån til boligformål.