Dokument 1 (2011 – 2012) – svar på spørsmål 1-5 til samferdselsministeren

Jeg viser til brev fra kontroll- og konstitusjonskomiteen av 20. desember 2011.

Vedlagt følger svar på spørsmål 1–5 fra komiteen.

Spørsmål 1

Konkurranseutsettingen av drifts- og vedlikeholdsområdet på vei hadde i 2003 som formål å redusere administrative kostnader og bidra til økt effektivisering. Mer av statens midler skulle brukes til veiformål. Riksrevisjonen konstaterer at det har vært store kostnadsøkninger ved fornyelse av driftskontrakter i de senere år og dette forklares med at konkurransen om driftskontrakter ikke har vært tilfredsstillende. Hva vil statsråden gjøre for å sikre at konkurransen blir mer effektiv?

Svar:

Statens vegvesen har i dag om lag 105 kontrakter som regulerer forholdet mellom byggherren og entreprenørene for den daglige driften av riks- og fylkesveger. Gjennomsnittlig antall tilbydere for hver kontrakt som utlyses, var i 2011 3,8. Dette er en klar økning fra 2010 da gjennomsnittet var 2,7. Ut fra en gjennomsnittsbetraktning var derfor konkurransen i 2011 tilfredsstillende. I noen områder har imidlertid Statens vegvesen kun fått ett til to tilbud, slik at konkurransen har vært liten.

Det er fortsatt grunn til å mene at store driftskontrakter gir den mest effektive gjennomføringen av driften på riks- og fylkesvegnettet, og derved også lavest samlet pris. Dette vil derfor være formen for de fleste kontrakter. I tillegg gjennomfører Staten vegvesen som byggherre forsøk med alternative kontrakter i noen områder. I hovedsak dreier dette seg om å splitte opp driftskontraktene i mindre deler, slik at også små entreprenører ser muligheter for å delta i konkurransen.

Det legges opp til en sterkere styring fra byggherrens side. Dette vil gi Statens vegvesen økte muligheter til faglig utvikling. Foruten å utvikle sin kompetanse som byggherre, vil sterkere styring sikre et best mulig resultat ute på vegen.

Kostnadsøkningen for driftskontraktene må sees i lys av de priser entreprenørene la til grunn de fire første årene med konkurranseutsetting. Sammenliknet med overgangskontraktene som Statens vegvesen hadde etablert med sin interne produksjonsavdeling og som ble overtatt av Mesta AS fra og med 1. januar 2003, gikk prisene betydelig ned. Statens vegvesen har ut fra de uttalelser som entreprenørene har kommet med, en klar oppfatning av at dette prisnivået var så lavt at flere entreprenører hadde ingen eller til og med negativ inntjening.

Kontraktene er endret. For vinterdrift og asfaltlapping er det nå oppgjør etter utførte mengder. I tillegg er entreprenørenes risiko redusert i kontraktene. Med disse endringene og et høyere prisnivå vil entreprenørene få bedre inntjening. Det er grunn til å vente at leveransene blir som forutsatt i kontraktene. Tilbakemeldinger fra byggeledere for de kontraktene som har dagens prisnivå, er at det er lettere å få entreprenørene til å levere det de skal.

Statens vegvesen og departementet mener at dagens kostnadsnivå på driftskontraktene gjenspeiler hva drift og vedlikehold virkelig koster i dag. Entreprenørene har erfart hvilket kostnadsnivå kontraktarbeidene har og har tilpasset sine tilbud til dette. Samferdselsdepartementet vil gjennom etatsstyringen følge utviklingen av driftskontraktene både når det gjelder priser og konkurransesituasjonen.

Spørsmål 2

Det er avdekket mangelfull kontraktsoppfyllelse i 66 prosent av driftskontraktene. Hva vil statsråden gjøre for å sikre at driftskontraktene blir oppfylt i henhold til avtalene?

Svar:

Statens vegvesens stikkprøvekontroll av driften på veg i 2011 viser at 97 pst. av de undersøkte kontraktene var uten mangler.

Statens vegvesen arbeider hele tiden med å sikre at leverte arbeider er i henhold til kontrakt. Hvert år forbedres konkurransegrunnlag, oppfølgingssystemer og bemanningssituasjon på byggherresiden. Instruksen for stikkprøvekontroller og det elektroniske systemet ELRAPP er revidert og forbedret i 2011. ELRAPP gir oversikt over kontrollomfanget og resultatet av kontrollene, totalt og for vinterdriften spesielt. Regionvegkontorene rapporterer hvert tertial til Vegdirektoratet om oppfølgingen av kontraktsgjennomføringen.

Samferdselsdepartementet vil gjennom etatsstyringen følge opp at tiltakene for å bedre kontraktsoppfyllelsen, sikrer at driftskontraktene blir oppfylt i henhold til avtalene.

Spørsmål 3

Det har også vært betydelige kostnads- og tidsmessige overskridelser i veiprosjektene i de senere år. Av et utvalg på 82 kontrakter viser Riksrevisjonens kontroll kostnadsøkninger ved 40 kontrakter. Revisjonen viser også at 26 av 82 kontrakter hadde forsinkelser i forbindelse med gjennomføringen av prosjektene. Hva vil statsråden gjøre for å følge opp dette?

Svar:

Som det går fram av Dokument 1 (2011–2012), s. 239, har Statens vegvesen planlagt flere tiltak for å unngå kostnads- og tidsmessig overskridelser ved gjennomføring av utbyggingsprosjekter og kontrakter. Samferdselsdepartementet vil gjennom etatsstyringen følge opp at planlagte tiltak blir gjennomført og resultatene de iverksatte tiltakene.

Spørsmål 4

Ved kontroll av forebyggende og korrektivt vedlikehold av jernbanebruer i Norge er det avdekket at det mangler tilstandsrapporter eller inspeksjonsdata for vedlikehold av vel 40 prosent av totalt 2789 jernbanebruer. Mangelfullt vedlikehold og utbedringer kan påvirke sikkerheten og medføre fare for liv og helse. Hva vil Samferdselsdepartementet foreta seg overfor Jernbaneverket for å bringe disse forhold i orden snarest?

Svar:

Jernbaneverket arbeider med å systematisere tilstandsrapporteringen og inspeksjonsdata. I løpet av 2011 har Jernbaneverket samlet inn manglede tilstandsrapporter og inspeksjonsdata fra hovedinspeksjoner fra de ulike baneområdene i etaten og lagret disse samlet på ett sted. Av totalt 2 789 bruer mangler Jernbaneverket sentralt nå tilstandsrapporter og inspeksjonsdata for 156 bruer. Jernbaneverket regner med å ha de siste dokumentene på plass i en database i løpet av første kvartal i 2012 og vil da ha en komplett sentral oversikt.

Å ivareta sikkerheten er det viktigste. Som et ledd i dette arbeidet gjennomfører Jernbaneverket faste årlige inspeksjoner av alle jernbanebruer. Videre gjennomføres hovedinspeksjoner hvert sjette år. Fra og med 2012 vil resultatet fra alle typer av inspeksjoner bli lagt inn på BaneData. Dette er Jernbaneverkets infrastrukturdatabase som er et viktig verktøy for planlegging, styring og dokumentasjon av vedlikeholdet på jernbaneinfrastrukturen.

Departementet er generelt opptatt av drift og vedlikehold av jernbanenettet, herunder jernbanebruer. Det vises til at bevilgningene til drift og vedlikehold for de første tre årene av planperioden 2010–2013 ligger om lag 1,3 mrd. kr høyere enn planrammen til drift og vedlikehold i Nasjonal transportplan 2010–2019.

Spørsmål 5

Tilskudd til tilgjengelighetstiltak som skal stimulere til bedre tilrettelegging av kollektivtransportsystemet viser for 2010, i likhet med tidligere år, et betydelig mindreforbruk enn det som ble bevilget. Hva vil departementet konkret gjøre for at de midler som blir bevilget faktisk blir benyttet til formålet?

Svar:

Tilskuddsordningen til kommunale og fylkeskommunale tiltak for bedre tilgjengelighet til kollektivtransporten, er et viktig virkemiddel i arbeidet for en mer universelt utformet kollektivtransport. Midlene kommer i tillegg til de midler som transportetatene/-virksomhetene bruker fra egne budsjetter. De tildeles årlig etter søknad. Det er krav om en lokal egenandel på minst 25 pst. Statens vegvesen administrerer ordningen.

Etter at midlene er tildelt, skal prosjektene for en stor del detaljprosjekteres og lyses ut på konkurranse. Dette medfører at det vil ta noe tid å få gjennomført prosjektene. Tidligere var årsaken til mindreforbruket i hovedsak at tildelingene kom såpass sent i året, slik at det ikke var mulig å prosjektere, konkurranseutlyse og bygge i løpet av budsjettåret. Før midlene utbetales skal det også gjennomføres en ferdigbefaring, og da må det være snøfritt.

Samferdselsdepartementet er opptatt av at prosjektene blir gjennomført som planlagt og at en så stor del av tildelte midler faktisk blir brukt i budsjettåret. Fra og med 2011 er det derfor gjennomført flere tiltak for å øke mulighetene for å få gjennomført prosjektene som forutsatt. Tildelingen av tilskuddet i 2011 ble bl.a. foretatt tidligere enn i 2010. For å sikre god framdrift er det bl.a. i invitasjonsbrevet satt tydeligere krav til søknadene, økte krav til rapportering undervegs i prosjektene og økt fokus på framdriftsplaner. Den generelle kompetansen innen universell utforming er økende. Dette vil også kunne bidra til raskere gjennomføring av prosjektene. Statens vegvesen følger opp tilskuddsmottakerne for å få gjennomført prosjektene som planlagt.

For 2012 er midlene allerede tildelt.

De tiltakene som er satt i verk, har redusert mindreforbruket i 2011 noe. Departementet vil vurdere ytterligere tiltak.