Dokument 1 (2011–2012) – spørsmål til justisministeren

Kontroll- og konstitusjonskomiteen har for tiden til behandling Dokument 1 (2011–2012) Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2010.

Det vises til Riksrevisjonenes undersøkelse av tolketjenestene for 2009 som viste at politiet i stor grad brukte tolker uten registrerte kvalifikasjoner. I Innst. 138 S (2010–2011) uttalte kontroll- og konstitusjonskomiteen at det var urovekkende at en stor del av tolkeoppdragene utføres av tolker som ikke har gode nok kvalifikasjoner.

Kontroll- og konstitusjonskomiteen er kjent med at Politiets utlendingsenhet (PU) fortsatt bruker et stort antall tolker uten nødvendige kvalifikasjoner. Registreringen hos PU er ofte omfattende og komiteen er kjent med at feil i registreringsdokumentet ofte følger asylsøkeren gjennom asylprosessen.

I Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2010 står det at departementet vil sette ned en arbeidsgruppe som skal se på hvordan en bedre og mer effektiv bruk av tolker i hele justissektoren kan gjennomføres. Politidirektoratet har tidligere foreslått at det opprettes et felles tolkeregister i etaten, felles retningslinjer for bruk, bestilling og betaling, samt kursing av tolkebrukere.

Nasjonalt tolkeregister har fem ulike kvalifikasjonskategorier, hvorav nivå 1 er best (tolker med statsautorisasjon og tolkeutdanning) og hvor nivå 5 er lavest.

På ovenstående bakgrunn, samt øvrige forhold som er omtalt i Dokument 1 (2011–2012), har kontroll- og konstitusjonskomiteen følgende spørsmål:

• 1. Er forslaget fra Politidirektoratet om tolkeregister fulgt opp?

• 2. Hvor stor prosentandel av tolkene som brukes av Politiets utlendingsenhet er tolker på nivå 5 eller dårligere?

• 3. Hva er grunnene for at Justis- og politidepartementet vil sette ned en arbeidsgruppe i stedet for å kreve at PU skal bruke tolker med høyere kvalifikasjoner?

• 4. Riksrevisjonen er kritisk til at Justis- og politidepartementet har mangelfulle rutiner for deler av tilskuddsforvaltningen. Departementet har opplyst at de arbeider med reviderte retningslinjer på området. Når kan det forventes at arbeidet vil bli ferdigstilt?

• 5. Riksrevisjonen er kritisk til om overtidsbruken styres på en effektiv måte og konstaterer at tilleggene etter de nye arbeidstidsbestemmelsene oppfattes som et generelt lønnstillegg. Dette kommer blant annet til uttrykk ved at det er få tjenestemenn på vakt i helgene når det skjer mye. Hva vil statsråden gjøre for å ordne opp i dette misforholdet?

• 6. Riksrevisjonen er videre kritisk til at det mangler en klar strategi for å nå bemanningsmålene i politi- og lensmannsetaten. Departementet viser i sitt svar til at regjeringen har fulgt opp rapporten "Politiet mot 2020 – Bemannings- og kompetansebehov i politiet" og at opptakene til Politihøgskolen er økt vesentlig samtidig som det er fremmet bevilgningsforslag som legger til rette for å øke antall politistillinger i etaten. Mener statsråden at tiltakene vil være tilstrekkelig for å nå målene innen 2020?

• 7. Det er store ulikheter i den sivile rettspleien vedrørende organisering, saksbehandlingstid og størrelse på fagmiljøene mellom og innad i politidistriktene. Dette innebærer manglende likebehandling av saker innen gjeldsordning, utlegg, utlegg etter tvangsfullbyrdelsesloven og tvangsdekning løsøre. Etter Riksrevisjonens syn er det også uheldig at det er store forskjeller i utdanning, realkompetanse og praksis mellom distriktene. Hva vil statsråden gjøre for å bedre situasjonen?

Komiteen ber om svar innen 19. januar 2012.

Vi ber om at svaret samtidig også blir sendt elektronisk i word-format til kontroll@stortinget.no.