Komiteen viser til Riksrevisjonens revisjon og kontroll av Utenriksdepartementet og dets underliggende virksomheter. Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen har avgitt to avsluttende brev uten merknader.

Komiteen viser til at komiteen i et felles brev av 20. desember 2011 til utenriksministeren og utviklingsministeren har stilt spørsmål i tilknytning til Riksrevisjonens rapportering. Svarene datert 11. januar 2012 følger som vedlegg til innstillingen.

Komiteen merker seg at både tidligere avdekkede svakheter med hensyn til informasjonssikkerhet samt svakheter med oppfølging og kontroll ved våre utenriksstasjoner følges videre av Riksrevisjonen i den løpende revisjon. Komiteen er tilfreds med dette.

Bistand til Afghanistan

Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen har gjennomført kontroll av Utenriksdepartementets overordnede ansvar for tilskuddsforvaltning. Komiteen har videre merket seg at revisjonen har hatt særskilt oppmerksomhet når det gjelder departementets rutiner for budsjettering av tilskudd og rutiner for rapportering og måloppnåelse.

Bistand til Afghanistan er blant de tiltakene som Riksrevisjonen har kontrollert. Komiteen vil vise til at det har vært et mål for NATO-landene helt siden Bonn-konferansen senhøstes 2001 å bistå i oppbyggingen og utviklingen av landet med sivil bistand i tillegg til militær tilstedeværelse og stabiliseringsstyrker.

Komiteen vil vise til at norsk støtte til Afghanistan i dag fokuserer på godt styresett med vekt på korrupsjonsbekjempelse, styrking av menneskerettigheter og kvinners stilling, fattigdomsbekjempelse, energi og sikkerhet. Komiteen vil videre vise til at Kabul-konferansen i 2010 førte til at det internasjonale samfunnet forpliktet seg til å kanalisere 50 pst av bistanden gjennom afghanske budsjetter og institusjoner, og til at 89 pst av bistanden skulle støtte de prioriterte nasjonale programmene. Dette for å bygge eierskap og kapasitet hos afghanske myndigheter. Den sivile innsatsen har fortsatt et sterkt fokus på styresett, fordi Afghanistan er et svært korrupt land.

Komiteen vil også vise til at myndighetenes etterlevelse av menneskerettigheter er svak. Spesielt svakt står kvinnenes rettigheter og stilling. Til tross for store fremskritt i forhold til situasjonen under Taliban-regimet fram til 2001, er det fortsatt langt igjen til en generell forbedring av kvinners rettigheter. Komiteen mener det er viktig at norsk bistand fokuserer sterkt på å forbedre kvinnenes situasjon.

Komiteen har merket seg at bevilgningen til prosjekter i Afghanistan i 2010 var på totalt 556 mill. kroner, og at Riksrevisjonen har kontrollert 10 prosjekter med en samlet utbetaling på 362 mill. kroner. Komiteen registrerer at Riksrevisjonen har merket seg at Utenriksdepartementet nå har iverksatt enkelte risikoreduserende tiltak, men stiller spørsmål ved om de etablerte oppfølgingsmekanismene er tilstrekkelige for å sikre at norske midler nyttes etter forutsetningene.

Komiteen viser til at det er inngått strategiske partnerskapsavtaler med seks store frivillige organisasjoner, som alle har gode forvaltningsrutiner. Komiteen registrerer videre at FN-systemet og Verdensbanken er de største mottakerne av norsk bistand til Afghanistan, og at de følges tett gjennom møter og rapporter, ikke bare fra norsk side, men innenfor en bredere giverramme. En stadig større andel av den norske bistanden kanaliseres gjennom Verdensbankens flergiverfond Afghan Reconstruction Trust Fund (ARTF), som har gode kontroll- og forvaltningsrutiner. Komiteen har merket seg at departementet og ambassaden legger vekt på å støtte prosjekter som bidrar til å redusere korrupsjon, og at antikorrupsjonsklausulen skal inkluderes i alle avtaler som inngås.

Komiteen er klar over de problemene som eksisterer i Afghanistan, både av sikkerhetsmessig karakter og når det gjelder korrupsjon. Komiteen vil imidlertid vektlegge at nulltoleranse med hensyn til korrupsjon må være retningsgivende for all norsk utviklingsbistand. Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens konklusjon om viktigheten av god styring og oppfølging. Dette i tillegg til styrket mål- og resultatoppnåelse.

GAVI – den globale vaksinealliansen

Komiteen vil vise til at Riksrevisjonen også har gjennomført en revisjon av GAVI – Global Al-liance for Vaccines and Immunisation. Komiteen vil understreke at vaksinering av barn for å oppnå FNs tusenårsmål om å bekjempe barnedødelighet står sentralt i GAVIs arbeid og har gitt dyptgripende resultater over hele verden. Komiteen vil vise til at GAVI bl.a. samarbeider med FNs barneorganisasjon UNICEF og med Verdens Helseorganisasjon (WHO) og WHOs underorganisasjon UNITAID i dette arbeidet. Siden 1999 er tallene for global barnedødelighet blitt redusert med 35 pst. Dette kan i stor grad relateres til vaksineprogrammene.

Komiteen mener at GAVI med partnere er helt unike i bistandssamarbeid hva angår måloppnåelse og resultater. GAVI har siden stiftelsen i 2000 forebygget og hindret mer enn fem og en halv million dødsfall. Barn er blitt beskyttet mot sykdommer og funksjonshemning og kan leve fullverdige liv.

Komiteen har merket seg at GAVI har systemer for å forhindre og oppdage misligheter og korrupsjon og at alliansen vurderer risikoen for økonomiske misligheter som lav.

Komiteen vil vise til at Utenriksdepartementet følger opp GAVI gjennom deltagelse i organisasjonens styre, der styreleder nå er stortingsrepresentant Dagfinn Høybråten.

Komiteen har merket seg at det er avgjørende for Norge at GAVI har nulltoleranse for korrupsjon og et gjennomtenkt og tilstrekkelig system for forebygging og avdekking av økonomiske misligheter. Komiteen har videre merket seg at Norges policy på området er godt kjent og har tilslutning i styret.

Lokale frivillige organisasjoner

Komiteen registrerer at Riksrevisjonen har kontrollert Utenriksdepartementets forvaltning av tilskudd til ikke-norske frivillige organisasjoner (NGO-er). Komiteen har videre merket seg at tre av organisasjonene hadde vesentlige problemer relatert til finansiell styring og at det i en av dem ble avdekket omfattende korrupsjon. Det er videre et stort etterslep av mottatte rapporter. Komiteen har merket seg at det er satt inn ekstra ressurser for å få ned etterslepet.

Komiteen vil vise til at lokale organisasjoner ofte er de mest effektive i nærmiljøet når det gjelder å utvikle bistandsprosjekter. Komiteen vil understreke at det er et dilemma at de lokale NGO-ene ofte mangler kompetanse på regnskap og rapportering. Komiteen ber departementet se særskilt på dette.

Bistand til Etiopia og Malawi

Komiteen vil vise til sine merknader i Innst. 138 S (2010–2011), jf. Dokument 1 (2010–2011) og har merket seg at Utenriksdepartementet understreker at ved økonomiske misligheter vil Norge reagere etter de prinsipper som er nedfelt i nulltoleransen for korrupsjon.

Komiteen vil bemerke at det er særdeles vanskelig å drive utviklingsarbeid i Etiopia, der økende brudd på menneskerettighetene er et stort problem.