Komiteen viser til at norsk landbruk forvalter mellom 60 og 70 prosent av landets arealer, og at landbruket spiller en viktig rolle for bosetting og sysselsetting i store deler av landet. Komiteen merker seg at regjeringen i meldingen legger til grunn et bredt landbruksbegrep, som omfatter jordbruk, matproduksjon, skogbruk, reindrift og bygdenæringer, noe som er bra. Produksjon av matspesialiteter, naturbasert reiseliv, utleie av jakt og fiske, vannkraft, vindkraft og bioenergiproduksjon og tjenester innenfor utdannings-, oppveksts-, helse- og omsorgssektoren er alle eksempler på næringer som har basis i landbruket. Komiteen er opptatt av at det skal legges til rette for at alle ressursene som er tilknyttet gården skal kunne tas i bruk, både menneskelige ressurser, naturressurser og kapital, noe som vil gi store muligheter for næringsutvikling.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at regjeringens målsetting og omtale i meldingen om å legge til rette for en bred næringsutvikling i landbruket ved at alle ressurser tas i bruk, ikke følges opp med bruk av målrettede virkemidler. Disse medlemmer vil understreke at hvis man ønsker å ta alle menneskelige og naturgitte ressurser i bruk, må det også gis en større frihet og mulighet til å gjøre nettopp dette ved at reguleringsregimer ved det å eie og bruke sin egen eiendom oppmykes og liberaliseres, og ved at skattesystemet og tilskuddsstrukturen brukes mer aktivt for å utløse de ressurser som ligger i både mennesker og materielle ressurser i norsk landbruk.

Disse medlemmer vil understreke at en deregulering vil gi eiere tilbake disposisjonsretten over egne verdier, noe som vil fremme risikovilje og ikke minst risikoevne i næringen og gi økte investeringsmuligheter.