Komiteen viser til at mat- og drikkeindustrien i Norge lever i et marked med sterk internasjonal konkurranse. Opprettholdelse og styrking av konkurranseevnen i næringsmiddelindustrien forutsetter høy forskning og innovasjonsaktivitet. Mat- og drikkeindustrien må ha gode rammevilkår for å arbeide med å redusere kostnader og øke innovasjon for å styrke konkurransekraften.

Komiteen viser til at forskningskonsernet Nofima har en viktig funksjon i å identifisere og utnytte synergieffektene som ligger i forskning på tvers av blå og grønn sektor. Komiteen ser det som viktig at Nofima videreutvikles som en betydningsfull aktør for fremme av næringsmiddelindustriens innovasjons- og konkurranseevne. Komiteen ser et særlig behov for kunnskap, forskning og innovasjon for å bidra til nok og trygg mat. Det er derfor viktig å fortsatt prioritere matsikkerhet som et forsk-ningspolitisk mål, jf. St. meld. 30 (2008–2009) Klima for forskning.

Komiteen er opptatt av å sikre næringsmiddelindustriens konkurranseevne. Det vises spesielt til den bearbeidende industrien, den såkalte RÅK-industrien, som har lavere tollsatser og omfattes av ordningen med råvarepriskompensasjon. Betydelige deler av norsk jordbruksproduksjon foredles i denne industrien. Komiteen ser det som viktig at vi viderefører disse ordningene, som bidrar til at forskjeller mellom nasjonale og internasjonale råvarepriser utjevnes. Komiteen har merket seg at bakeribransjen er særlig konkurranseutsatt, og at 3 av 10 brød som selges i butikkene i dag er importert. Komiteen ser det som viktig at regjeringen vurderer tiltak for å bedre rammevilkårene for å sikre en konkurransedyktig norsk mat- og drikkeindustri.

Komiteen er bekymret for sviktende rekruttering til agronom- og gartnerutdanning og at naturbruksskolene sliter med lave elevtall med dertil hørende faglig nivå og kvalitet på opplæringen. I tillegg til forsøk med yrkesutdanning med fagbrev mener komiteen det er svært viktig at elever som går naturbruk også naturlig rekrutterer til studier på universitet og høgskoler. Komiteen viser til at Kunnskapsdepartementet arbeider med fremtidige rammebetingelser for TAF-ordningen (tekniske og allmenne fag), og mener fylkeskommunene bør vurdere å tilby kombinert opplæring i naturbruk- og studiekompetansefag etter modell fra TAF-ordningen. Komiteen er kjent med at Kunnskapsløftet skal evalueres og at yrkesfagene vil få et spesielt fokus.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti vil understreke at det er viktig med en sterk satsing på yrkesfag i videregående skole. Dette er viktig for å skape et levedyktig landbruk. Norge trenger flere med naturbruksutdanning, og opplæringen må innrettes slik at den dekker næringens behov for kompetent arbeidskraft.

Disse medlemmer mener at økt grad av automatisering, økt produktivitet og stadig utvikling av nye produkter stiller økte krav til kompetanse i hele verdikjeden av norsk matproduksjon. Disse medlemmer viser til en undersøkelse gjennomført av Feed, matindustriens 3-årige konkurranseprosjekt, som avdekker at bedriftene i økende grad vil ha behov for produksjonsmedarbeidere med kompetanse innenfor automatiserings-, produksjons- og prosesskunnskap. Dagens fagutdanning utdanner folk med for lite teknisk kompetanse i forhold til matindustriens behov.