Norsk sjømatnæring er en viktig driver i norsk økonomi, med en eksport på 53,8 mrd. kroner i 2010, hvorav fiskerinæringen eksporterte for 20,4 mrd. kroner. Forslagsstillerne viser til at globaliseringen har gjort fryst råstoff til en internasjonal handelsvare. I Asia produseres filetprodukter av torsk for det internasjonale markedet billigere enn en kan produsere i Norge. Dermed leverer norske trålere i dag nesten utelukkende frossen fisk. Høye norske produksjonskostnader, kvalitetsutfordringer knyttet til fraktetid og bedre lønnsomhet på frysetrålere har medført langt færre ferskfisktrålere. Forslagsstillerne mener utviklingen mot frysetrålere har hatt mange positive følger, blant annet at industri forsynes med råstoff gjennom året samtidig som kvaliteten blir ivaretatt. Men det har samtidig åpnet for spørsmål om bærekraften for norske industrianlegg på land og om mangfoldet i forbrukers valgmuligheter.

Forslagsstillerne viser til at det har vært en politisk målsetting at det fortsatt skal være en lønnsom fiskeindustri langs kysten. Som et virkemiddel for å oppnå dette ble såkalt leveringsplikt, senere omtalt som tilbudsplikt, innført for deler av trålkvotene. Innholdet i leveringsplikten er definert gjennom individuelle vilkår og ved forskrift av 12. september 2003 om leveringsplikt for fartøy med torsketråltillatelse. Forskriftens formål er å sikre anlegg som bearbeider fisk stabil råstofftilførsel fra torsketrålflåten, jf. forskriften § 1.

Forslagsstillerne mener den uro som er rundt leveringsforpliktelsenes innhold og den nåværende usikkerheten rundt arbeidsplassene i landindustrien, betyr at regelverket må gjennomgås på nytt. Det er viktig å finne en løsning som stimulerer til både å øke forbrukerens og landindustriens tilgang til fersk fisk, uten at det går på bekostning av trålerflåten. Forslagsstillerne vil i denne sammenheng peke på at en mulig løsning kan være å tillate at trålerfartøyets kvote av torsk kan leies ut til et kystfartøy som leverer til industrien på land, samtidig som trålerfartøyenes fleksibilitet økes gjennom den såkalte slumpfiskordningen. Et kystfartøy vil på en hensiktsmessig måte kunne levere ferskt råstoff til industrien, og av en kvalitet industrien kan nyttiggjøre seg. Forslagsstillerne viser til at det er rom for justeringer i slumpfiskordningen, og viser i denne forbindelse til representantforslag om å bedre kvotefleksibiliteten for havfiskeflåten (Dokument nr. 8:120 (2007–2008)). Forslaget vil bidra til økt lønnsomhet både på land og sjø.

Forslagsstillerne registrerer at det på flere hold er reist ønske om å fokusere på fersk fisk, blant annet regjeringen Stoltenbergs «Sats ferskt!»-strategi fra 2007. På denne bakgrunn mener forslagsstillerne tiden er moden for en drøftelse i Stortinget av hvordan man kan sikre mer fersk fisk til norsk landindustri og forbrukere.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme sak for Stortinget der leveringsforpliktelsene gjennomgås med sikte på å gi industri og flåte større fleksibilitet i utnyttelsen av fiskeråstoffet, for slik lettere å oppfylle formålet med forskrift om fartøy med torsketråltillatelse. I saken bør det vurderes forslag om at industri kan leie ut deler av kvotene med leveringsforpliktelser til kystfartøy, samtidig som slumpfiskordningen utvides.»