5.3 Oppvekst- og familiepolitikk
Å sørge for gode oppvekstvilkår for barn er blant de viktigste oppgavene i vårt samfunn. De aller fleste barn og unge har trygge levekår og gode utviklingsmuligheter i Norge. Høy materiell levestandard er likevel ikke ensbetydende med å ha gode oppvekstvilkår. For noen barn preges hverdagen av omsorgssvikt, mobbing, rus eller fattigdom. For å redusere ulikheter i levekår er det viktig med et bredt forebyggende perspektiv i barne- og ungdomspolitikken, oppvekstpolitikken og familiepolitikken. Barnet har ifølge FNs konvensjon om barnets rettigheter «rett til en levestandard som er tilstrekkelig på alle områder. Foreldre eller andre som har ansvar for barnet, har det grunnleggende ansvaret for å sikre de levevilkår som er nødvendig for barnets utvikling. Staten har plikt til å støtte de foresatte».
Oppvekst- og familiepolitikken skal legge til rette for en trygg økonomisk og sosial situasjon for barn, ungdom og deres familier. Gode og trygge oppvekstvilkår gir gode utviklingsmuligheter og bidrar til sosial mobilitet og utjevning. Familiepolitikken skal også legge til rette for at forsørgere kan kombinere arbeidsdeltakelse med omsorg for barn. Andelen med lavinntekt er forholdsvis høy i grupper med svak arbeidsmarkedstilknytning og mange barn, jf. kapittel 3. Kvinners yrkesarbeid har imidlertid økt, og dette har de siste tiårene gitt det viktigste bidraget til barnefamilienes relativt gode levekår i dag, og til at mange barnefamilier har hatt en god inntektsutvikling. Med et mer likestilt arbeidsliv vil dette bidraget kunne økes ytterligere.
Regjeringen er også opptatt av at det skal finnes et bredt og tilgjengelig tilbud av kultur- og fritidsaktiviteter for alle barn og unge. Et tilgjengelig tilbud for alle bidrar til like muligheter for deltakelse og gode oppvekstvilkår for alle. Gode kultur- og fritidstilbud i kommunene er av særlig betydning for barn og unge i familier med vedvarende lav inntekt. Både kommunene, bl.a. gjennom satsingen på kulturskoler, og frivillige organisasjoner, gjennom et bredt spekter av tilbud innenfor kultur, idrett osv., har en viktig rolle i dette arbeidet. En god barne- og ungdomspolitikk skal samtidig sikre at barn og ungdoms behov og interesser blir ivaretatt, og at det stimuleres til medansvar.
En bred kultur- og fritidspolitikk for alle barn og unge er blant annet vektlagt gjennom å legge til rette for kulturskolen, den kulturelle skolesekken, folkebibliotek, tilskudd til barne- og ungdomsorganisasjoner mv.
Det er et mål å sikre barn og unge likeverdige tjenester og tilbud. Tilbudene skal ta hensyn til at barn har ulike behov, og gi barna gode utviklingsmuligheter. Regjeringen er opptatt av at generelle ordninger, som barnetrygd og foreldrepenger, skal bidra til en trygg økonomi for barnefamilier.
I tillegg til generelle ordninger er det viktig å arbeide forebyggende og oppsøkende overfor særlig vanskeligstilte barn og unge og deres familier. Målet er å sikre en trygg oppvekst for flere. For å sikre alle barn og unge likeverdige muligheter er det behov for en særskilt innsats på noen områder. Forholdene i hjem og nærmiljø har innflytelse på barn og unges trivsel, utvikling og læringsevne. Det er en stor utfordring og et felles ansvar å legge til rette for bred deltakelse og inkludering av de mest vanskeligstilte. Forebyggende og oppsøkende virksomhet er nedfelt i en rekke lover og regelverk (barnevernloven, barnehageloven, opplæringslova, kommunehelsetjenesteloven, alkoholloven, lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen, politiloven, FNs konvensjon om barnets rettigheter og forslag til ny folkehelselov og helse- og omsorgstjenestelov). Uten en helhetlig, kunnskapsbasert og samordnet innsats overfor vanskeligstilte barn og unge kan en målsetting om et godt forebyggende barne- og ungdomsarbeid ikke nås.
Det vises til meldingen for nærmere omtale.
Komiteen tar omtalen til orientering.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke at hensynet til barnets beste er disse medlemmers utgangspunkt for oppvekstpolitikken. Alle barn har krav på trygghet og god omsorg. Videre mener disse medlemmer at familien er samfunnets viktigste fellesskap og arena for trygghet, tilhørighet og utvikling. Familien skal sikres valgfrihet og mulighet til å ta ansvar for seg selv og sine nærmeste. For å gi alle barn en god oppvekst, samt forhindre og motvirke fattigdom og sosiale problemer hos barn, er derfor foreldrenes mulighet til arbeid og tilgang på hjelp når de trenger det viktige områder for oppvekstpolitikken.
Disse medlemmer ser en god kunnskapsskole som utjevner sosiale forskjeller mellom barn som avgjørende for å gi alle barn like muligheter i livet. Dette er spesielt viktig for særlig utsatte barn og unge. Disse medlemmer er tilhengere av målrettede satsinger på gode og konkrete tiltak som letter livssituasjonen for sosialt utsatte barn, unge og deres familier.
Disse medlemmer viser som eksempel på slike målrettede tiltak til tidligere forslag fra disse medlemmer om økt støtte til prosjekter som gir barn i familier med lav inntekt en mulighet til å delta på fritidsaktiviteter og forslag om lavere foreldrebetaling i barnehagen for familier med lav inntekt. Disse medlemmer ser sosial deltagelse som en viktig forutsetning for å sikre barn og unge gode oppvekstvilkår. Disse medlemmer vil peke på de frivillige organisasjonenes viktige og unike rolle i å skape trygge og gode møteplasser for barn og unge. En styrking av frivillighetens vilkår og forbedring av deres rammebetingelser vil etter disse medlemmers syn bidra til at flere barn og unge får ta del i deres mange og mangfoldige tilbud.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil videre understreke at familien har en veldig viktig forebyggende rolle, og at det foregår mye viktig læring i familien. Disse medlemmer viser til at familien er rammen rundt barns oppvekst. I familien møter barnet omsorg, bygger de første relasjonene og lærer om den nødvendige samhandlingen mellom mennesker. Disse medlemmer vil understreke at også samfunnet trenger familien som en grunnleggende enhet. Disse medlemmer vil peke på at en velfungerende og stabil familie vil forebygge problemer som ellers kan oppstå. Unger som vokser opp i en trygg familie har store fordeler framfor dem som ikke gjør det. Disse medlemmer vil i denne sammenheng peke på den stadige økningen i bekymringsmeldinger og saker i barnevernet. Disse medlemmer vil understreke at for å forebygge noen av de sakene som senere blir barnevernssaker, er det viktig å se på tiltak som retter seg mot familien som helhet.
Disse medlemmer viser til barnevernets viktige rolle i å gi barn som trenger det en trygg oppvekst. Disse medlemmer vil understreke at det ikke først og fremst er gjennom barnevernet fattigdomsbekjempelsen skal skje. Barnevernet er en sentral aktør i velferdsarbeidet. Det er ofte en sammenheng mellom fattigdom og problemfylte oppvekster, og det er en overrepresentasjon av barnevernsklienter i lavinntektsgrupper. Disse medlemmer mener at barnevernet har en viktig rolle når det gjelder å forebygge og behandle sosiale problemer i disse gruppene, men at fattigdomsbekjempelsen ikke først og fremst er barnevernets oppgave.
Disse medlemmer viser til at støtteordningene til barnefamiliene over tid har blitt gradvis redusert. Disse medlemmer viser til regjeringens kutt i kontantstøtteordningen. Disse medlemmer vil understreke at fattigdomsutfordringene og integreringsutfordringene må løses med helt andre tiltak enn fjerning av velferdsordninger. Disse medlemmer vil også peke på at det ikke er noen automatikk i at minoritetskvinner og familier med lav inntekt kommer ut i arbeidslivet når kontantstøtten fjernes. Disse medlemmer viser til at svært mange kontantstøttemottakere med etnisk minoritetsbakgrunn oppgir at de uansett ikke ville valgt barnehage om en fjernet kontantstøtten (NOU 2010:7). Det er dessuten lite sannsynlig at mødrene til disse barna vil ta skrittet ut i arbeidslivet som en konsekvens av fjerning av kontantstøtten. Barnehagedeltakelse for innvandrere er primært motivert av foreldrenes ønske om at barna skal lære norsk og omgås andre barn, og mindre knyttet til ønske om tilsyn på grunn av at begge foreldre arbeider. Inntektstapet av kontantstøtte vil dermed gjerne ikke veies opp av økt arbeidsinntekt (NOU 2010:7). Disse medlemmer mener aktive tiltak er nødvendig for å få til integrering og inntektsutjevning.
Disse medlemmer vil videre vise til at siden kontantstøtten betyr svært mye for økonomien til familier med lav inntekt, påpeker inkluderingsutvalget at det er behov for overgangsordninger som sikrer inntekten deres. Ett virkemiddel utvalget selv foreslår er økt barnetrygd. Disse medlemmer registrerer med bekymring at regjeringen i budsjettet for 2012 fjerner kontantstøtten for toåringer uten å kompensere for inntektstapet for lavinntektsfamilier og uten å bevilge midler til bygging av barnehageplasser til barna som mister støtten.
Disse medlemmer vil videre vise til at fjerning av kontantstøtten, ifølge regjeringens egne beregninger, vil føre til at en liten andel barn vil gå over fra kontantstøtte til barnehage. I statsbudsjettet for 2012 er det lagt til grunn at styrkingen av kontantstøtten for ettåringer vil medføre at det vil være behov for 1 970 færre barnehageplasser. Avviklingen av kontantstøtten for toåringer er anslått å øke etterspørselen etter barnehage med 3 130 plasser. Nettobehovet som følge av endringene i kontantstøtten blir dermed 1 160 barnehageplasser, ifølge regjeringens beregninger. Samlet behov for nye barnehageplasser i 2012 blir, ifølge regjeringen, 1 775 heltidsplasser. Disse medlemmer viser til at KS mener regjeringens anslag av behovet for barnehageplasser i 2012 er altfor lavt. Disse medlemmer viser videre til at Utdanningsforbundet på høring har uttrykt at de mener regjeringen bør bevilge midler til 10 000 nye barnehageplasser i 2012.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at det viktigste i Kristelig Folkepartis familiepolitikk er målet om å skape best mulig oppvekstvilkår for barna. Dette medlem er enig i at det er et overordnet politisk mål å sikre alle barn og unge gode oppvekst- og levekår, og at det innebærer at de allmenne velferdsordningene må innrettes slik at de fremmer like muligheter, forebygger risiko og fremmer sosial mobilitet, samtidig som det er behov for særlig innsats rettet mot utsatte barn og unge og deres familier.
Dette medlem viser til at regjeringen i meldingen viser til viktige forutsetninger for å unngå at fattigdom rammer barn og ekskluderer dem fra so-siale fellesskap, som god kommuneøkonomi, en sosial boligpolitikk, en aktiv arbeidsmarkedspolitikk, gratis eller rimelige fellesgoder og en inntektssikring som gir familiene mulighet til å leve et verdig liv. Dette medlem er enig i at dette er viktige forutsetninger, og vil understreke betydningen av at regjeringen øker innsatsen mot fattigdom og legger til rette for at alle barn og unge skal gis muligheter til å delta og utvikle seg i samfunnet uavhengig av foreldrenes økonomiske og sosiale situasjon. Dette medlem viser til at viktige tiltak i denne sammenheng er ordninger med ferie- og fritidstilbud for barn av foreldre med dårlig økonomi, tilskudd til tiltak for deltakelse og inkludering av utsatte barn og unge, gode og billige møtesteder for barn og unge lokalt, både i privat og offentlig regi.
Dette medlem er enig i at et inkluderende oppvekstmiljø skapes gjennom et tett samspill mellom stat, kommune og andre aktører i lokalsamfunnet, som frivillige organisasjoner, barn og ungdom selv, foreldre og andre grupper som ønsker å engasjere seg og gjøre en innsats. Dette medlem vil understreke betydningen av det frivillige arbeidet som legges ned i foreninger, menigheter, korps og andre organisasjoner rundt om i landet.
Dette medlem vil videre understreke at når barnets egne foreldre ikke kan sikre barnet god omsorg og trygghet, er det viktig at barnevernet har ressurser og kompetanse til å sikre trygghet, omsorg og stabilitet for barnet. Det er også viktig at barnevernet har nok kompetanse og ressurser til å stille opp for barn og unge som viser negativ adferd. Dette medlem vil i denne sammenheng vise til Dokument 8:21 S (2009–2010) – representantforslag fra stortingsrepresentantene Øyvind Håbrekke, Hans Olav Syversen og Laila Dåvøy om en opptrappingsplan for å sikre full barnevernsdekning innen 2017. Full barnevernsdekning innebærer nok behandlingskapasitet i det kommunale barnevernet, nok fosterhjemsplasser og institusjonsplasser til å gi alle barn et tilbud tilpasset den enkeltes behov, nok kapasitet i fylkesnemndene til å sikre rask saksbehandling, tilstrekkelig antall tilsynsførere, samt rett til ettervern fram til 23 år for unge med tiltak etter barnevernloven.
Dette medlem vil understreke betydningen av forebygging og tidlig hjelp overfor særlig utsatte barn og unge. Lykkes vi med å yte tidlig hjelp til disse gruppene, kan helseproblemer, rusproblemer, kriminalitet osv. i mange tilfeller unngås. Tidlig hjelp gir størst effekt. Det styrker barnas egne ressurser slik at de over tid blir i stand til å ta vare på seg selv og å møte samfunnets forventninger. Tidlig innsats overfor særlig risikoutsatte barn og unge er ofte samfunnsøkonomisk lønnsomt og bidrar på sikt til å redusere velferdsstatens utgifter.
Dette medlem er enig i at en grunnleggende forutsetning for å bedre livssituasjonen for mange barn som lever i fattigdom, er styrking av foreldrenes yrkestilknytning. Både for eninntektshusholdninger og andre er det avgjørende at det legges til rette for å kombinere krevende omsorgsoppgaver med lønnet arbeid. Gode velferdsordninger som foreldrepermisjonen, rett til fravær ved barns sykdom og kontantstøtten er eksempler på ordninger som muliggjør at familieliv og arbeidsliv kan kombineres på en god måte.
Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås å øke kontantstøtten for alle ettåringer til 5 000 kroner per måned med virkning fra 1. juli 2012. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti foreslår at kontantstøtten for toåringer videreføres også etter 1. august 2012, og at ordningen med mulighet for gradering i fem trinn fortsetter. Dette medlem mener den gamle ordningen med fem trinn gir mer fleksibilitet og er en bedre løsning for familiene.
Dette medlem mener alle familier bør ha reell mulighet til å velge omsorgsform for egne barn, da må de ha tilgang på en god kontantstøtte og plass i barnehage med god kvalitet på tilbudet.
Dette medlem understreker betydningen av at kommunene sørger for friplasser eller gradert foreldrebetaling for familier med lave inntekter, slik at også de har råd til å velge barnehage for sine barn, dersom de ønsker det. På tross av at kommunene allerede i dag er pålagt å ha moderasjonsordninger som kan tilby barnefamilien med lavest betalingsevne en reduksjon eller fritak for foreldrebetaling, bor ifølge SSB rundt halvparten av barnehagebarna i en kommune som fortsatt ikke tilbyr graderte satser. Dette medlem mener det må sikres at alle kommuner tilbyr inntektsgraderte foreldrebetalingssatser, eller eventuelt friplasser, for å sikre at alle familier har reell mulighet til å velge barnehage som omsorgsform for sine barn. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det på denne bakgrunn foreslås å bevilge 35 mill. kroner øremerket til inntektsgraderte satser for foreldrebetaling i barnehagene. Dette medlem mener at alle som ønsker det, uavhengig av økonomi, må sikres plass i barnehage. Dette medlem vil understreke at det må legges til rette for at alle får barnehageplass når de trenger det. Det er ikke full dekning før også de som er født etter 1. september får plass. Dette medlem mener det er nødvendig med flere opptak i året enn ett. Målet må være at opptaket er mest mulig løpende og at rett til plass gjelder for alle.
Dette medlem viser til at mange foreldre, barnehageansatte, barnehageeiere og andre er bekymret for kvaliteten i barnehagene etter et langvarig fokus på kvantitet og vedtak om store endringer i finansieringssystemet. Det er indikasjoner på at det er store kvalitetsforskjeller i dagens barnehager. Brennautvalget konkluderer med at dagens barnehagetilbud ikke har den grad av systematikk og kvalitet som skal til for å sikre at alle barn får et godt pedagogisk tilbud. Dette medlem vil understreke at alle barnehager, private og kommunale, må ha høy kvalitet, og at førskolelærere og annet kvalifisert personale er avgjørende for kvaliteten i barnehagetilbudet. Kvalitet innebærer først og fremst en trygg hverdag med nok antall voksne per barn, men også godt pedagogisk innhold og nok pedagoger, dvs. at det er minst en tredjedel som er utdannet førskolelærere blant de ansatte. Dette medlem viser til at dette er kravet i dag, men at det er store mangler. Dette medlem viser til at nye tall viser at Norge mangler 6 000 pedagoger. Dette medlem viser videre til at når regjeringen nå fjerner kontantstøtten for toåringene, vil det bli behov for enda flere førskolelærere. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti mener at innsatsen på dette feltet må styrkes utover det regjeringen legger opp til, for å rekruttere nok førskolelærere, samt sikre personalet god etter- og videreutdanning og trivsel.
Dette medlem vil understreke at høy kvalitet i barnehagen er avgjørende for barns utvikling og trivsel. Dette medlem vil understreke at det er spesielt viktig at barn med minoritetsbakgrunn får et godt språklig og pedagogisk tilbud før skolestart. Dette medlem viser til at både skolen og barnehagen er viktige inkluderingsarenaer, og at årene fram mot skolestart er viktige både for språket og for det sosiale. Dette medlem viser videre til at forsøkene i Oslo med gratis kjernetid for fire- og femåringer er svært vellykket. Flere barn rekrutteres til barnehagene som følge av gratis kjernetid, og flere velger heldagsplass. Tallene viser at i bydelene med gratis kjernetid går de fleste barna i barnehagen etter kontantstøttealder. Dekningsgraden, dvs. andel barn med barnehageplass i alderen 3–5 år, er i disse bydelene på rundt 90 prosent. Dette medlem er enig i at gratis kjernetid i barnehage i områder med en høy andel barn med innvandrerbakgrunn er et godt virkemiddel for å bedre levekårene og bidra til en jevnere fordeling, og mener det er riktig at det nå vurderes ytterligere utvidelser av ordningen.
Dette medlem vil understreke betydningen av at barnehagedeltakelse er frivillig, men at alle som ønsker det har tilgang på et tilbud av høy kvalitet og med et nivå på foreldrebetalingen som er så lav at alle familier som ønsker det, har råd til en barnehageplass.