Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

18.1 Sammendrag

Samlet utgiftsbevilgning til Samferdselsdepartementet i 2010 utgjorde 29 914 mill. kroner. Inntektsbevilgningen for 2010 utgjorde 2 242 mill. kroner. Departementet har ansvaret for seks virksomheter og seks selskaper.

Riksrevisjonen har avgitt fire avsluttende revisjonsbrev uten merknader og to revisjonsbrev med merknader til Statens vegvesen og Jernbaneverket.

Formålet med tilskuddsordningen er å stimulere til bedre tilrettelegging av kollektivtransportsystemene slik at «alle» kan bruke disse. Riksrevisjonen er kritisk til at det over flere år er brukt betydelig mindre midler til tilgjengelighetstiltak enn det som Stortinget har vedtatt. Ubrukte bevilgninger utgjør ca. 107 mill. kroner. Riksrevisjonen har merket seg at det er etablert nye rutiner blant annet ved at midlene fordeles tidligere i budsjettåret og kravet til rapportering underveis er økt. Riksrevisjonen har videre merket seg at Samferdselsdepartementet vil vurdere behovet for ytterligere tiltak når regnskapet for 2011 foreligger.

Riksrevisjonens kontroll i 2010 vedrørende drift- og vedlikehold av veinettet viser i stor grad de samme funn som framgår av Dokument nr. 3:16 (2008–2009) Riksrevisjonens undersøking av drift og vedlikehold av vegnettet.

Riksrevisjonen vil peke på at økt konkurranse om driftskontraktene var et sentralt element i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2002–2003). Formålet var å redusere administrative kostnader og bidra til økt effektivisering. Riksrevisjonen konstaterer at det har vært store kostnadsøkninger ved fornyelse av driftskontrakter, og at konkurransen om driftskontrakter ikke har vært tilfredsstillende.

Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at det ikke har vært truffet tiltak på et tidligere tidspunkt, når det forelå store kostnadsøkninger ved fornyelse av driftskontrakter og at konkurransen om driftskontraktene viste seg ikke å være tilfredsstillende.

Riksrevisjonen registrerer at konkurransen om kontraktene for 2011 viser en positiv utvikling, og at kostnadsutviklingen er lavere enn tidligere. Riksrevisjonen har merket seg at Statens vegvesen nå har satt i gang flere tiltak, blant annet et arbeid med å utvikle nye strategier for konkurranseutsetting av driftskontrakter for å sikre at flere gir tilbud. Flere tilbud vil kunne påvirke prisnivået og kostnadene til drift av veier i positiv retning. Riksrevisjonen forutsetter at Samferdselsdepartementet gjennom styringsdialogen vil følge opp virkningene av tiltakene.

Riksrevisjonen registrerer at Statens vegvesen mener at kvaliteten på levert arbeid er blitt bedre som følge av at konkurransegrunnlag og rutinene for oppfølging fra byggherre og entreprenør er utviklet. Riksrevisjonen finner det likevel uheldig at det ikke finnes data som gjør det mulig å sammenligne kvalitet før og etter konkurranseutsettingen, eller som kan tallfeste en effektivisering av konkurranseutsettingen som forutsatt i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2002–2003).

Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at det er mangelfull kontraktsoppfyllelse for 66 prosent av de undersøkte driftskontraktene. Riksrevisjonen har merket seg at Statens vegvesen har satt i verk en tiltaksliste med ulike kortsiktige og langsiktige tiltak for å bedre driftskontraktene og styringen av disse. Riksrevisjonen forutsetter at Samferdselsdepartementet i styringsdialogen følger opp erfaringene med tiltakene.

Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at det fortsatt er svakheter i styringen av drifts- og vedlikeholdsområdet, og stiller derfor spørsmål ved om ansvaret og ledelsen av området er delegert for langt nede i organisasjonen. Riksrevisjonen har merket seg at det nå anbefales å innføre prosjektorganisering av området, og at dette vil kunne tydeliggjøre ansvarsforholdet og gi effektiviseringsgevinster. Riksrevisjonen har merket seg at Statens vegvesen legger opp til en overordnet styring og ledelse av driftsområdet, og at departementet mener det må høstes erfaring over noen år, før det konkluderes om dette er en tilfredsstillende løsning. Riksrevisjonen legger til grunn at Samferdselsdepartementet gjennom styringsdialogen vil følge opp om prosjektorganisering og bedret kompetanse i prosjektstyring gir en ønsket utvikling for styring av drifts- og vedlikeholdsområdet.

Riksrevisjonen er kritisk til at det er vesentlige kostnadsoverskridelser og forsinkelser i gjennomføringen av en stor andel av anleggskontraktene. Av et utvalg på 82 kontrakter viser Riksrevisjonens kontroll kostnadsøkninger ved 40 kontrakter. Kostnadsøkningene varierer fra noe over 10 prosent til mer enn fordobling i forhold til opprinnelig kontrakt. Overskridelser i kostnadsrammer og forsinkelse er omtalt tidligere, senest i Dokument nr. 1 for 2007 og 2008.

Riksrevisjonen registrerer at Statens vegvesen har iverksatt tiltak ved å legge vekt på identifisering av usikkerhet og å øke kvaliteten på plangrunnlaget. Riksrevisjonen har merket seg at Statens vegvesen mener at tiltakene vil gi et vesentlig bidrag til å redusere risikoen for kostnadsoverskridelser og forsinkelser, og forutsetter at departementet følger opp saken i styringsdialogen.

Riksrevisjonen er kritisk til at Statens vegvesen ikke utarbeider og arkiverer økonomisk og teknisk dokumentasjon som foreskrevet i virksomhetens interne håndbøker. Manglende utarbeidelse og arkivering av foreskrevet dokumentasjon kan føre til at kunnskap og tilegnede erfaringer ikke blir bevart og nyttiggjort for ettertiden. Resultatet kan bli at ivaretakelse av statens interesser i forhold til leverandørene svekkes. Riksrevisjonen forutsetter at retningslinjer for utarbeidelse og arkivering økonomisk og teknisk av dokumentasjon etterleves.

Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at Statens vegvesen foretar bruk av parallelle rammeavtaler i strid med gjeldende avropsmekanismer ved kjøp av konsulenttjenester, at dokumentasjonskravene for slike konkurranser ikke blir tilstrekkelig ivaretatt og at det er mangler i kontraktsoppfølgingen. Riksrevisjonen har merket seg at Statens vegvesen vil iverksette tiltak på kort og lang sikt for å forbedre rutinene for arkivering av dokumentasjon, og at det arbeides med nye rutiner for å sikre bedre etterlevelse av anskaffelsesregelverket.

Riksrevisjonen registrerer at det vil bli etablert et prosjekt som tar sikte på å gjennomgå hele anskaffelsesvirksomheten i Statens vegvesen, og at departementet vil be om rapporter om tiltakene og erfaringene med disse.

Riksrevisjonen ser alvorlig på at Jernbaneverket manglet tilstandsrapporter og inspeksjonsdata for vedlikehold av vel 40 prosent av totalt 2789 jernbanebruer.

Ufullstendige oversikter over tilstandsvurderinger og inspeksjonsdata for jernbanebruene innebærer at det kan stilles spørsmål ved konklusjonene i evalueringsrapporten av vedlikeholdsbehovet for jernbanebruene. Dersom evalueringsrapporten danner grunnlag for Jernbaneverkets budsjettforslag kan det i tillegg stilles spørsmål om det ville ha blitt foretatt andre beslutninger, dersom brukerne av informasjonen ble kjent med budsjettforslagets grunnlag. Riksrevisjonen vil peke på at mangelfullt vedlikehold kan påvirke sikkerheten og medføre fare for liv og helse.

Riksrevisjonen har merket seg at Samferdselsdepartementet finner det lite tilfredsstillende at Jernbaneverket ikke har en mer fullstendig oversikt over inspeksjonsdata og tilstandsvurderinger. Riksrevisjonen forutsetter at departementet setter resultatkrav og følger opp utviklingen.

Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at Jernbaneverket ikke kan redegjøre for samtlige brudd i bilagsrekkefølgen i regnskapssystemet. Usikkerheten rundt data i regnskapssystemet innebærer at Riksrevisjonen ikke kan bekrefte om Jernbaneverkets regnskap for 2010 er fullstendig. Usikkerhet rundt en relativt stor andel av data i regnskapssystemet vanskeliggjør sporbarhet og skaper i tillegg usikkerhet om underliggende transaksjoner i Jernbaneverkets regnskap er uten vesentlige feil og mangler, og om regnskapet gir et riktig bilde av Jernbaneverkets aktiviteter og økonomi. Riksrevisjonen har merket seg at Jernbaneverket har startet et prosjekt om økonomistyring og regnskapskvalitet, og at Samferdselsdepartementet legger til grunn at gjennomførte og planlagte tiltak vil gi en bedre innretning og dokumentasjon av Jernbaneverkets regnskap.

Riksrevisjonen forutsetter at Samferdselsdepartementet gjennom styringsdialogen følger opp hvordan Reglement for økonomistyring i staten fastsatt 12. desember 2003 med endringer senest 8. juni 2010 (økonomireglementet) blir praktisert i Jernbaneverket.

Riksrevisjonen er kritisk til at et betydelig antall brukere hadde utvidede rettigheter til Jernbaneverkets regnskapssystem. Riksrevisjonen har merket seg at Jernbaneverket har redusert antallet brukere med utvidet systemtilgang.

Riksrevisjonen forutsetter at omfanget av systemtilganger i regnskapet til Jernbaneverket vurderes, oppdateres fortløpende og holdes på et så lavt nivå som mulig for å ivareta sikkerheten i regnskapssystemet.

Både manglende fullstendighet i regnskapet og at mange brukere gis utvidede rettigheter til regnskapssystemet gir en betydelig risiko for at eventuelle feil og misligheter ikke vil bli oppdaget eller ikke vil kunne la seg oppklare.

Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at flere balansekontoer i Jernbaneverkets regnskap ikke var avstemt før rapportering til statsregnskapet. Avstemminger skal gjennomføres i forkant for å sikre at det som innrapporteres blir korrekt. Riksrevisjonen forutsetter at Jernbaneverket påser at rutinene og tiltak som er initiert, blir gjennomført i henhold til økonomireglementet og at Samferdselsdepartementet vil følge opp dette i styringsdialogen.

Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at Jernbaneverket ikke kan redegjøre for håndteringen av inntredelsesbeløpet i partnerskapet ERESS (The European Railway Energy Settlement System). Jernbaneverket har ikke kunnet framlegge dokumentasjon fra bank og avtaler knyttet til renteberegningen for inntredelsesbeløpet, slik det framgikk av depositumskonto i Jernbaneverkets kontantregnskap og i rapporteringen til statsregnskapet. Dette innebærer at det hefter usikkerhet ved om alle kontantregnskapets tall er reelle. Riksrevisjonen har merket seg at depositumskontoen nå er avviklet.

Av tidligere rapporterte forhold er følgende saker avsluttet:

  • Rapportering av mellomværende med fylkeskommuner

  • Manglende rutiner for kontroll av grunnerverv ved Statens vegvesen

  • Mindreforbruk av midler til tiltak for arbeid ved Statens vegvesen

  • Mindreforbruk av midler til tiltak for arbeid ved Jernbaneverket

Av tidligere rapporterte forhold vil følgende saker bli fulgt opp i den løpende revisjon:

  • Departementets etatsstyring av informasjonssikkerheten

  • Mangelfulle rutiner på lønnsområdet ved Statens vegvesen

  • Rekvirering av midler fra bompengeselskaper og andre aktører

  • Manglende oppfølging av OPS-kontrakter ved Statens vegvesen

  • Ny avtalemal for bompengeselskapene

  • Manglende oppfølging av bompengeselskapenes forvaltning av låneavtalene

  • Lite tilfredsstillende system for rapportering og håndtering av hendelser knyttet til informasjonssikkerheten ved Statens vegvesen

  • Ingen kontinuitetsplan for ikt-området ved Jernbaneverket

  • Dårlig framdrift i rassikringsprosjekter ved Jernbaneverket