3.1.1 Innledning

Samlet utgiftsbevilgning til Arbeidsdepartementet i 2010 utgjorde 318 134 mill. kroner. Inntektsbevilgningen i 2010 utgjorde 7 839 mill. kroner. Departementet har ansvaret for ni virksomheter.

3.1.2 Riksrevisjonen uttaler

Riksrevisjonen har avgitt sju revisjonsbrev uten merknad og to revisjonsbrev med merknad til arbeids- og velferdsetaten og Pensjonstrygden for sjømenn (PTS).

3.1.2.1 Arbeidsdepartementets styring, måloppnåelse og resultat-rapportering til Stortinget i forhold til det årlige budsjettet

Departementets styring av Pensjonstrygden for sjømenn

Riksrevisjonen oppfatter at departementet vurderer det slik at PTS er et ordinært forvaltningsorgan, men finner det kritikkverdig at departementet ikke tidligere har avklart virksomhetens tilknytningsform. Det er alvorlig at departementets manglende avklaring har medført at virksomhetens regnskap er holdt utenfor statsregnskapet.

Så lenge en søknad om fritak fra gjeldende regelverk ikke er sendt og innvilget, forventer Riksrevisjonen at departementet snarest sikrer at virksomheten kan følge bevilgningsreglementet og økonomi-regelverket samt rapportere til statsregnskapet.

Departementets styring av arbeids- og velferdsetaten

Utfordringer i styringen

Riksrevisjonen konstaterer at Arbeidsdepartementet fortsatt har store utfordringer i styringen av arbeids- og velferdsetaten. Riksrevisjonen har i flere år pekt på gjennomgående svakheter i pensjons- og ytelsesforvaltningen, både før og etter etableringen av arbeids- og velferdsetaten i 2006. Departementet erkjenner at det ved etableringen av etaten ikke hadde tilstrekkelige kunnskaper om omfanget av utfordringene. Etaten arbeider målrettet med forbedringstiltak og har oppnådd økt kunnskap om situasjonen. Riksrevisjonen vil imidlertid peke på at det fortsatt ikke er oppnådd fullstendig oversikt over utfordringene med kvalitet i pensjons- og ytelsesforvaltningen.

Helhetlig kvalitetssystem

Riksrevisjonen er kritisk til at departementet ikke kan vise til bedre framdrift i arbeidet med å utvikle et helhetlig kvalitetssystem i arbeids- og velferdsetaten. Departementet har siden 2009 lagt opp til et tett samarbeid mellom departementet og Arbeids- og velferdsdirektoratet om å utvikle et kvalitetssystem og et kunnskapsgrunnlag for å stille objektive og målbare krav til saksbehandlingskvalitet. Departementet opplyser at det har bedt Arbeids- og velferdsdirektoratet vurdere behovet for justeringer av timeplanen knyttet til kravet om innlemming av seks enkeltytelser i kvalitetssystemet i 2011. Riksrevisjonen merker seg at departementet fortsatt vil ha dette som et hovedområde i etatsstyringen i tiden som kommer, og understreker viktigheten av at arbeidet blir prioritert.

Ny ikt-løsning

Riksrevisjonen er kritisk til at arbeidet med å sikre en langsiktig og integrert ikt- løsning for store deler av arbeids- og velferdsforvaltningen tar lang tid. Regjeringen så det som viktig at det tidlig i reformarbeidet skulle utvikles arbeidsmetoder og ikt-løsninger som understøtter helhetlige arbeidsprosesser. Riksrevisjonen merker seg at det i august 2011 er besluttet å starte et moderniseringsprogram for ikt. Departementet viser til at ikt-moderniseringen er komplisert og at arbeidet vil være av langsiktig karakter der forbedringer oppnås gradvis. Arbeids- og velferdsdirektoratet vil derfor bli bedt om å gjennomføre et forprosjekt for totalprogrammet med varighet på seks år fordelt på tre faser. Forprosjektet for første fase skal gjennomføres i løpet av 2011 med sikte på prosjektstart tidligst mulig i 2012. Oppfølging av arbeidet med nye ikt-løsninger skal fortsatt være blant hovedprioriteringene i departementets styring av arbeids- og velferdsetaten. Riksrevisjonen understreker viktigheten av at arbeidet med å sikre nødvendige rammebetingelser for oppgaveløsingen i etaten har høy prioritet.

Kompetanse

Riksrevisjonen ser alvorlig på at det fortsatt er betydelige kompetanseutfordringer i arbeids- og velferdsetaten, og er kritisk til departementets håndtering av denne utfordringen i etatsstyringen. Stortinget har fastslått at det er av stor betydning at den reorganiserte arbeids- og velferdsforvaltningen har den nødvendige kompetansen for å kunne nå fastsatte mål. Riksrevisjonen har tidligere pekt på behovet for strategiske grep når det gjelder kompetanseutvikling. Riksrevisjonen er kjent med at det er gjennomført kompetansetiltak på mange nivåer i etaten, men konstaterer at dette ikke har vært tilstrekkelig for å få kvaliteten i pensjons- og ytelsesforvaltningen opp på et akseptabelt nivå. Riksrevisjonen merker seg at Arbeids- og velferdsdirektoratet nå arbeider med en helhetlig kompetansestrategi som etter planen skal ferdigstilles i løpet av første halvår 2012, og understreker viktigheten av at departementet følger opp dette arbeidet.

Utenlandsområdet

Riksrevisjonen er sterkt kritisk til at det til tross for uttalt oppmerksomhet fra departementet siden 2005 ikke er oppnådd vesentlige forbedringer på utenlandsområdet. Departementets styring gjennom oppfølging av handlingsplaner, og tiltakene som er gjennomført i arbeids- og velferdsetaten, har ikke hatt tilstrekkelig effekt.

Riksrevisjonen ser alvorlig på det store omfanget av saksbehandlingsfeil i saker med utenlandstilsnitt. Arbeids- og velferdsdirektoratet har de siste årene erkjent de fundamentale svakhetene på området, og har synliggjort høy risiko i rapporteringen til departementet. Etaten har forsøkt å møte utfordringene med ulike tiltak, men har blant annet ikke hatt den nødvendige kompetansen på området.

Departementet viser til at etaten nå har redusert svartid på telefon og kan vise til økt produksjon på enkelte saksfelter, men erkjenner at etaten fortsatt har betydelige utfordringer på grunn av at sakene med utenlandstilsnitt er spesielt krevende. Riksrevisjonen merker seg at departementet vil gjennomføre en bred gjennomgang av utenlandsområdet, herunder en vurdering av kvalitet i saksbehandlingen, organisering, regelverk, kompetanse og kontrollmekanismer.

Riksrevisjonen understreker viktigheten av at departementet også bidrar til tilpasning av norsk lovverk til økende internasjonalisering, og til å sikre nødvendig tverrsektoriell koordinering av aktiviteter og arbeidsprosesser mellom arbeids- og velferdsetaten, skatteetaten og Utlendingsdirektoratet.

3.1.2.2 Regnskaper der Riksrevisjonen har vesentlige merknader

Pensjonstrygden for sjømenn

Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at PTS har utelatt en vesentlig gjeldspost i sitt regnskap. Riksrevisjonen konstaterer at departementet vil sørge for at balanseoppstillingen i regnskapet til PTS for 2011 er fullstendig.

Riksrevisjonen ser alvorlig på at PTS ikke har etablert tilfredsstillende ikt-sikkerhet. Svakhetene kan medføre at dokumentasjon knyttet til beregninger og utbetalinger av pensjoner ikke blir behandlet på en betryggende måte. Riksrevisjonen merker seg at departementet vil prioritere ikt-prosjektet i PTS høyt, for å sikre at ny ikt-plattform med en kvalitet som styrker virksomhetens internkontroll er på plass i 2013.

Arbeids- og velferdsetaten

Pensjoner

Samlede pensjonsutgifter i statsbudsjettet for 2010 utgjør i overkant av 175 mrd. kroner. Etatens regnskap skal gi et korrekt uttrykk for folketrygdens utgifter til pensjoner. Om lag en million innbyggere har pensjonsutbetalinger som hovedinntekt, og det er viktig for publikums tillit til etaten at alle pensjonister får korrekt pensjon til rett tid.

I 2009 påviste Riksrevisjonen at gjennomgående svikt i rutiner og systemer resulterte i feil i utbetalte pensjoner. Mangelfullt datagrunnlag i eldre pensjonssaker som ble konvertert til det nye saksbehandlingssystemet i 2009, førte til at det oppsto mange feil. Arbeids- og velferdsetaten iverksatte forbedringstiltak. Revisjonsresultatene i 2010 viser at saksbehandlingssystemet Pesys nå beregner pensjoner mer pålitelig, men at feil fortsatt oppstår på grunn av svikt i rutiner og i saksbehandlingen. Feilandelen er uakseptabelt høy på områder hvor saksbehandlingen er kompleks. Etaten har store utfordringer med å øke kvaliteten i saksbehandlingen av pensjoner samtidig med at løpende produksjon opprettholdes, og uttaler at arbeidet med forbedringer viser seg å være mer komplisert enn først antatt.

Riksrevisjonen ser alvorlig på at det fortsatt er tvil om et betydelig antall pensjonister får beregnet og utbetalt korrekt pensjon, og merker seg at gjennomgangen av sakene som ble identifisert som mulige feilsaker i 2009 nå gis prioritet. I de tilfeller utbetalt pensjon etter etatens gjennomgang viser seg å være feil, er dette alvorlig for den enkelte pensjonist. Riksrevisjonen understreker derfor at arbeids- og velferdsetaten nå må sikre at pensjonistene mottar riktig pensjon til rett tid.

Etaten har fortsatt et stort etterslep i behandling og korrigering av kjente avvik. I tillegg til negative konsekvenser for pensjonistene som er berørt, fører etterslepet også til at potensielle krav om tilbakebetaling av feilutbetalte beløp er i ferd med å bli foreldet. Riksrevisjonen ser alvorlig på at etterslep i saksbehandlingen av kjente avvik i pensjonssaker både får konsekvenser for den enkelte pensjonist og for staten.

Folketrygdens rentebestemmelser er endret slik at brukere etter gitte forutsetninger har krav på renter ved etterbetaling etter 31. desember 2008. Riksrevisjonen er kritisk til at det ikke gjennomføres renteberegninger som forutsatt, og merker seg at departementet vil be om redegjørelse fra Arbeids- og velferdsdirektoratet knyttet til iverksettelsen av denne bestemmelsen.

Riksrevisjonen er kritisk til at etaten, to år etter at nytt pensjonssystem ble tatt i bruk, fortsatt ikke har pålitelige styringsdata med hensyn til krav til saksbehandlingstid for pensjoner. Etaten har heller ikke noe egnet produksjonsstyringssystem for pensjonsområdet. Mangel på god styringsinformasjon og hensiktsmessige styringssystemer skaper etter Riksrevisjonens vurdering utfordringer for målrettet styring på pensjonsområdet.

Riksrevisjonen understreker viktigheten av at planlagte forbedringstiltak på pensjonsområdet gis prioritet.

Andre ytelser etter folketrygdloven

Riksrevisjonen konstaterer at etaten i 2010 fremdeles har vesentlige utfordringer med kvaliteten i forvaltningen av ytelser i fylkeslinjen, og etterlevelsen av etatens internkontrollrutiner. Omfanget av feil i utbetalinger er betydelig og overstiger et akseptabelt nivå.

Riksrevisjonen har i 2010 kontrollert sykepenger, overgangsstønad til enslige forsørgere og barnebidragssaker. Revisjonen viser at det er feil i 7,5 prosent av de kontrollerte sakene på sykepengeområdet, og at det er store forskjeller mellom fylkene når det gjelder kvalitet i saksbehandling og omfanget av feilutbetalte sykepenger. For overgangsstønad til enslige forsørgere er det påvist feil utbetaling i 21 prosent av de kontrollerte sakene mens det er usikkerhet om barnebidrag er korrekt beregnet i 42 prosent av de kontrollerte sakene.

Etter innføringen av nøkkelkontroller på utvalgte ytelser i 2009, har etaten lagt ned et betydelig arbeid for å nå et forbedret kontrollnivå. Det konstateres imidlertid at kontrollene hittil ikke har hatt tilstrekkelig effekt.

Riksrevisjonen merker seg at Arbeids- og velferdsdirektoratet mener det er vanskelig å innføre og sikre god etterlevelse av nye internkontrollrutiner når etaten samtidig fokuserer på løpende produksjon og saksbehandlingstider. Direktoratet viser til at ressursrammene gjør det vanskelig å gjennomføre omfattende forbedringstiltak. Svakheter i tilgjengelig ikt-støtte bidrar også til krevende rammebetingelser. Etaten er ifølge direktoratet i en krevende økonomisk situasjon og må foreta vanskelige prioriteringer for å sikre best mulig samlet måloppnåelse i tiden framover.

Riksrevisjonen er kritisk til at kvaliteten i ytelsesforvaltningen etter mange års merknader fortsatt fører til betydelige feil i utbetalinger. Etaten og Arbeidsdepartementet har nå bedre oversikt over de faktiske forhold, men Riksrevisjonen er kritisk til at det ikke er klart hvilket tidsperspektiv departementet legger til grunn for å oppnå nødvendige kvalitetsforbedringer.

Utenlandssaker

Riksrevisjonen har over tid tatt opp vesentlige utfordringer med kvalitet i forvaltningen av utenlandssaker. Økt bevegelse over landegrensene fører til at antall slike saker i arbeids- og velferdsetaten øker. Det økende saksvolumet har betydning for oppgaveløsningen i etaten. Revisjonsresultatene for 2010 bekrefter at etaten fortsatt har vesentlige utfordringer i behandlingen av utenlandssaker. Utfordringene gjelder både svakheter i saksbehandlings- og styringsverktøy.

Revisjonen viser feil i mer enn halvparten av de kontrollerte uførepensjonssakene, og at om lag 40 prosent av alderspensjoner med utenlandstilsnitt er feilutbetalinger. Riksrevisjonen ser svært alvorlig på at etaten ikke har utviklet og etablert nødvendige retningslinjer og rutiner på området. Behandlingen av utenlandssaker er basert på et svært spesialisert regelverk. Mangelfull systemstøtte gjør det særlig viktig å ha etablert en god internkontroll basert på rutiner. Revisjonsresultatene viser et stort omfang feil i utbetalte ytelser, og mange av feilene som har oppstått kan knyttes til rutinesvikt. Riksrevisjonen mener det er svært alvorlig at økende restanser og lang saksbehandlingstid fører til at brukere i perioder ikke får ytelser til livsopphold.

Etatens brukere er avhengig av god og riktig informasjon for å forstå og kunne kontrollere at vedtak om, og beregning av, utbetalt ytelse er korrekt. Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) § 25 stiller krav om at forvaltningsorganet i begrunnelsen for et vedtak skal sette brukeren i stand til å forstå vedtaket. Riksrevisjonen ser alvorlig på at manglende, feilaktig og ulogisk informasjon i et stort omfang er kommunisert skriftlig til brukere på utenlandsområdet.

Riksrevisjonen understreker betydningen av at de forbedringstiltak som iverksettes gjennomføres på en slik måte at de får nødvendig effekt.

Økonomi og regnskap

Riksrevisjonen bekrefter at arbeids- og velferdsetatens regnskap for 2010 er uten vesentlige feil og mangler, selv om det fremdeles er usikkerhet knyttet til kvaliteten på underliggende transaksjoner til regnskapet. Der er i en helhetsvurdering lagt vekt på et bedre regnskapsavlegg og en forbedret totalavstemming av etatens samlede regnskap.

Arbeids- og velferdsetaten forvalter over 300 mrd. kroner, en tredel av statsbudsjettets utgiftsside. Store deler av etatens regnskap gjenspeiler vedtakene i ytelsesforvaltningen og på pensjonsområdet, og det er viktig at etatens regnskap gir et riktig bilde av folketrygdens utgifter. Riksrevisjonen understreker viktigheten av at arbeidet med videreutvikling av etatens regnskaps- og økonomiforvaltning blir videreført.

3.1.2.3 Oppfølging av tidligere rapporterte forhold

Det er rapportert særskilt om Arbeidsdepartementets styring av Pensjonstrygden for sjømenn og arbeids- og velferdsetatens forvaltning av utenlandsområdet i dette dokumentet.

Følgende saker vil bli fulgt opp i den løpende revisjonen:

Statens pensjonskasse

• Informasjonssikkerhet

• Rutiner for anskaffelser, reiseutgifter, overtid og gaver til ansatte

• Boliglånsordningen

Nav

• Informasjonssikkerhet

• Forskutterte dagpenger ved konkurs