Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden

4.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til Riksrevisjonens revisjon og kontroll av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og dets underliggende virksomheter. Komiteen har merket seg at det er avgitt åtte avsluttende revisjonsbrev uten merknader og ett avsluttende revisjonsbrev med merknader til barne-, ungdoms- og familieetaten. Komiteen viser til at rapporten tar opp en rekke forhold av alvorlig karakter. Noen vesentlige problemstillinger synes også å være gjengangere.

Komiteen viser til feil i budsjettering og regnskapsføring av utgifter til Atferdssenteret. Riksrevisjonen er kritisk til at departementet har feilbudsjettert tilskudd på 31 mill. kroner til Atferdssenteret. Budsjetteringen er i strid med bevilgningsreglementets krav og har medført feil i Bufetats regnskap. Riksrevisjonen har merket seg at departementet vil endre praksis i forbindelse med budsjettet for 2012.

Komiteen merker seg at det fortsatt er utfordringer i fastsettelse av barnebidrag. Riksrevisjonen er kritisk til at det er usikkerhet om barnebidraget er korrekt beregnet i 42 prosent av de kontrollerte sakene, og at saksbehandlingstiden for fastsettelse av barnebidrag og bidragsforskudd er dobbelt så lang som normtidskravet på to måneder. Etter Riksrevisjonens vurdering er situasjonen alvorlig fordi barnebidraget i mange tilfeller er nødvendig for barnets underhold. Komiteen deler dette syn, og forutsetter at dette prioriteres. Komiteen deler også Riksrevisjonens syn med hensyn til at det er uheldig at Arbeids- og velferdsdirektoratet ikke har prioritert å oppgradere bidragskalkulatoren som skulle ha medvirket til korrekt kostnadsfordeling mellom foreldrene.

Komiteen merker seg at statsråden i sitt svar til Riksrevisjonen, gjengitt i Dokument 1 (2011–2012), og i brev til komiteen gir uttrykk for at departementet ser svært alvorlig på utfordringene og vil følge opp problemene i dialog med Arbeids- og velferdsdirektoratet. Komiteen ser alvorlig på forholdene og ber om at man senest i forbindelse med fremleggingen av statsbudsjettet for 2013 rapporterer om status for arbeidet.

Komiteen merker seg at lang saksbehandlingstid i fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker også ser ut til å være et tilbakevendende tema. Fylkesnemndene har i nærmere 90 prosent av sakene en behandlingstid som overstiger barnevernlovens mål om fire uker. Riksrevisjonen har siden 2008 hatt merknader til saksbehandlingstiden, og ser svært alvorlig på at det ikke har vært forbedringer i perioden. I Innst. 138 S (2010–2011), jf. Dokument 1 (2010–2011) uttaler kontroll- og konstitusjonskomiteen at man finner det kritikkverdig at saksbehandlingstiden i 88 prosent av sakene er på mer enn fire uker. Selv om departementet har iverksatt tiltak for å redusere saksbehandlingstiden, slik som tilføring av ekstra ressurser, ressursutveksling og rutiner for god saksstyring og omorganisering, har de forventede effektene uteblitt. Komiteen mener departementet må forsterke innsatsen og ha en aktiv oppfølging på feltet.

Komiteen merker seg at barne-, ungdoms- og familieetaten får vesentlige merknader til sitt regnskap.

Atferdssenteret mottok i 2010 en samlet bevilgning på 50,7 mill. kroner fra Bufdir og tre departementer. Bufdir utarbeider et felles oppdragsbrev til Atferdssenteret. Riksrevisjonen er kritisk til at Bufdir ikke har etablert tilfredsstillende rutiner og internkontroll for forvaltningen av tilskuddsmidlene. Dette har blant annet ført til brudd på økonomireglementet når det gjelder praksis for utbetalinger og tilbakebetalinger av ubrukte bevilgninger, krav til utforming av søknad og manglende sporbarhet gjennom hele forvaltningen av tilskuddsordningen. Det er positivt at departementet har iverksatt flere tiltak for å rette opp svakhetene og møte kravene i økonomiregelverket. Komiteen merker seg at Riksrevisjonen forventer at disse tiltakene vil sikre god forvaltning av budsjettmidlene.

Komiteen merker seg også at Riksrevisjonen er kritisk til at det er betydelig svikt i innkjøpsprosessene i Bufetat. Til tross for utvikling av lokal innkjøpspolitikk og innskjerping av interne rutiner, gjennomføres det innkjøp som er i strid med anskaffelsesregelverket. Det er uheldig at en stor, landsomfattende virksomhet ikke i større grad greier å samordne og følge opp innkjøp nasjonalt og regionalt. Komiteen merker seg at departementet vil følge opp Bufetats tiltak og effekten av disse i styringsdialogen med Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.

Komiteen viser også til at MultifunC er en gjenganger i rapportene. Dette er et spesialtilpasset tilbud til ungdom med store atferdsvansker. Tiltaket krever store ressurser og er kostbart. Komiteen sier seg enig med Riksrevisjonen i at det er kritikkverdig at kapasitetsutnyttelsen i MultifunC i flere år har vært lav. I 2010 var kapasitetsutnyttelsen på 52 prosent, vesentlig under resultatkravet på 92 prosent.

Når det gjelder tidligere rapporterte forhold, er komiteen positiv til at Riksrevisjonen vil følge opp svakheter i fylkesmennenes tilsyn av tjenestekvalitet for enslige mindreårige asylsøkere under 15 år og svakheter i forvaltning av tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Komiteen er også positiv til at Riksrevisjonen holder på med en forvaltningsrevisjon om det kommunale barnevernet.