Komiteen ser det som bekymringsfullt at norske husholdinger kaster så mye som en fjerdedel av maten de kjøper. Også fra dagligvarebransjen genereres det store mengder matavfall. Dette er i sum både et miljømessig og et etisk stort problem. Kasting av mat bidrar ikke bare til økt klimabelastning, men forsterker behovet for økt matproduksjon i en verden med stadig økende befolkning. Komiteen ser det derfor som svært viktig å redusere matavfallet, og har merket seg at myndighetene har arbeidet sammen med næringsmiddelindustrien og dagligvarehandelen på flere områder for å få bukt med denne utfordringen.

Komiteen er kjent med ForMat-prosjektet, som har som mål å redusere mengden nyttbart matavfall med 25 prosent fra 2009 til 2015, og som har samlet alle de viktigste aktørene i matverdikjeden, fra industrien til handelen. Komiteen ser det også som positivt at det arbeides med å etablere en matsentral for distribusjon av fullverdig mat som av ulike årsaker ikke kan omsettes i det ordinære markedet.

Komiteen er kjent med at det er klima- og ressursmessige gevinster ved å resirkulere næringsstoffer fra matavfall i biogassanlegg, og understreker betydningen av teknologiutvikling på dette området for blant annet å legge til rette for bedre lønnsomhet, og understreker betydningen av at forskningen på dette området videreføres.

Komiteen ser det også som viktig at norske myndigheter arbeider sammen med aktørene i verdikjeden for mat for å redusere matavfallet.

Komiteen viser til at regjeringen i den varslede stortingsmeldingen om avfall vil komme tilbake med en vurdering av effekten av eksisterende initiativ og behovet for ytterligere innsats for å redusere mengden matavfall, noe komiteen ser som viktig også fra et næringspolitisk perspektiv.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti er opptatt av at datostempling av siste forbruksdato på matvarer skal være reell i forhold til holdbarhetsdato.

Disse medlemmer viser til at norske matvarer som for eksempel egg, ikke har de samme utfordringer knyttet til salmonella som flere europeiske land. Dette medfører at holdbarhetens utløp reelt kan være på et senere tidspunkt enn hva siste forbruksdato tilsier. Disse medlemmer viser til at ForMat har regnet ut at norske dagligvarebutikker årlig kaster om lag 850 tonn egg som har gått ut på dato. Dagens regelverk tilsier at siste salgsdag for egg er 21 dager etter at de er verpet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet har utfordret landbruks- og matministeren i Stortingets spørretime vedrørende om Norge vil forsøke å få til unntaksordninger for norske egg ut over de regler som gjelder for siste salgsdag.