Komiteen viser til Riksrevisjonens revisjon og kontroll av Finansdepartementet og dets underliggende virksomheter. Komiteen har merket seg at det er avgitt åtte avsluttende revisjonsbrev uten merknader.

Komiteen har merket seg at en betydelig del av Riksrevisjonens uttalelse gjelder Finansdepartementets forvaltning av Statens pensjonsfond, og særlig Statens pensjonsfond utland (SPU). Komiteen vil fremheve at en trygg og god forvaltning av petroleumsformuen er av største betydning, både for denne og for kommende generasjoner, samt at det er bred oppslutning og stor grad av legitimitet rundt måten midlene i Statens pensjonsfond forvaltes på. Betryggende revisjon og tilsyn er en viktig del av dette. Komiteen viser til at den tidligere har presisert at Riksrevisjonen skal påse at Finansdepartementet forvalter fondet i tråd med Stortingets forutsetninger og vedtak, samt foreta revisjon av statsregnskapet inklusive posten Statens pensjonsfond (SPU og SPN), mens representantskapet, basert på arbeidet til ekstern revisor, skal påse at Norges Banks forvaltning skjer innenfor de retningslinjer departementet har trukket opp. Riksrevisjonen skal utover dette ikke foreta kontroll av Norges Bank og SPU og av Folketrygdfondet og SPN. Riksrevisjonen uttaler i Dokument 1 at den vil innrette revisjonen av SPU og SPN i statsregnskapet og kontrollen med Finansdepartementets forvaltning i samsvar med Stortingets forutsetninger. Komiteen legger for øvrig til grunn at de ulike tilsyns- og kontrollorganene for fondet etablerer en hensiktsmessig dialog som bidrar til at dette systemet fungerer etter intensjonene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre er enig i Riksrevisjonens fortolkning av revisjonsoppdraget, men konstaterer at stortingsflertallet har et annet syn som i praksis innskrenker Riksrevisjonens kontroll med SPU og SPN. Disse medlemmer tar til etterretning at Riksrevisjonen vil innrette sin revisjon av fondene i samsvar med flertallets ønsker.

Disse medlemmer viser imidlertid til tidligere merknader fra Fremskrittspartiet og Venstre i Innst. 246 S (2010–2011), jf. Dokument 3:2 (2010–2011) Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statlige selskaper for 2009, hvor det påpekes at Riksrevisjonen etter lov om Riksrevisjonen § 9 har revisjonsansvaret for alle statlige fond uavhengig av om fondene har egne eksterne revisorer. Riksrevisjonens kontroll med fondene går lenger og omfatter blant annet eierdepartementets forvaltning, styring, kontroll og oppfølging av fondet.

Disse medlemmer finner grunn til å presisere at flertallsmerknadene ikke endrer de lovpålagte oppgavene til Riksrevisjonen.

Komiteen har med tilfredshet merket seg at det er etablert retningslinjer for informasjonsutveksling og koordinering av revisjon og tilsyn mellom Riksrevisjonen og representantskapet vedrørende SPU.

Komiteen vil bemerke at Riksrevisjonen i Dokument 1 for 2009 blant annet avdekket at forvaltningskostnadene til eksterne forvaltere i SPU i noen tilfeller var svært høye. Komiteen er tilfreds med at departementet nå har sørget for at honorar til eksterne forvaltere begrenses oppad til en bestemt andel av kapital under forvaltning. Dokument 1 for 2010 viser også at departementet har fulgt opp flere forhold som Riksrevisjonen har påpekt vedrørende forvaltningen av SPU. Komiteen har derfor merket seg at Riksrevisjonens tidligere merknader vedrørende SPU om blant annet etikk og eierskapsutøvelse, rapportering om lønn til ledergruppen i Norges Bank Investment Management og visse punkter i regnskapsregelverket, nå er tilfredsstillende fulgt opp av departementet.

Riksrevisjonen har hatt merknader til presentasjonen av overskuddet i SPU i statsregnskapet og stiller spørsmål ved om presentasjonen gir et korrekt, oversiklig og helhetlig bilde av det faktiske overskuddet. Komiteen har merket seg at det er en uenighet mellom Riksrevisjonen og departementet om fremstillingen av overskuddet i den årlige stortingsmeldingen om statsregnskapet. Komiteen ber departementet vurdere om det er mulig å klargjøre fremstillingen ytterligere i forbindelse med utarbeidelsen av neste stortingsmelding om statsregnskapet.

Komiteen viser til at Riksrevisjonen har stilt spørsmål ved hvorfor realavkastningen i SPU ikke rapporteres i norske kroner, og at de har anført at dette er relevant når det gjelder beregningen av hva som kan brukes over statsbudsjettet hvert år. Komiteen har merket seg at departementet påpeker at det er fondets avkastning målt i internasjonal kjøpekraft på lang sikt som er avgjørende for hva vi som nasjon vil kunne få for kapitalen i fondet, og at det på sikt ikke er grunnlag for å skille mellom forventet realavkastning målt i norsk eller utenlandsk valuta. Komiteen viser til at Norges Bank løpende rapporterer om avkastning i norske kroner. Komiteen ber departementet vurdere om rapportering av avkastning i kroner justert for inflasjon kan bidra til en mer fullstendig rapportering.

Komiteen viser til at Riksrevisjonen har enkelte merknader knyttet til overføringene til og fra SPU og de tilhørende posteringer i statsregnskapet. Finansdepartementet har i seks av de siste åtte årene i forbindelse med nysalderingen undervurdert størrelsen på det oljekorrigerte overskuddet i statsregnskapet, og dette innebærer at det er overført mindre til SPU. Denne differansen mellom beregnet og faktisk overskudd har i årene 2003–2010 samlet utgjort 33 mrd kroner, og er blitt plassert på statens foliokonto. Komiteen har merket seg at dette etter Riksrevisjonens vurdering har ført til lavere avkastning på statens formue. Komiteen har samtidig merket seg at departementet peker på at perioden 2003–2010 har vært en spesiell periode for norsk økonomi, og at det er naturlig å se staten og Norges Bank under ett i denne sammenhengen. Komiteen legger til grunn at eventuell overskuddslikviditet forvaltes på en god måte.

Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen mener at Norges Banks rapportering av resultatene i ekstern forvaltning i SPU viser at denne siden oppstarten i 1998 og frem til 2010 har gitt et tap på 165 mill kroner. Riksrevisjonen stiller spørsmål ved hvorfor departementet ikke har rapportert på en slik måte at det gir et mer helhetlig og fullstendig bilde av hvilke resultater ekstern forvaltning har oppnådd i perioden 1998–2010. Komiteen har videre merket seg at Finansdepartementet ikke deler denne oppfatningen og at de mener Riksrevisjonens beregningsmåte ikke gir et hensiktsmessig grunnlag for å vurdere verdiskapingen. Komiteen forutsetter at rapporteringen av den eksterne forvaltningens resultater gir et mest mulig dekkende og fullstendig bilde.