Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, Håkon Haugli, Hilde Magnusson, Ingalill Olsen og Eirik Sivertsen, fra Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, Morten Ørsal Johansen og Åge Starheim, fra Høyre, Trond Helleland og Michael Tetzschner, fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Aksel Hagen, fra Senterpartiet, Heidi Greni, og fra Kristelig Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold, viser til Meld. St. 8 (2011–2012) Sametingets virksomhet 2010.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at staten Norge opprinnelig er etablert på territoriet til to folk, samer og nordmenn, og at begge folkene har den samme rett til og det samme krav på å kunne utvikle sin kultur og sitt språk. Samene er et urfolk som har et folkerettslig krav på et særlig kulturvern. Flertallet viser til at Sametinget er etablert gjennom sameloven for å etterleve Grunnloven § 110 a. Dette gir Sametinget en særstilling som folkevalgt organ med stor frihet. Sametinget har derfor også ansvar for de forvaltningsområder de er tillagt og prioritering av ulike formål innenfor de rammer som er til rådighet.

Flertallet har merket seg at det fortsatt er uenighet mellom Sametinget og regjeringen om hvilke føringer folkerettens regler om urfolk og minoriteter kan antas å gi for departementenes arbeid med regjeringens årlige budsjettforslag til Stortinget. Flertallet har merket seg at det likevel ble enighet om et sett med rutiner som skal følges i kontakten mellom Sametinget og regjeringen om de delene av statsbudsjettet som gjelder samiske formål. Flertallet ber om at det blir arbeidet videre med disse spørsmålene med sikte på å få en prosess som begge parter kan enes om.

Flertallet viser til at satsingen på samiske språk er helt sentral for å sikre den samiske kulturen. Flertallet er kjent med de utfordringer som finnes når det gjelder å finne tolker, særlig til lule- og sørsamisk. Flertallet mener også at Sametinget har en særlig oppgave i å bistå kommuner i det samiske språkområdet med utarbeiding av læremidler for opplæring i samisk. Flertallet har i møte med Kåfjord kommune blitt gjort kjent med at Kåfjord i stor grad utvikler læremidler og læreplaner for egen regning. Flertallet mener at Sametinget har en viktig rolle i å bistå og koordinere i dette arbeidet.

Flertallet har merket seg at regjeringen, med virkning fra 2012, vurderer å legge frem Sametingets årsmelding som vedlegg til budsjettproposisjonen. Flertallet vil understreke betydningen av at Stortinget jevnlig debatterer samiske spørsmål, og viser til at behandlingen av Sametingets årsmelding årlig gir en slik anledning. På denne bakgrunn ber flertallet om at Sametingets årsmelding fortsatt legges fram som egen sak for Stortinget.

Flertallet slutter seg til regjeringens ønske om hurtigere behandling av Sametingets årsmelding, og ber om at regjeringen fortsatt bidrar til dette.

Flertallet har for øvrig ingen merknader, og foreslår at meldingen vedlegges protokollen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at enhver med norsk statsborgerskap har de samme grunnleggende demokratiske, politiske og sivile rettigheter og friheter.

Disse medlemmer tar sterk avstand fra at kulturell bakgrunn avgjør stemmerett og valgbarhet i sametingsvalg, og viser til Fremskrittspartiets grunnleggende menneskesyn om respekt for enkeltindividet uavhengig av kulturell bakgrunn eller etnisk opprinnelse. Disse medlemmer mener at et politisk system bygd på kulturell eller etnisk tilhørighet er helt uakseptabelt, da dette skaper grobunn for konflikter.

Disse medlemmer påpeker at det å gi samene politiske, eiendomsrettslige eller andre særrettigheter skaper en farlig presedens, fordi samene ikke er i nærheten av å være den største minoriteten i Norge. Særlig i Oslo-området finnes det mange grupper som, over tid, kan gjøre krav på de samme rettighetene som Stortinget har gitt samene.

Etter disse medlemmers syn er ikke samene å betrakte som et urfolk, men som en nasjonal minoritet på linje med jøder, norskfinner (kvener), finnskogfinner og tatere.

Disse medlemmer viser til at grunnlaget for Sametinget er Samerettsutvalget, som ble oppnevnt ved kronprinsregentens resolusjon 10. oktober 1980 som et ledd i arbeidet for å skape forsoning etter konflikten om Alta-vassdraget. Prosessene som senere har gitt samer en rekke særrettigheter ble med andre ord satt i gang for å skape innenrikspolitisk ro, og ikke nødvendigvis for å styrke urfolks rettigheter eller leve opp til internasjonale konvensjoner.

Disse medlemmer vil ikke ta stilling til enkeltkapitler i Meld. St. 8 (2011–2012) ettersom disse medlemmer foreslår å avvikle Sametinget, og viser i denne forbindelse til sitt alternative statsbudsjett med tilhørende merknader i Innst. 16 S (2011–2012), jf. Prop. 1 S (2010–2011), samt Innst. 134 S (2011–2012), jf. Dokument 8:154 S (2010–2011).