Svar på spørsmål fra Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité IFM. Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2010 – Dokument 1 (2011–2012)

Jeg viser til brev datert 20. desember 2011 fra Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité med spørsmål vedrørende Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2010 – Dokument 1 (2011–2012).

Vedlagt følger svar.

Svar på spørsmål fra Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité vedrørende Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2010 – Dokument 1 (2011–2012)

Spørsmål nr. 1

Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at de senere års investeringer i nytt felles integrert forvaltningssystem ikke i større grad har bidratt til å bedre kvaliteten på budsjettprognosene og den økonomiske styringen. Hva er årsaken til dette, og hva konkret blir gjort for å bringe dette i orden?

Svar:

Riksrevisjonens kontroll avdekket endring i det forventede regnskapsresultatet for Forsvaret i løpet av november og desember 2010. Ved utgangen av oktober rapporterte Forsvaret om et forventet samlet mindreforbruk på 281 mill. kroner ved årsslutt, mens det samlede mindreforbruket ble 541 mill. kroner ved samme årsslutt. Dette utgjorde om lag 2 % av Forsvarets driftsbudsjett.

Som det fremgår av forsvarsministerens uttalelse til Dokument 1 (2011–2012), datert 13. september 2011, har innføring av et felles integrert forvaltningssystem i Forsvaret generelt bidratt til større grad av økonomisk kontroll og sporbarhet. Gjennomgående var prognosearbeidet for de fleste avdelinger godt i 2010. Avviket mellom Forsvarets angitte prognoser sent i året og endelig resultat for driftsbudsjettet 2010 skyldtes i all hovedsak svakheter ved prognosearbeidet innenfor Hæren og deler av Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO).

Det ble på denne bakgrunn i desember 2010 igangsatt en ekstern evaluering av blant annet prognosearbeidet innenfor Hæren og FLO. Evalueringen konkluderte blant annet med at det ikke var vesentlige mangler i rutiner og verktøy for prognoser. Imidlertid ble det påpekt utfordringer innenfor horisontal samhandel og innenfor kompetanse og kapasitet på forvaltningsområdet. Evalueringen identifiserte klare forbedringspotensial i Hæren og FLO, blant annet for hvordan økonomi- og regnskapssystemet kan utnyttes bedre i den løpende styringen. Det ble på denne bakgrunn iverksatt forbedringstiltak, i tillegg til en rekke andre tiltak iverksatt for generelt å forbedre virksomhetsstyringen i Forsvaret.

Forsvarsstaben rapporterer at de har iverksatt tett oppfølging av underliggende avdelingers prognoser med hensikt å heve prognosekvaliteten. Også Forsvarsdepartementet har fulgt opp Forsvarets prognosearbeid, med et særlig fokus på de nevnte kapittelområdene. De foreløpige regnskapstallene for 2011 tyder på klar forbedring og at tilgjengelige prognoseverktøy gjennom året har blitt utnyttet i langt større grad i oppfølgingen av budsjettprognosene enn tidligere.

Spørsmål nr. 2

Riksrevisjonen ser alvorlig på at 12 av 34 reviderte investeringsprosjekter er forsinket med ett år eller mer. Skyldes dette dårlig planlegging eller manglende oppfølging av de planer som er vedtatt, og hva gjøres for å forbedre dette?

Svar:

At leveranser av materiell blir forsinket ift. de planer som Forsvaret har lagt til grunn for utvikling av fremtidig struktur, er uheldig, men ikke unaturlig. De fleste av de refererte prosjektene er forsinket som følge av forhold leverandøren har ansvaret for. Årsakene til leverandørforsinkelsene er mangeartet, men skyldes stort sett uventede teknologiske utfordringer samt optimistisk planlegging fra leverandørens side. I slike tilfeller er det lite Forsvaret kan gjøre for å påvirke leveringen.

Forsvaret har i sin styring av prosjektene hovedfokus på ytelse, kostnad og tid i oppfølgingen av prosjektene, normalt i denne prioritets rekkefølge. Det innebærer at Forsvaret prioriterer å få materiell med avtalt ytelse og innenfor fastlagt kostnadsramme, om nødvendig, fremfor å få materiell til avtalt tid. I mange tilfeller skal det leveres materiell hvor kvalitet er av avgjørende betydning for personellets sikkerhet. I slike tilfeller er det ikke aktuelt å søke å oppnå tidlig levering hvis dette kan gå ut over kvaliteten og dermed sikkerheten for personellet.

At 12 av 34 prosjekter var forsinket med mer enn ett år er ikke unaturlig tatt i betraktning at Forsvarets prosjekter ofte går over 10 til 15 år. Det vil ofte skje endringer i rammebetingelsene underveis, og uforutsette hendelser vil oppstå.

De store forsinkelsene skyldes i liten grad dårlig planlegging eller manglende oppfølging av planene fra Forsvarets side. Der hvor forsinkelsen ikke bare skyldes leverandørene, er det gjerne manglende kapasitet eller kompetanse i Forsvarets logistikkorganisasjon som er årsaken. Forsvarsdepartementet har gitt oppdrag om at stillinger innenfor investeringsvirksomheten skal prioriteres ved tilsettinger samt at nøkkelpersonell skal skjermes fra beordringer bort fra nøkkelstillinger. Forsvaret har iverksatt ekstraordinære tiltak innenfor dette området, men det vil ta tid før disse får full effekt.

For å motvirke de negative konsekvensene av forsinkelsene er det etablert en større «overhøyde» i prosjektporteføljen, slik at andre prioriterte prosjekter kan forseres dersom noen blir forsinket.