Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til at utviklingen i deler av Agder/Telemark, kyst- og fjordstrøkene på Vestlandet, Nord-Norge og fjellområdene i Sør-Norge er særlig bekymringsfull. Deler av disse områdene har få bruk igjen i drift, økende avstand mellom brukene og nedgang i andelen jordbruksareal i drift.

Flertallet viser til at regjeringen som et ledd i arbeid for utvikling av fjellområdene og nordområdene vil styrke satsingen på fjellandbruk og arktisk landbruk. Flertallet viser til at det i den sammenheng vil være særlig viktig å sikre en helhetlig utvikling og utnyttelse av regionale fortrinn og potensial gjennom tverrdepartemental innsats og samordning på tvers av sektorområder. Innenfor en områderettet innsats er det viktig å utnytte og videreutvikle lokale konkurransefortrinn. For å ivareta et levende og bærekraftig landbruk i områder med barskt klima kreves god kompetanse og kunnskap om lokale dyrkingsforhold.

Flertallet understreker at klima, topografi, geologi og lysforhold bidrar til å gi råvarer fra landbruket karakter og særpreg ut fra det stedet der produksjonen skjer. Fjellandbruk og arktisk landbruk er eksempler på landbruk med særpreg som i stor grad kan brukes i regional merkevarebygging og markedsføring. Hver på sine områder produserer fjellandbruket og arktisk landbruk råvarer av unike kvaliteter, som utgjør et potensial, ikke bare for landbruks- og matproduksjon, men også for utvikling av andre varer og tjenester innenfor for eksempel mat- og reiselivsområdet. Flertallet viser til at videreutvikling av produkter og merkevarebygging med utgangspunkt i fjellandbruket og arktisk landbruk er avhengig av forskningsbasert dokumentasjon om særpreg og næringsstoffer i landbruksproduktene. For å lykkes med å få fram produkter kreves god kommunikasjon mellom alle ledd i verdikjeden og god samhandling mellom næringen og forskningsmiljøene.

Flertallet viser til landbrukets betydning for sysselsetting og bosetting i distriktene har lagt grunnlaget for at det er et nært samspill mellom distrikts- og regionalpolitikken og landbruks- og matpolitikken. Gjennom utformingen av de landbrukspolitiske virkemidlene tas det distriktspolitiske hensyn, bl.a. ved at flere store ordninger er differensiert med hensyn til struktur og distrikt. Flertallet er enig i at det er behov for en tydeligere distriktsprofil, og har merket seg at det skal legges større vekt på innretting ut fra distriktspolitiske hensyn, og at dette målrettes gjennom de distriktspolitiske virkeområdene. Flertallet er enig i at sonene for de landbrukspolitiske virkemidlene bør vurderes i sammenheng med en tydeligere distriktsprofil.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti vil vise til at utøvere innen både det som defineres som fjell-landbruk, arktisk jordbruk og distriktsregioner med særlige fortrinn og kvaliteter har store muligheter til økt lønnsomhet ved at det satses på merkevarebygging og god markedsføring. Disse medlemmer mener at slik aktivitet bør ha myndighetenes oppmerksomhet slik at det kan tilrettelegges best mulig. Landbruk i slike former og i slike områder bør også ha store muligheter til god lønnsomhet ved å bli markedsført som økologisk landbruk. Disse medlemmer mener derfor det vil være riktig å rette en stor del av satsingen på økologisk landbruk mot disse utøverne, – innen både merkevarebygging, markedsføring og FoU-aktiviteter.