Komiteen viser til Riksrevisjonens revisjon og kontroll av Helse- og omsorgsdepartementet og dets underliggende virksomheter. Komiteen har merket seg at det er avgitt ti avsluttende revisjonsbrev uten merknad og ett avsluttende revisjonsbrev med merknad til Helsedirektoratet.

Merknadene til Helsedirektoratet er knyttet til gjennomføring av tilskuddforvaltningen og svakheter i regnskapet for Helseøkonomiforvaltningen (HELFO). Revisjonen av tilskuddordningene Frivillige tiltak for rusmiddelavhengige og prostituerte og Camphill viser at det ikke er fastsatt klare kriterier for måloppnåelse. Riksrevisjonen påpeker også utilfredsstillende internkontroll i ordningene. Heller ikke Helsedirektoratet er pålagt å rapportere til departementet om resultatoppnåelse. Komiteen imøteser resultater av de tiltak departementet har satt i gang for å vri rapporteringen fra aktivitetsrapportering og i retning av oppnådde effekter på brukere og tjenestene. Komiteen merker seg at tildelingsbrevene for 2011 har mer presise rapporteringskrav knyttet til måloppnåelse enn tidligere.

Komiteen ser med bekymring på at svakheter i internkontrollen gjør det umulig å gjennomføre nødvendige revisjonshandlinger for å bekrefte at regnskapet til Helseøkonomiforvaltningen ikke inneholder vesentlige feil eller mangler. Arbeidet som pågår i Helsedirektoratet med utvikling av nye elektroniske saksbehandlingssystem for HELFO er derfor tiltrengt. Komiteen forventer at de tiltak departementet har initiert for å bringe forholdet i orden, vil gi et reviderbart regnskap til neste år.

Riksrevisjonen har de siste årene påvist svakheter i Helsedirektoratets anskaffelser. Komiteen ser positivt på at Helsedirektoratet gjennomfører et eget anskaffelsesprosjekt og at de har etablert en egen avdeling for innkjøp og avtalestyring. Komiteen forventer at departementet gjennom sin varslede oppfølging av direktoratets tiltak i den årlige styringsdia-logen vil sørge for at de iverksatte tiltak vil bringe forholdet i orden.

Komiteen ser positivt på at tidligere påpekninger om at saksbehandlingstiden ved Norsk pasient-skadeerstatning har vært for lang, er tatt til følge. Selv om saksmengden har økt med 10,5 pst, er saksbehandlingstiden redusert. Målet om saksbehandlingstid er dog ikke nådd, så de tidsreduserende tiltakene bør opprettholdes og intensiveres.