Inntekt er en sentral levekårskomponent. Dette kapitlet ser nærmere på fordelingen av inntekt og på hvor mange som har inntekt under nærmere definerte grenser (lavinntektsgrenser). Kapitlet studerer omfanget av lavinntekt, hvem det gjelder, og hvordan det har utviklet seg over tid.

I dette kapitlet presenteres tall og analyser basert på Statistisk sentralbyrås inntekts- og formuesstatistikk. Denne statistikken bygger i stor grad på registerbaserte opplysninger om realiserte inntekter slik de er rapportert til skattemyndighetene. I tillegg er det med en del skattefrie inntekter, slik som for eksempel barnetrygd. Det meste av statistikken som presenteres her, har ikke med personer i studenthusholdninger. En studenthusholdning er her definert som en husholdning der hovedinntektstaker verken er yrkestilknyttet eller trygdemottaker, men mottar studielån fra Statens lånekasse. Det å utelukke studenter på denne måten er i tråd med hvordan statistikken presenteres av Statistisk sentralbyrå.

Inntektsbegrepet som benyttes i analysene, er inntekt etter skatt pr. forbruksenhet.

Inntektsstatistikken beskriver ikke de totale økonomiske forholdene i husholdningene. Blant annet tar den ikke hensyn til urealiserte inntekter som for eksempel verdiøkninger av bolig eller aksjer, verdi av å bo i egen bolig og inntekter som ikke rapporteres. Den tar heller ikke hensyn til arv og gaver eller til verdien av offentlige tjenester som husholdningene mottar, enten gratis eller til sterkt subsidierte priser. Fordelingen av samlet inntekt i ett gitt kalenderår kan dessuten gi et fortegnet bilde av forbruksmulighetene, blant annet fordi inntektene kan svinge betydelig over livsløpet. Både utjevningseffektene av offentlige tjenester og lavinntektsgruppens forbruk og tilgang til materielle goder er beskrevet i dette kapitlet. Dette gir et bredere bilde av levekårene enn når en kun baserer seg på inntektsstatistikk.

Det vises til meldingen for nærmere omtale.