Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at det hugges mindre enn halvparten av den årlige tilveksten. Disse medlemmer mener derfor det er stort potensial for å øke uttaket av trevirke fra norske skoger. Disse medlemmer er av den formening at dette vil gi økt verdiskaping, økt sysselsetting og en klimagevinst.

I den forbindelse vil disse medlemmer liberalisere konsesjonsvilkårene for skogeiendommer samt fjerne boplikten for å gjøre det mer attraktivt for næringsaktører å drive skogbruk.

I forbindelse med Statskog SF sitt oppkjøp av Orkla ASA sine skogeiendommer i 2010, forutsetter disse medlemmer at Statskog SF følger opp og intensiverer arbeidet med arronderingssalg av skogeiendommer i hele landet. Dette for at private næringsaktører kan få muligheten til å kjøpe disse, for enten å etablere eller utvide sin skogbruksvirksomhet.

Disse medlemmer viser til at meldingen også for skogbrukspolitikkens vedkommende bærer mest preg av mange målsettinger og få eller ingen virkemidler.

Disse medlemmer vil understreke at selv om sameksistensen mellom jord og skog er sterk på eiersiden, så er de to næringer også motstykker. Skog er en næring som er lønnsom på egen kjøl uten tollbeskyttelse i et internasjonalt marked og uten budsjettstøtteordninger i vesentlig grad. Men det er en betydelig utfordring at skogens potensial i nasjonal verdiskaping ikke blir utnyttet, noe som er særlig utfordrende fordi skognæringen er en distriktsnæring med tyngdepunkt i ellers næringsfattige områder av vårt land. Disse medlemmer mener den lave aktiviteten beror på de reguleringsregimer næringen er påført av det offentlige og som samfunnet ikke kompenserer gjennom tilsvarende støttetiltak, og mener derfor at deregulering av skogbruket er viktig og haster mer enn deregulering av jordbruket for øvrig.

Disse medlemmer mener i denne sammenheng det er viktig at skog skal kunne omdannes til A/S og fremmer følgende forslag:

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at skog skal kunne omdannes til aksjeselskapsformen.»

Disse medlemmer viser til at det, under forutsetning av tilstrekkelig avsetning, er muligheter for betydelig økt avvirkning og forbedret lønnsomhet i norsk skogsdrift. Dagens eiendomsstruktur vil imidlertid være et betydelig hinder for en slik utvikling når en vet at bare et fåtall skogseiendommer, av et samlet antall på ca. 125 000, er av en slik størrelse at de kan drives kostnadseffektivt slik dagens moderne avvirkning foregår og heller ikke kan forvaltes på en skogbruksoptimal måte. Disse medlemmer viser til sine forslag i denne innstilling om oppheving av prisregulering og boplikt på landbrukseiendommer, endring av delingsforbudet i jordloven og til flere forslag om skattemessige stimulanser som alle vil kunne bidra til økt omstrukturering i norsk skogbruk.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti mener at det er viktig å utnytte det potensial som ligger i en god og effektiv skogsdrift all den tid det å drive skogen på en fornuftig måte er både økonomisk lønnsomt og svært fornuftig i et miljømessig perspektiv. Skogen er viktig i et klimaperspektiv all den tid trærne tar opp i seg store mengder CO2. Videre har skogen også en meget viktig rolle knyttet til det å opprettholde et biologisk mangfold i naturen. I den forbindelse er det særlig den skogen som omtales som «gammel skog» som det er viktig å ta vare på. Disse medlemmer mener på denne bakgrunn at man må ha et sterkt fokus på nettopp det å beholde denne skogen både av hensyn til det biologiske mangfoldet og den positive effekt den har i forbindelse med binding av CO2 både i treet selv og i røttene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at problematikken rundt spredningsareal ved husdyrhold er en utfordring spesielt i pressområder hvor det er for lite landbruks-areal. Disse medlemmer registrerer at enkelte land i EU har kommet lenger i å iverksette tiltak for å forbedre miljøet. Disse medlemmer mener at satsing på bioenergi må prioriteres og at dette skal finansieres gjennom ENOVA SF.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser videre til sine forslag i de årlige budsjetter om reduksjoner i formuesskatten og om etablering av fondsavsetningsmuligheter for enkeltpersonforetak, tiltak som vil kunne bidra til å styrke investeringsevne og øke aktiviteten i norsk skogbruk.

Det vises videre til forslaget i denne innstilling om at realisasjonsgevinster av virksomheter innen landbruket ikke beskattes som personinntekt, men som alminnelig inntekt.

Komiteen viser til viktigheten av transportkorridorer og infrastruktur for konkurransedyktigheten og lønnsomheten i norsk skogbruk. Dette gjelder kjøretøytekniske bestemmelser som tillatte lengder på vogntog, men også mulighetene for økt bruk av jernbane og koblingene mellom veitransport, jernbane og havner.

Komiteen vil understreke at utbygging av skogsbilveier må skje ved at næringshensyn og miljøhensyn, for eksempel når det gjelder gammel skog, skjer på en balansert og bærekraftig måte.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er tilfreds med at regjeringen vil utvikle skogbrukets infrastruktur innenfor rammene av målrettede miljøhensyn og ivaretakelse av naturmangfoldet, for å gi bedre adkomst til skogressursene som grunnlag for økt skogbasert verdiskaping. I St.meld. nr. 26 (2006–2007) og St.meld. nr. 39 (2008–2009) fremgår det at regjeringen vil sikre planlegging og saksbehandling ved bygging av skogsveier som ivaretar viktige områder for biologisk mangfold og områder med nasjonalt viktige verneverdier. Flertallet støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen er opptatt av at det er for få skogsbilveier i Norge. Disse medlemmer vil i den forbindelse påpeke at de såkalte INON-områdene og bestemmelsene for disse i stor utstrekning hindrer bygging av nye skogsbilveier. Disse medlemmer mener regelverket for bygging av skogveier må forenkles og at regjeringen må sørge for at næringshensyn og den ønskede økte avvirkning og lønnsomhet tillegges økt vekt når forskrifter og regler skal revideres.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at skog- og trenæringen er en viktig distriktsnæring. Produksjon av skog og produkter basert på trevirke foregår i alle deler av landet, og gir et viktig bidrag til verdiskapingen i Norge. I 2009 var omsetningen for skogindustrien 40,3 mrd. kroner, og i 2010 økte det til 44 mrd. kroner (SSB). Disse medlemmer mener det er viktig å legge til rette for videre drift og utvikling av den skog- og trebaserte næringen i Norge. Disse medlemmer viser til at det finnes studier som viser at Europa vil få et stort underskudd av trevirke om noen år. Det kan tyde på at det i framtiden vil være gode muligheter for å eksportere tømmer. Disse medlemmer mener imidlertid at det er viktig å drive foredling av tømmeret i Norge, også i framtiden. Ved å foredle tømmeret øker råstoffets verdi mangfoldige ganger, og verdiskapingen skjer i Norge i stedet for i andre land.

Disse medlemmer viser til at det er bygget opp betydelige skogressurser i Norge over tid, og at både stående volum og tilvekst nå er om lag 2,5 ganger større enn for 80–90 år siden. Dette er et resultat av at det i løpet av denne perioden er investert mer enn 10 mrd. kroner i planting og ungskogpleie for å kunne øke avvirkningen og verdiskapingen. Tiden er nå inne for å kunne begynne å høste av disse investeringene. Disse medlemmer vil peke på at den grundige gjennomgangen av mulighetene og strategiene for økt avvirkning i 2006 konkluderte med at det er mulig å øke den årlige avvirkningen til 15 mill. m3 innenfor miljøforsvarlige rammer. I tillegg til dette, kommer mulighetene til å ta ut GROT (grener og topper), som kan brukes til energiformål.

Disse medlemmer viser til at det finnes om lag 120 000 skogeiendommer i Norge, og at 97 prosent av skogeiendommene er eid av enkeltpersoner. Det at så mange personer eier skog, kan gi en utfordring når det gjelder å utnytte ressursene på best mulig måte. Samtidig vil disse medlemmer understreke at det er positivt at det å eie skog ikke er forbeholdt noen få personer eller selskaper.

Disse medlemmer viser til at skogens og skogbrukets rolle i klimasammenheng ble behandlet grundig gjennom St.meld. nr 39 (2008–2009) og Stortingets behandling av denne meldingen. Disse medlemmer registrerer at det i landbruks- og matmeldingen i liten grad er foreslått konkrete tiltak for å realisere klimagevinstene ved å satse på økt produksjon, uttak og bruk av trevirke. Disse medlemmer forutsetter at dette gjøres i den kommende meldingen om norsk klimapolitikk i 2012.

Disse medlemmer slutter seg til meldingens ønske om å øke bruk av trevirke i byggesektoren. Det er viktig at det offentlige følger opp satsingen på økt bruk av tre, og velger tre i offentlige byggeprosjekter. Også Trebasert innovasjonsprogram er et viktig tiltak for å øke bruken av tre, og dette programmet bør videreføres.

For å få opp produksjonen av bioenergi med råstoff fra skogen peker disse medlemmer på at det er viktig med stabile og langsiktige virkemidler. Det viktigste tiltaket vil være å legge til rette for en ordning tilsvarende Grønne sertifikater for el-produksjon. Inntil en slik ordning er på plass også for varme, er det viktig å videreføre tilskuddet til uttak av skogsvirke til bioenergi.

Det er viktig at skogeierne tar sitt forvaltningsansvar på alvor. Disse medlemmer mener at det er aktørene i næringen som må ta ansvar for å utnytte skogressursene på best mulig, bærekraftig måte.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Innst. 13 S (2011–2012), der Høyre foreslo å opprette en belønningsordning for intermodale transportløsninger på 100 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at utnyttelse av skogressursene på best mulig, bærekraftig måte for eksempel kan gjøres ved at man oppsøker skogeierne i samme området, som så kan gå sammen om en drift. Når flere skogeiere slår seg sammen, sikrer man effektiv utnyttelse av ressursene, samtidig som både økonomiske og miljømessige kostnader blir redusert. Et samarbeid om hogst medfører også forenklet saksbehandling og redusert administrasjon for det offentlige.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti peker på at det er avgjørende med et tilfredsstillende skogsvegnett for å kunne drive et lønnsomt og stedstilpasset skogbruk. Disse medlemmer har registrert at vegnettet i de tradisjonelle skogstrøkene er relativt godt utbygd, selv om det er et stort behov for ombygging og opprusting av mange veger. I kyststrøk er derimot vegnettet dårlig utbygd. Dette gjør at en stor del av den skog som er plantet i disse områdene, ikke er tilgjengelig. Det er dermed ikke mulig å høste av de investeringer skogeierne og staten gjorde i det forrige århundre. Disse medlemmer vil derfor peke på at det er behov for en betydelig økning i vegbyggingsaktiviteten slik at disse ressursene kan høstes.

Disse medlemmer vil også understreke betydningen av tilskuddsordningen for bygging av skogsveger. Denne er avgjørende for å kunne få gjennomført en utbygging av et rasjonelt vegnett på tvers av eiendomsgrensene.

Disse medlemmer er enig i at skog er en fornybar ressurs som det er et samfunnsansvar å vedlikeholde med tanke på kommende generasjoner. Det er derfor viktig å stimulere til en raskt etablert foryngelse med tilfredsstillende tetthet og til skjøtsel av den unge skogen. Selv om skogfondsordningen og foryngelsesplikten i skogbruksloven er viktige virkemidler for å sikre en tilfredsstillende skogkulturaktivitet, vil disse medlemmer peke på at skogkulturtilskuddene er avgjørende for å kunne heve investeringsnivået.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener det er positivt å legge til rette for økt bruk av skogen som arena for styrket helse og velferd, slik departementet skriver i meldingen. Flertallet vil understreke at et godt samarbeid mellom skogeiere og andre aktører, for eksempel frivillige organisasjoner, er en forutsetning for at slike tiltak kan bli vellykket. Det er svært viktig å involvere de aktuelle skogeierne fra starten av i slike prosjekter, slik at de kan være med på å påvirke arbeidet.