Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Else-May Botten, Lillian Hansen, Arne L. Haugen, Ingrid Heggø og lederen Terje Aasland, fra Fremskrittspartiet, Per Roar Bredvold, Harald T. Nesvik og Torgeir Trældal, fra Høyre, Frank Bakke-Jensen, Svein Flåtten og Elisabeth Røbekk Nørve, fra Sosialistisk Venstreparti, Alf Egil Holmelid, fra Senterpartiet, Irene Lange Nordahl, og fra Kristelig Folkeparti, Rigmor Andersen Eide, viser til representantforslag, Dokument 8:38 S (2011–2012), der det foreslås tiltak for å bedre lønnsomheten for norsk fiskeindustri, og for å bedre tilgangen på fersk fisk for norske forbrukere.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til at det er en uttrykt målsetting fra regjeringen om å bedre tilgangen på fersk fisk for norske forbrukere. Dette er en målsetting flertallet deler. Flertallet ser det som særdeles viktig å legge til rette for økt lønnsomhet i norsk fiskeforedlingsindustri, og er fornøyd med at statsråden har lansert og gjennomført en rekke tiltak for å styrke fiskeindustrien langs kysten. Ett av tiltakene er å styrke bifangstordningen i torskefisket med en økning inneværende år fra 6 500 tonn til over 14 000 tonn. I tillegg skal det for annet halvår i 2012 etableres en ordning med kvotebonus ved leveranse av fersk fisk for båter over 21 meter. Dette for å legge et godt grunnlag for styrking av ferskleveransen og for å sikre leveranse deler av året hvor det kan være vanskelig for landindustrien å få tilstrekkelig med råstoff. Flertallet anser dette som viktige tiltak, og støtter dette.

Flertallet har merket seg at det skal igangsettes et forsknings- og utredningsarbeid som skal vurdere hvordan økt lønnsomhet i industrien kan oppnås. Flertallet viser videre til at regjeringen er i ferd med å utarbeide en stortingsmelding om sjømatnæringen, og ser det som viktig at forhold knyttet til fiskeindustrien blir viet stor oppmerksomhet i meldingen, herunder hvordan det kan legges til rette for økt lønnsomhet.

Flertallet har registrert at det er en viss uro langs kysten knyttet til leveringsforpliktelsenes innhold, spesielt gjelder dette i Finnmark og Nordland, knyttet til Aker Seafoods leveringsforpliktelser. Flertallet viser til at leveringsforpliktelser er innrettet for å sikre råstoff til fiskeindustrien og at det er en politisk målsetting å bidra til industriell utvikling basert på fiskeressurser.

Flertallet viser til statsrådens brev til komiteen, datert 5. januar 2012 (vedlagt innstillingen), der det slås fast at det fra myndighetenes ståsted ikke hersker noen rimelig tvil om det rettslige innholdet av leveringsforpliktelsene. Flertallet merker seg videre at det i samme brev slås fast at rederienes overholdelse av leveringsforpliktelsene er gjenstand for en omfattende og regelmessig kontroll fra forvaltningens side, noe flertallet ser som svært viktig.

Flertallet er kjent med at det er ulike synspunkter på hvordan leveringsforpliktelsene bør utformes, spesielt på hvordan leveringsforpliktelsene skal gjennomføres i tråd med de endringer som ble gjort da leveringsplikt ble endret til tilbudsplikt av fiskeriminister Svein Ludvigsen i regjeringen Bondevik II. Flertallet er opptatt av at forpliktelsene står fast, og at det er uløselige forbindelser mellom trålkonsesjonene og råstoff til landindustrien. Brytes forpliktelsene, skal kvotene, etter flertallets vurdering, trekkes tilbake.

Flertallet har merket seg at lønnsomheten i hvitfiskindustrien over tid har vært svak, særlig i filetindustrien, og er på denne bakgrunn tilfreds med at fiskeri- og kystministeren i sitt brev av 5. januar 2012 forsikrer om at hun er opptatt av å styrke lønnsomheten for fiskeindustrien, og vil vurdere alle forslag som kan ha positiv effekt.

Flertallet tilrår at forslaget vedlegges protokollen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til historien og til at Norge for mange tiår siden bygget opp en trålflåte som hadde som misjon å forsyne filetindustrien med råstoff i perioder av året der kystflåten ikke maktet dette. Dette var ferskfisktrålere som leverte sine fangster til industrien etter mange døgn på havet. Kvaliteten på den eldste fisken på en tur var ofte dårlig, men fordi filetblokk var en stor del av produktporteføljen, lot det seg gjøre med stor produksjon selv om kvaliteten kunne være dårlig. Etter hvert ble det bygget en del frysetrålere, og dette ble sett på som positivt fordi råstoffet da kunne lagres og tas ut for produksjon ved behov.

Det store omslaget kom da fryst råstoff ble en internasjonal handelsvare på 1990-tallet, spesielt Kinas inntog som kjøper og produsent av slikt råstoff på slutten av 1990-tallet/utover 2000-tallet. Fordi utenlandske kjøpere og klippfiskprodusentene på Vestlandet kunne produsere produkter med langt lavere kostnader enn filetindustrien i Nord-Norge, steg råstoffprisen på fryst råstoff så mye at filetindustrien mistet alle muligheter til å bruke dette råstoffet i sin produksjon. Løsningen for norsk filetindustri ble ferskt råstoff av høy kvalitet, og jevne leveranser til et europeisk ferskt filetmarked.

Disse medlemmer mener at de diskusjonene som i disse dager pågår om Aker Seafoods og andre selskapers forpliktelser, blir altfor overfladiske og ikke tar inn over seg de reelle årsakene til den situasjonen som er oppstått. Industriens utfordringer i dag er de samme som tidligere. Kystflåten leverer det meste av sine fangster i konsentrerte sesonger, og behovet for å ha tilgang på råstoff utenom disse sesongene er faktisk større i dag enn da trålerne ble satt inn i råstofforsyningen for lenge siden. Disse medlemmer mener at man heller enn å true dagens konsesjonshavere med tilbaketrekking av konsesjoner, bør se på om det kan gjøres endringer i regelverk mv. som kan gi ønskede effekter. Større fleksibilitet i reglene for hvem og hvordan man fanger fisken kan gi lønnsomme løsninger til beste for både industri og flåte.

Disse medlemmer merker seg at det fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet blir gjort forsøk på å forklare problemene med å ha tilstrekkelig ferskt råstoff hele året med at tidligere fiskeriminister Svein Ludvigsen gjorde endringer i regelverket.

Disse medlemmer vil minne om at endringene gjort av Ludvigsen var begrunnet i to forhold. Mange av leveringsforpliktelsene var til industrianlegg som ikke var aktive lenger. Det var altså ikke mulig å oppfylle disse betingelsene. I tillegg ble betingelsene slik de var utformet og praktisert kraftig kritisert av Sjømannsforbundet, da de medførte at fangstene alltid ble betalt med Råfisklagets minstepris. Disse to forhold gjorde at fiskeriminister Ludvigsen innførte en tilbudsplikt for rederiene. Denne tilbudsplikten gjaldt i soner etter hvor leveringsbetingelsene gjaldt tidligere. Dette førte til at man kunne tilby fangstene i et begrenset marked, man oppnådde en bedre pris for fiskerne og det ble mulig for aktiv lokal industri å utnytte råstoffet.

Disse medlemmer vil minne om at det den gang var fullt mulig for norsk filetindustri å nyttiggjøre seg av frossent råstoff. Det er av lønnsomhetsgrunner ikke mulig i dag.

Disse medlemmer finner det også både riktig og viktig å minne om at det var under Arbeiderpartiets fiskeriminister Helga Pedersen forskriftene ble endret slik at sonene ble opphevet, noe som helt klart kompliserte situasjonen for den delen av industrien som er avhengig av ferskt råstoff, all den tid at markedet for frossent råstoff nå ble større, og mange flere aktører kunne by på fangstene.

Disse medlemmer vil legge til at den såkalte bearbeidingsplikten som samtidig ble innført, heller ikke forenkler hverdagen for filetindustrien. Den gjør at man må kjøpe og bearbeide alt råstoffet, noe som ikke er hensiktsmessig all den tid fisken gjerne varier-er i størrelse, og noe av den større fisken ikke egner seg til filetproduksjon.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme sak for Stortinget der leveringsforpliktelsene gjennomgås med sikte på å gi industri og flåte større fleksibilitet i utnyttelsen av fiskeråstoffet, for slik lettere å oppfylle formålet med forskrift om fartøy med torsketråltillatelse. I saken bør det vurderes forslag om at industri kan leie ut deler av kvotene med leveringsforpliktelser til kystfartøy, samtidig som slumpfiskordningen utvides.»