2.23 Reindrifta
Komiteen har merket seg at det er meget store regionale forskjeller når det gjelder det økonomiske resultatet av reindriften og at reintallet i noen områder ikke står i forhold til ressursgrunnlaget.
Komiteen mener det er viktig å finne løsninger som er forsvarlige ut fra balanse mellom reintall og beitegrunnlag.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, merker seg at regjeringen viderefører målet om økologisk, økonomisk og kulturell bærekraft i reindrifta. Dette er i tråd med Grunnloven, og folkerettens regler om urfolk og minoriteter som pålegger staten et særlig ansvar for å legge forholdene til rette for at denne næringen kan opprettholdes og utvikles.
Komiteen merker seg videre at regjeringen vil sikre ei bærekraftig reindriftsnæring gjennom tilpasset reintall, reduserte tap og økt produksjon. Komiteen understreker betydningen av at reintallet må reduseres i områder der det er for mye rein. Dette er også svært viktig for å ivareta hensynet til dyrevelferd.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, merker seg videre at regjeringen vil arbeide for å sikre reindriftas arealer bedre.
Flertallet støtter at næringsaspektet i de reindriftspolitske virkemidlene forsterkes. Reinkjøtt er en arktisk delikatesse som har et markedspotensial som bør utnyttes i større grad enn i dag, og det er viktig at næringen øker sin innsats med produktutvikling og markedsføring.
Flertallet merker seg at regjeringen i meldingen legger opp til å forenkle og effektivisere den offentlige forvaltningen av reindrifta ved at det skal gjennomføres en administrativ overføring av områdekontorene til de fem nordligste fylkesmannsembetene. Videre har regjeringen foreslått at områdestyrene avvikles. Flertallet er kjent med at forslag om dette har vært ute på høring, og at det nå er til behandling i regjeringen. Flertallet understreker at gjennomføringen av reindriftspolitikken forutsetter en effektiv offentlig forvaltning av reindrift. Forvaltningen må kunne ivareta en god dialog og samhandling med reindriften og med samfunnet for øvrig.
Flertallet vektlegger at det i utviklingen av næringa er en god dialog mellom staten, næringa ved NRL, samt Sametinget og samfunnet for øvrig.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti har ved tidligere anledninger påpekt dette vedrørende slaktevekt og dyrevelferd, og forventer at statsråden nå iverksetter tiltak for nedslakting av tamrein i de reinbeitedistriktene som ikke overholder maksimalt tillatt antall tamrein innenfor sitt område.
Disse medlemmer har merket seg at reindriften er utsatt for tap av ulike årsaker. Hovedårsaken til at reindriftsnæringen er spesielt utsatt for tap grunnet rovvilt, er at beitingen skjer i utmark året igjennom. Dette innebærer at driftsformen i seg selv medfører større tapsrisiko, og gjør næringen spesielt sårbar ved en økning i rovviltstammene.
Disse medlemmer registrerer at det er strid om lovfortolkninger, slik at mange opplever at rein beiter på arealer som skal være fredet fra reinbeite.
Disse medlemmer ser med bekymring på interne konflikter i næringen, der noen aktører etterlyser en strukturering slik at det blir mulig å drive lønnsomt, mens andre mener at eierskap kun basert på en blanding av historisk hevd og kulturell bærekraft må være tilstrekkelig.
Disse medlemmer viser til at de fleste reindriftsaktører utøver sin virksomhet meget godt. Det er mange utøvere og distrikter som produserer store kvanta reinkjøtt av førsteklasses kvalitet. Deres driftsform er bærekraftig både hva gjelder økonomi, økologi og når det gjelder å ivareta den samiske kultur. Det er viktig å peke på at også disse utøvernes næringsvirksomhet lider når hverdagen preges av konflikt og negativ omtale.
Disse medlemmer viser til at det i perioden fra reindriftsloven ble behandlet og frem til i dag har vært et økende antall medieoppslag som omhandler alvorlige konflikter der reindrifta er involvert. Det er reportasjer om beiteområder ødelagt av for høyt beitetrykk, konflikter med andre næringer, stadige problemer med rovvilt og ordningene rundt rovviltskadeerstatning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti minner om at målsettingen, slik den er nedfelt i den nye reindriftsloven, er å skape en reindrift som er både økologisk og økonomisk bærekraftig.
Disse medlemmer er videre kritiske til dagens manglende individmerking av tamrein, noe som gir alvorlige negative konsekvenser for både dyrevelferd, mattrygghet og naturressurser. Disse medlemmer mener at slik merking vil gi grunnlag for en vesentlig forbedret sporing i matkjeden. Individmerking vil også åpne for effektiv telling av dyr på vidda og antall dyr per siida.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til landbruks- og matministerens uttalelse til NRK 22. februar 2012 der han uttaler:
«Når det i enkelte områder i Indre Finnmark finnes reinkalver med vekt på nivå med pusekatter, da sier det seg selv at noe er alvorlig galt.»
Komiteens medlemmer fra Høyre er tilfredse med at man endelig kommer med en stortingsmelding som behandler reindrifta. Disse medlemmer viser til at det en rekke ganger, senest i behandlingen av reindriftsavtalen for 2009, har vært fremmet forslag fra Høyre om en egen stortingsmelding om reindrifta. At man nå får det som en del av landbruks- og matmeldingen er ikke som ønsket, men vi registrerer at det er så langt denne regjeringen strekker seg i denne saken.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til St.meld. nr. 28 (1991–1992) og til at hovedmålet med reindriftspolitikken er en bærekraftig reindrift gjennom delmålene økologisk, økonomisk og kulturelt bærekraftig reindrift.
Disse medlemmer vil presisere at her må begrepet økologisk bærekraft være styrende, og overordnet andre målsettinger. Disse medlemmer vil presisere at her som i andre deler av denne meldingen opererer man med til dels kryssende mål. Disse medlemmer mener at en viktig forutsetning for å oppnå økologisk bærekraftig drift i alle primærnæringer er lønnsomhet. Altså betinger ønsket om å oppnå økologisk bærekraft at næringen er økonomisk lønnsom. Forutsetningene for dette er igjen at man utvikler en rasjonell markedsorientert næring, med full fokus på å produsere mat av høy kvalitet som blir etterspurt i et godt betalende marked.
Disse medlemmer vil legge til at både målet om økologisk og økonomisk bærekraft utfordres av meldingens beskrevne problemer med høyt reintall, for dårlig beitegrunnlag, store dyrehelseproblemer og svak markedsforståelse.
Disse medlemmer mener at målet om kulturell bærekraft som er beskrevet i meldingen bare vil forsterke problemene, og ikke vil være forenlig med de to før nevnte delmålene. Reindrifta må som andre næringer ta inn over seg at en modernisering av driften ved hjelp av teknologi også vil medføre behov for færre hender i næringen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti vil vise til de mange medieoppslag om problemer hvor reindrifta er involvert. Disse medlemmer vil peke på at dette i hovedsak dreier seg om arealkonflikter eller saker som involverer dyrehelselovgivningen, enten internt i næringen eller konflikter mellom reindrifta og andre næringsutøvere som landbruk, mineralnæring eller reiseliv. Dyrehelselovgivningen kommer gjerne inn når man beskriver næringens utfordringer. Avmagrede dyr, de mange påkjørslene på nordlandsbanen og rovviltproblematikken, er eksempler som utfordrer bærekraftsbegrepet, og gir næringen dårlig omdømme.
Disse medlemmer mener det kan se ut som om et utilstrekkelig lovverk og manglende sanksjonsmuligheter er en av grunnene til at reindrifta kan synes overrepresentert i arealkonflikter. Disse medlemmer mener at det må på plass et lovverk som regulerer beiterettigheter, og et rettsapparat som kan løse konflikter rundt disse. Uten dette vil næringen bare fortsette å spise seg selv opp innenfra.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener det er viktig for å ivareta reindriftens kulturelle rolle og økonomiske næringsmuligheter at den etablerte reindriftskompetansen i stor grad trekkes inn i det videre utviklingsarbeidet innen kjøttforedling, kulturnæringer og reiseliv. Næringen er avhengig av kompetente medarbeidere i toppsesongene i reindrifta. I tillegg vil det være behov for betydelig kompetent arbeidskraft for å lykkes i utvik-lingsarbeidet innen reiseliv knyttet opp mot reindrifta i det nye reinprogrammet. Den praktiske kompetansen innen reindrift i hele dens tradisjonelle bredde er en viktig del av næringens kulturelle kapital.
Dette medlem mener kvinnene i reindriftsfamiliene fortsatt spiller en helt avgjørende rolle i å ivareta og videreutvikle den kulturelle og sosiale kapitalen. Dette medlem mener kvinnene i reindriftsnæringen må bli sterkere representert i reindriftsforhandlingene og reindriftsforvaltningen, og at dette sterkere ivaretas i det nye reinprogrammet enn i det tidligere verdiskapingsprogrammet.
Dette medlem mener det bør igangsettes et utviklingsprogram for mer miljøvennlig teknologi og produksjonsløsninger innen næringsmessig reindriftspraksis og innenfor utformingen av feltslakteriene/småskalaslakterier for å styrke den miljøvennlige profilen til produksjonen og støtte opp under kjøttets spesielle ernæringsmessige kvaliteter og reindriftens rolle som lokalmataktør i reiselivet.