Dokument 1 (2010–2011) – Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2010 - spørsmål fra Kontroll- og konstitusjonskomiteen

Det vises til brev datert 20.desember 2011 fra Kontroll- og konstitusjonskomiteen.

Generelt

Kontroll- og konstitusjonskomiteen reiser en rekke viktige spørsmål og tema knyttet til Riksrevisjonens revisjon av Arbeids- og velferdsforvaltningens regnskap for 2010 og som fremgår av Dokument 1 (2011–2012). Det er grunn til å understreke at jeg har stor oppmerksomhet rundt ytelsesforvaltningen i Arbeids- og velferdsetaten.

I Prop. 1 S (2011–2012) fremgår at jeg har lagt vekt på å sikre brukerne rett stønad til rett tid i mine retningslinjer for forbedringsarbeidet i Arbeids- og velferdsetaten. Kvalitet og robusthet i ytelsesforvaltningen er fortsatt en utfordring for etaten, og arbeidet med å redusere saksbehandlingstider og sikre god kvalitet i ytelsesforvaltningen skal fortsette. Dette arbeidet er forankret i etatens nye virksomhetsstrategi, og det er utviklet handlingsplaner for forbedringsarbeidet som skal følges opp og revideres årlig. Forbedringsarbeidet omfatter blant annet videreutvikling av nøkkelkontroller, etablering av et kvalitetssystem, kvalitetsmålinger, IKT-modernisering og kompetansetiltak i etaten.

I mitt svar til Dokument 1 (2011–2012) understreket jeg at som følge av Arbeids- og velferdsetatens størrelse og kompleksitet vil videreutviklingen av etaten måtte ha et langsiktig og helhetlig perspektiv blant annet fordi brukeroppfølging også vil måtte prioriteres fremover. Med det brede spekteret av oppgaver som etaten har, og innenfor de økonomiske rammer etaten disponerer, vil forbedringer måtte skje gradvis. Det vil derfor ta tid før både ytelsesforvaltningen og oppfølgingsarbeidet har en akseptabel kvalitet. Dette må også ses i lys av at mye av forbedringen vil være basert på IKT-moderniseringen som vil ta flere år.

Jeg har også merket meg at komiteen i Innst. 15 S (2011–2012) til Prop. 1 S (2011–2012) understreker: ”Komiteen er inneforstått med at arbeids- og velferdsforvaltningens størrelse og kompleksitet tilsier at planer og tiltak for den videre utviklingen må ha et langsiktig og helhetlig perspektiv.”

1. Behovet for kompetanseheving er spesielt stort på utenlandsområdet. Hvilke tiltak gjøres nå på kompetans-eheving av de ansatte?

Svar:

Arbeids- og velferdsetatens arbeid på utenlandsområdet er kjennetegnet blant annet av et komplekst og kompetansekrevende regelverk og et lite egnet IKT-basert saksbehandlingsverktøy. Kombinert med økt migrasjon og stønadseksport har det vært utfordringer med å utbetale rett stønad til rett tid.

Det har vært gjennomført en rekke tiltak på området i lang tid. Kompetanseheving har stått sentralt i hele perioden og pågår fortsatt. Som følge av blant annet etatens arbeid med å utvikle et kvalitetssystem for ytelsesforvaltningen, som også omfatter utlandsområdet, er det avdekket avvik og mangler som har dannet grunnlag for målrettet kompetanseheving blant annet når det gjelder trygdetidsberegning og dokumentasjon i sakene. Opplæring i form av gjennomgang av regelverk, rutiner, praksis, kvalitet og kontroll for saksbehandlerne har vært viktige tiltak.

Det er etablert ulike fagnettverk i etaten. Fagnettverkene drøfter og avklarer problemstillinger knyttet til blant annet utlandsområdet som kommer opp i saksbehandlingen. Eventuelle innspill til endringer i rutiner og rundskriv avklares.

I NAV Internasjonalt er det utviklet interne kvalitetskontroller som har avdekket viktige kompetansebehov, og det er iverksatt ulike typer tiltak blant annet i NAV Internasjonalt.

Forbedrede løsninger for informasjonsflyt mellom land er under utvikling og vil på sikt bidra til kvalitet og mer effektiv behandling av utlandssaker fremover. I forbindelse med innføring av ny EØS-forordning for trygdeområdet vil det bli gjennomført et eget planlagt opplæringsløp for berørte enheter både i nytt regelverk og når det gjelder informasjonsutvekslingen mellom EØS-landene.

Direktoratet opplyser at økt bevissthet og tydelig fokus på kvalitetsarbeidet har gitt forbedringer på utenlandsområdet. Saksbehandlingstider er redusert på en del saksområder, svartiden på telefon er redusert, og gjennomførte nøkkelkontroller viser en gradvis bedring i saksbehandlingen.

Likevel er det fortsatt betydelige utfordringer på utenlandsområdet, blant annet for å sikre kvalitet i saksbehandlingen. For å møte disse utfordringene, i lys av økt migrasjon og stønadseksport, vil departementet sammen med direktoratet gå gjennom

utenlandsområdet. Status på området skal vurderes og herunder kartlegges de kritiske utfordringene, mulige tiltak og hva som er en realistisk plan for gradvis forbedring. I dette arbeidet inngår kartlegging av behov for økt kompetanse og mekanismer for kontroll og kvalitet, jf. Prop. 1 S (2011–2012).

Arbeids- og velferdsdirektoratet arbeider også med en helhetlig kompetansestrategi som etter planen skal ferdigstilles i løpet av første halvår 2012. Departementet vil som en del av dette følge opp hvilke kompetansetiltak som vil bli iverksatt på utlandsområdet. Jeg vil understreke at det er tidkrevende å bygge opp nødvendig kompetanse, jf. mitt svar i Dokument nr. 1 (2011–2012).

2. Hvordan er fremdriften i IKT-arbeidet på utenlandsområdet i Arbeids- og velferdsetaten, og er systemstøtten nå tilpasset omfanget av de oppgavene som skal løses?

Svar:

Regjeringen har igangsatt et større program for modernisering av IKT i Arbeids- og velferdsetaten. Det anbefalte programmet vil blant annet omfatte nye løsninger for uførepensjon og sykepenger, selvbetjeningsløsninger og økt automatisering av vedtaksbehandlingen. Det er gjennomført en ekstern kvalitetssikring av konseptvalget. Det arbeides nå med et planverk for gjennomføringsopplegg for første fase i moderniseringsarbeidet, jf. Prop. 1 S (2011–2012).

En mer helhetlig modernisert IKT-støtte til saksbehandlingen på utenlandsområdet og etablering av en fullverdig medlemskapsløsning vil bli vurdert i forbindelse med forbedring av tjenestene basert på IKT-modernisering. Dette vil bli konkretisert i nevnte planverk.

Det skjer for øvrig trinnvise forbedringer når det gjelder systemstøtte i etaten. I 2011 ble etatens felles løsning for elektronisk dokumenthåndtering, intern samhandling og oppgavefordeling også tatt i bruk av NAV Internasjonalt. Dette innebærer at utenlandsområdet nå omfattes av den nye felles elektroniske infrastrukturen i etaten. Dette er et viktig grunnlag for bedre kvalitet i saksbehandlingen.

Som et ledd i innføringen av ny EØS-forordning vil landene bli koblet til en felles løsning for utveksling av informasjon og det arbeides med en løsning for elektronisk mottak og utsendelse av elektroniske meldinger. Dette innebærer også etablering av en første versjon av et register over medlemskap og unntak fra medlemskap i norsk trygd, noe som ytterligere vil kunne bidra til å sikre rett ytelse og unngå misbruk. Løsningen vil imidlertid ikke dekke alle behov. En fullverdig løsning for behandling av medlemskap vil bli vurdert gjennomført som ledd i moderniseringen som nevnt over.

IKT-moderniseringen i Arbeids- og velferdsetaten er et langsiktig program. Følgelig vil det ta tid før det er etablert full systemstøtte på utenlandsområdet.

3. Pensjonstrygden for sjømenn (PTS) har fått revisjonsbrev med merknad knyttet til manglende balanseføring og svak-heter i IKT-sikkerheten. På bakgrunn av manglende avklaring av tilknytningsform er regnskapet også holdt utenfor statsregnskapet. Når ka...

Svar:

Dagens IKT-systemer i Pensjonstrygden for sjømenn (PTS) er teknologisk sett foreldet, og det er derfor behov for å etablere en ny IKT-plattform. PTS startet i 2011 opp et fornyingsprosjekt av etatens IKT-systemer, investeringsplanen PTS-2013, som videreføres i 2012 og avsluttes i 2013. I 2011 ble det bevilget 4 mill. kroner til dette formålet og i 2012 ble det bevilget 6,7 mill. kr. Prosjektet er i rute og vil bidra til effektivisering av arbeidet, økt sporbarhet og redusere sårbarhet. Etablering av en ny IKT-plattform er også vesentlig for å kunne håndtere eventuelle større endringer av ordningen som følger av pensjonsreformen.

I forbindelse med behandlingen av Prop. 26 S (2011–2012) ble statstilskuddet til PTS økt med 198 mill. kroner for 2011. Økningen innebærer at statens bevilgninger til PTS er à jour med pensjonsutbetalingene. Betalingsrutinene ble også endret fra november 2011. PTS har nå gått over til å kostnadsføre pensjonsutbetalingene samtidig som refusjonskrav blir sendt til Arbeids- og velferdsetaten som forestår utbetaling av pensjonene. Med disse endringene vil det ikke lenger oppstå regnskapsmessige avvik av det omfang og den karakter Riksrevisjonen har omtalt.

Når det gjelder spørsmålet om tilknytningsform vises det til nærmere omtale i Prop. 26 S (2011–2012):

”Kap. 664 Pensjonstrygda for sjømenn

Post 70 Tilskot

Pensjonstrygda for sjømenn sin forvaltningsmessige status

Ved revisjonen av Arbeidsdepartementet si forvaltning og gjennomføring av statsbudsjettet i dei seinare åra har Riksrevisjonen stilt spørsmål om kva for slags tilknyting Pensjonstrygda for sjømenn (PTS) har til staten, og bedt Arbeidsdepartementet avklare om PTS er eit ordinært forvaltningsorgan underlagt løyvingsreglementet og økonomiregelverket i staten.

Arbeidsdepartementet viser til at ein i samarbeid med reiarane og sjømenna sine organisasjonar vil i 2012 setje i gong ein større gjennomgang av pensjonsordninga for sjømenn, med sikte på å finne fram til ei varig pensjonsløysing tilpassa dei grunnleggjande prinsippa i pensjonsreforma, jf Prop. 18 L (2010–2011)Endringar i lov om pensjonstrygd for sjømenn, lov om pensjonstrygd for fiskar og i enkelte andre lover. I dette arbeidet vil også dei organisatoriske og administrative konsekvensane av aktuelle pensjonsløysingar måtte vurderast. Etter departementet sitt syn er det ikkje tenleg å ta endeleg stilling til verksemda si tilknyting til staten, eller foreta alle tilpassingar til løyvingsreglementet og det statlege økonomiregelverket før ein veit kva for organisatoriske og administrative konsekvensar ei varig pensjonsløysing vil få.

PTS er no i ferd med å gå gjennom og kvalitetssikre si interne økonomiforvalting og rekneskapsløysingane i samarbeid med departementet og med Direktoratet for økonomistyring. Arbeidsdepartementet si styring av PTS har i praksis blitt gjennomført som for eit ordinært forvaltingsorgan. Departementet vil legge vekt på at PTS sitt rekneskap skal vere transparent og dokumentert, særleg der praksis avviker frå det som elles er reglane i staten.”

I forbindelse med behandlingen av omgrupperingsproposisjonen har Arbeids- og sosialkomiteen ikke hatt merknader til omtale og forslag til kap. 664 Pensjonstrygda for sjømenn Post 70 Tilskot, jf Innst. 106 S (2011–2012).

4. Revisjonen viser at det er betydelige utfordringer med håndteringen av pensjonene som utbetales. Blant annet er det identifisert mer enn 20 000 saker hvor utbetalt pensjon ikke er i samsvar med datagrunnlaget i Pesys. Informasjon som gis til pensjo...

Svar:

Jeg legger stor vekt på at etatens brukere mottar rett stønad til rett tid, jf blant annet Prop. 1 S (2011–2012). Sentrale strategier for å sikre dette er videreutvikling av intern kontroll i etaten, etablering av en helhetlig tilnærming til kvalitet i ytelsesforvaltningen gjennom utarbeidelse av saksbehandlingsstandarder og måling av kvalitet, IKT-modernisering og kompetansehevende tiltak, jf. også mitt svar til Dokument 1 (2011–2012).

De 20 000 sakene skyldes i hovedsak mangler i datagrunnlaget. Sakene med feil gjelder i all hovedsak eldre saker som er overført til nytt IKT-system (Pesys). I de aller fleste tilfellene er den løpende pensjonsutbetalingen likevel riktig.

Det er totalt ca 1,1 millioner pensjonssaker. Arbeidet med å rette opp i de 20 000 sakene hvor det er feil i datagrunnlaget pågår. Per i dag gjenstår det ca 4 500 saker. Av de 20 000 sakene har det vært foretatt en vurdering, og sakene med størst sannsynlighet for feil i løpende pensjon har vært prioritert. Direktoratet opplyser at utbetalingen i 85 prosent av disse sakene i utgangspunktet var korrekte. Det er likevel viktig at alle saker som er identifisert med et avvik gjennomgås for å rette eller supplere grunnlagsdata. Målsettingen er å behandle flest mulig saker automatisk, men før grunnlagsdata er korrigert i disse sakene vil det fortsatt være behov for manuell saksbehandling.

Direktoratet opplyser at på pensjonsområdet har det i 2011 vært gjennomført månedlige kvalitetsmålinger på alderspensjon på nye manuelle førstegangskrav. Gjennomsnittet for de 11 første månedene viser at i 94 prosent av sakene foreligger det tilstrekkelig dokumentasjon til å etterprøve saken. I 97 prosent av sakene hvor det foreligger tilstrekkelig dokumentasjon er vedtakene riktige. Målingene er et godt hjelpemiddel for å drive et målrettet forbedringsarbeid i saksbehandlingen. Dette er et viktig område som jeg vil følge med på fremover.

I 2011 er det gjennomført endringer i vedtaksbrevene som sendes fra Arbeids- og velferdsetaten for å få et enklere og klarere språk. Dette vil gi et bedre grunnlag for pensjonister til å sjekke om utbetalingene er korrekte.

5. Det er også avdekket at Arbeids- og velferdsetaten mangler et egnet produksjonsstyringssystem og mangler pålitelige data når det gjelder saks-behandlingstid for pensjoner. Dette gjør det vanskelig å følge opp om pensjonister får pensjon utbetalt t...

Svar:

Arbeids- og velferdsdirektoratet opplyser at det i dag finnes statistikk over både saker og oppgaver. Det gis her tall for saker – inngang, produksjon, avbrutte saker og saker til behandling for uke og måned. Det er mulig å skille ut ulike enheter, ytelser og sakstyper. Denne statistikken kan således brukes av etaten. I tillegg finnes det statistikk over oppgaver. Denne gis både for dag og uke. Direktoratet har dermed fått bedre oversikt og kontroll på pensjonsområdet.

Statistikkløsningen gir et styringsverktøy som skal dekke behovet for informasjon til rapportering og statistikk. Prosesser og verktøy for å understøtte produksjonsstyring for NAV Pensjon ved midlertidige utrekk av relevante produksjonsdata, er under utvikling.

Fra og med 2010 er det laget årsplaner der inngang og produksjon planlegges per uke/måned, og siden høsten 2010 har NAV Internasjonalt fått tilsendt rapporter månedlig med resultater og forhold mellom resultater og produksjonsplan. For uføreområdet i saker hvor bruker er bosatt i Norge og har rettigheter i andre land, finnes det statistikk over inngang, produksjon og antall saker til behandling frem til saken sendes til utenlandske myndigheter.

Det ble i første kvartal 2011 foretatt justeringer i produksjonsstyringsverktøyet som viser resultater per uke og lister opp alle saker til behandling. Dette har gitt NAV Internasjonalt bedre styringsstatistikk.

Riksrevisjonen påpeker mangler i statistikken på saksområdene som gjelder bosatte i utlandet. Det er nå utviklet rapporter om andel saker behandlet innen normert tid. Det er også under utvikling/kvalitetssikring en rapport om andel rettidig utbetalt alderspensjon i saker der bruker har søkt minst tre måneder før ønsket virkningsdato. Denne er planlagt levert våren 2012.

Disse tiltakene vil kunne gi direktoratet bedre oversikt over saksbehandlingstider for pensjoner.

6. Revisjonen viser at Arbeids- og velferdsetaten ikke har hatt kapasitet til å behandle alle feilutbetalingssaker de siste årene slik at saldoen på observasjonskontoen har gått opp. Kvaliteten i saksbehandlingen og rutinene for å fange opp feil, har h...

Svar:

Jeg har stor oppmerksomhet rundt korrekte utbetalinger, herunder saker til revurdering (mulige feilutbetalinger). Feilutbetalinger kan oppstå av mange grunner, som feil informasjon fra bruker, saksbehandlingsfeil i etaten eller ren trygdesvindel.

Departementet har over tid vært opptatt av etatens håndtering av saker til revurdering. I tildelingsbrevet for annet halvår 2011 til Arbeids- og velferdsdirektoratet presiserte departementet at etaten skal intensivere innsatsen blant annet når det gjelder saker til revurdering. Dette som følge av at det ble bevilget midler til etatens arbeid med håndtering av feilutbetalingssaker, herunder trygdemisbruk. Saker til revurdering vil bli fulgt opp i 2012.

Arbeids- og velferdsetaten har opplyst til meg at ytelser under revurdering er et prioritert område. Det er utarbeidet en egen tiltaksplan på området, og en rekke tiltak for å forbedre feilutbetalingsområdet er iverksatt. Tiltakene skal forbedre forvaltningen av området med hensyn til rutiner rundt brukerdialogen, arbeidsprosesser, IKT, statistikk og styringsdata. Dessuten er ytelser under revurdering et av flere områder hvor det skal etableres en kvalitetsstandard for saksbehandlingen.

Feil i løpende ytelse kan avdekkes gjennom melding fra bruker eller samhandler, maskinelle kontroller, manuelle kontroller og automatiske oppdateringer av grunnlagsregister. Endringer i sivilstand, dødsmeldinger og inntektsendringer er endringer der rask informasjon fra bruker eller samhandler vil kunne bidra til at det gjøres endringer i løpende ytelser. Arbeids- og velferdsetaten er i ferd med å etablere tydeligere rutiner for å sikre at innsendt informasjon blir formidlet til alle relevante enheter, slik at ytelser kan reguleres før det blir en feilutbetaling.

For de fleste tiltakene som iverksettes, vil det ta noe tid før tiltakets effekt kan registreres med hensyn til redusert saksinngangen og mer effektiv saksbehandling/økt produksjon.

Arbeids- og velferdsdirektoratet har iverksatt løpende produksjonsanalyser av hele prosessen for behandling av ytelser under revurdering og tilhørende regnskapsføringer for å kunne iverksette konkrete tiltak. Direktoratet opplyser at for de tre siste månedene i 2011 viser regnskapet en markant nedgang i saldoen på observasjonskontoen. Etaten gikk blant annet gjennom saker med større beløp for å unngå at disse ble foreldet. Effekten av dette har vært en betydelig økning i beløpene sendt til innkreving i forhold til året før, og en økning i gjennomsnittlig beløp sendt til innkreving per sak.

Det er igangsatt et arbeid for å videreutvikle IKT-løsningen for tilbakekreving, for å sikre kvalitet i saksbehandlingen og effektivisere regnskapsføringen. Tilgjengelig styringsinformasjon om når sakene foreldes varierer fra fagsystem til fagsystem. Det er planer om videreutvikling av systemløsning for tilbakekreving slik at informasjonen om foreldelse blir lettere tilgjengelig. En slik løsning for alle fagområdene vil bli vurdert som en del av etatens modernisering. Det vil da være enklere å sikre at saker ikke foreldes uten at det er gjort en konkret vurdering av beløpet i hver enkelt sak.

Departementet har dialog med Arbeids- og velferdsdirektoratet om håndtering av saker som skal kreves tilbake og vil vurdere tiltak ut fra dette.

7. Det er i underkant av 6000 personer som mottar krigspensjon. Revisjonen viser at det er feil i minst 15 prosent av disse og at etaten ikke har rutiner som sikrer at alle pensjonene beregnes i henhold til regelverket. Det er satt i verk tiltak for å ...

Svar:

Det har vært store utfordringer på krigspensjonsområdet, og det er iverksatt en rekke tiltak for å bedre kvaliteten på området, herunder etablering av nøkkelkontroller.

Direktoratet opplyser at målet er at alle saker på krigspensjonsområdet skal være gjennomgått i løpet av første halvår 2012. Det gjenstår per i dag 257 nasjonale saker og 450 utlandssaker. I samtlige nasjonale saker har det vært ventet på etterspurt informasjon fra tjenestepensjonsordningene for å komme videre i arbeidet.

Direktoratet opplyser at i ca 60 prosent av sakene er det nylig mottatt opplysninger, og arbeidet vil pågå utover i 2012. I utlandssakene har Arbeids- og velferdsetaten etterspurt nødvendige opplysninger fra utlandet. Sakene behandles etter hvert som opplysningene kommer inn. Feil rettes opp, og det foretas etterbetalinger i tilfeller der det er blitt utbetalt for lite. Gjennomgangen var opprinnelig planlagt ferdigstilt i 2011, men nye regler for regulering av pensjoner fra 2011 har medført at samordningsmeldinger fra andre tjenestepensjonsordninger er blitt forsinket i forhold til opprinnelig plan.

Krigspensjon er et lite område der det ikke er regningsvarende å utvikle fullverdige maskinelle saksbehandlingsløsninger. For å sikre riktige utbetalinger er det derfor nødvendig med gode manuelle rutiner. Det er derfor utviklet lister over viktige kontrollpunkter i ulike deler av saksbehandlingen. Første lister ble tatt i bruk i juli 2011. Det arbeides med å lage lister som dekker alle sider ved saksbehandlingen på krigspensjonsområdet.

8. Riksrevisjonen viser at det er feil i 7,5 prosent av de kontrollerte sakene på sykepengeområdet, og at det er store forskjeller mellom fylkene når det gjelder kvalitet i saksbehandlingen og omfanget av feilutbetalte sykepenger. For overgangsstønad ...

Svar:

Jeg tar høye feilrater i ytelsesforvaltningen svært alvorlig. Mottakere av ytelser fra Arbeids- og velferdsetaten skal være sikre på at de får korrekte ytelser.

Det er etablert en rekke tiltak for å sikre god kvalitet i ytelsesforvaltningen, herunder rett utbetaling. Som et ledd i dette pågår det et omfattende arbeid med å lage et helhetlig kvalitetssystem som på sikt vil omfatte alle hovedprosesser i Arbeids- og velferdsetaten. For ytelsesforvaltningen tar arbeidet utgangspunkt i en kontrollstrategi som i første omgang går frem til 2015. En ny kontrollstrategi vil bli vurdert etter 2015. Dette skal bidra til å sikre økt likebehandling av saker i hele landet. Kvalitetssystemet skal bidra til korrekte utbetalinger. Som hjelpemiddel for medarbeiderne i etaten skal det i den forbindelse utarbeides enhetlige saksbehandlingsstandarder på ytelser som omfatter mange mottakere og utgjør store beløp, slik at saksbehandlerne løser sine oppgaver riktig første gang. Et viktig element er videre å stimulere til at det arbeides med kontinuerlig forbedring i etaten. For å sikre et faktaorientert grunnlag for forbedringsarbeidet innføres det et system for kvalitetsundersøkelser. Arbeidet med kvalitetssystemet er omfattende og det vil fortsette i 2012. Det er per i dag innført kvalitetsstandarder for fire ytelser og i tillegg er det innført kvalitetsundersøkelser for alderspensjonsområdet. Flere ytelser vil inngå i kvalitetssystemet i løpet av året.

For å sikre kvalitet i saksbehandlingen ble det i 2009 innført såkalte nøkkelkontroller. Nøkkelkontroller er basert på egen handlingsplan for intern kontroll. Den nye handlingsplanen for 2011–2012 er laget for å iverksette den kortsiktige delen av den nevnte kontrollstrategien. Handlingsplanen er blant annet basert på Riksrevisjonens merknader for budsjettåret 2010. Handlingsplanen skal ivareta forbedringsarbeidet og vil ha spesielt fokus på nøkkelkontroller og ytelser under revurdering. Det er i dag innført nøkkelkontroller på alle stønadsområder med medium eller høy risiko i risikoanalysen for stønadsforvaltningen. For å sikre bedre kvalitet har etaten prioritert noen kontroller som følges opp særskilt.

Manuelle kontroller vil over tid også erstattes av automatiske kontroller i tak med forbedring av tjenestene basert på IKT-moderniseringen.

Som nevnt under spørsmål 1 arbeider Arbeids- og velferdsdirektoratet med en helhetlig kompetansestrategi som etter planen skal ferdigstilles i løpet av første halvår 2012. Departementet legger til grunn at dette også vil bidra til bedre kvalitet i oppgaveløsningen.

Direktoratet opplyser at for alle ytelsene som nevnes i spørsmålet; sykepenger, ytelser til enslig forsørger, bidrag, uføre- og alderspensjon, skal det så raskt som mulig utvikles saksbehandlingsstandarder innenfor rammeverket av kvalitetssystemet. Arbeidet er i gang. Etaten vil sikre en mest mulig vellykket implementering av standardene og legger nå planer for hvordan det skal gjennomføres. Ytelsene skal ha jevnlige kvalitetsundersøkelser.

Arbeids- og velferdsetaten har fra 1. januar 2012 innført ny ansvarsdeling og forenklet saksflyt på uførepensjon. Dette gjelder også på utenlandsområdet, både der bruker er bosatt i Norge og der bruker er bosatt i utlandet. Den konkrete systemstøtten er forbedret, og som en del av arbeidet med en saksbehandlingsstandard er også støttemateriell som rutiner, brukerhåndbøker mv. forbedret. Jeg legger til grunn at dette vil bidra til økt kvalitet i oppgaveløsningen på uføreområdet.