Komiteen viser til Riksrevisjonen revisjon og kontroll av Kunnskapsdepartementet og dets underliggende virksomheter, som omfatter 49 virksomheter, 17 fond, 30 selskaper og 26 særlovsselskaper. Videre viser komiteen til at regnskapet for 2010 viser et forbruk på 94 299 millioner kroner og inntekter på 19 456 millioner kroner. Komiteen merker seg at det ble overført 324 millioner kroner til budsjettet for 2011.

Komiteen merker seg at det er avgitt 45 avsluttende revisjonsbrev uten merknader. Videre at det er avgitt revisjonsbrev med merknader til Samisk høgskole, Universitetet for miljø- og biovitenskap, Høgskolen Stord/Haugesund og Senter for IKT i utdanningen. Komiteen mener det er kritikkverdig at disse fire virksomhetene har stilt seg slik at de får avsluttende revisjonsbrev med merknader.

Tilskuddsordninger

Komiteen viser til at Riksrevisjonen kritiserer Kunnskapsdepartementets rapportering til Stortinget om tilskuddsforvaltningen. Komiteen er enig i at departementets kvalitative rapportering på oppnådde mål i forhold til tilskuddsordninger under programkategoriene Grunnopplæring og Voksenopplæring er mangelfull. Komiteen mener det er viktig at departementet rapporterer til Stortinget om alle tilskuddsordningene og relaterer rapporteringen særlig til måloppnåelse for de enkelte tilskuddsordninger. Komiteen ber departementet følge dette opp i videre rapportering til Stortinget.

Tilskudd til private skoler

Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen mener kontrollen og oppfølgingen av private skolers bruk av offentlige tilskudd ikke er god nok. Komiteen viser til at de private skolene skal drive i henhold til privatskoleloven og at det er nødvendig å føre tilsyn med at regelverket ikke brytes. Komiteen viser samtidig til at de private skolene skal regnes som private, selv om store deler av driftsmidlene kommer fra det offentlige. Komiteen registrerer at Riksrevisjonen har bedt om en avklaring av regelverket for å finne ut av om private skoler omfattes av regelverket for offentlige anskaffelser. Komiteen understreker at det må fremmes egen sak til Stortinget dersom departementet ønsker å underlegge de private skolene regelverket for offentlige anskaffelser.

VOX – tilskudd til studieforbund

Komiteen merker seg at det er flere kritiske merknader fra Riksrevisjonen når det gjelder til tilskuddsforvaltningen innenfor VOX. Komiteen viser til sine generelle merknader om tilskuddsforvaltningen.

Mål og resultatstyring i UH-sektoren

Komiteen viser til at Rikserevisjonen mener rapporteringen til Stortinget under programkategorien Høyere utdanning og fagskoleutdanning, hovedmål forskning ikke har vært tilstrekkelig. Bakgrunnen er at det i stor grad gjennomføres tilstands- og aktivitetsrapportering fremfor rapportering på måloppnåelse. Riksrevisjonen mener denne rapporteringen ikke er tilfredsstillende. Komiteen deler denne oppfatningen.

Komiteen viser videre til at det fortsatt er virksomheter i universitets- og høyskolesektoren som ikke har implementert et fullstendig rammeverk for risikostyring slik bestemmelsene krever. Komiteen ber departementet gjennomføre nødvendige tiltak for å sikre at et fullstendig rammeverk for risiko-styring i henhold til gjeldende bestemmelser blir fullt ut implementert ved alle virksomheter i sektoren.

Kompetanseheving for lærere

Komiteen viser til at Riksrevisjonen er kritisk til innretningen av ordningen for kompetanseheving for lærere. Ordningen er innrettet slik at kommunene må dekke sin andel av kostnadene for å utløse statlige midler til kompetanseheving. Riksrevisjonen peker på at dette har resultert i at en vesentlig del av bevilgningen ikke er blitt benyttet.

Komiteen viser til at ordningen med kompetanseløft for lærere har stor og bred politisk støtte og at ordningen er behandlet i Stortinget. Komiteen mener det er viktig å se nærmere på om ordningen kan forbedres og avventer departementets arbeid.

Bierverv

Komiteen viser til at Riksrevisjonen er bekymret over at vitenskapelig ansatte kan påta seg eksterne oppdrag som utføres i normalarbeidstiden uten at det kompenseres overfor arbeidsgiver. Komiteen viser til Innst. 138 S (2010–2011), jf. Dokument 1 (2010–2011) hvor komiteen skriver følgende:

«Departementet mener det er ønskelig at vitenskapelig ansatte i sektoren er engasjert i nærings- og samfunnsliv utenfor virksomheten. Komiteen deler departementets syn, men poengterer at det er viktig at det er etablert rutiner som bidrar til å hindre eventuelle rolle- og habilitetskonflikter. »

Komiteen merker seg at Riksrevisjonen mener det ikke foreligger tilstrekkelig oversikt over vitenskaplige ansattes bierverv og lignende som kan komme i konflikt med arbeidet i hovedstillingen. Komiteen ber departementet vurdere opprettelse av et eget register med oversikt over verv og tilknytninger som vitenskapelig ansatte i UH-sektoren har, for å sikre åpenhet og tillit til vitenskapelig ansattes uavhengighet og hindre eventuelle rolle- og habilitetskonflikter.

Avsluttende revisjonsbrev med merknad

Komiteen viser til at Samisk høgskole, Senter for IKT i utdanningen, Universitetet for miljø- og biovitenskap, samt Høgskolen Stord/Haugesund har fått avsluttende revisjonsbrev med merknad. Komiteen omtaler disse kort under, og vil understreke behovet for at virksomhetene følges nøye opp av departementet. Komiteen imøteser Riksrevisjonens oppfølging gjennom Dokument 1 for 2011.

Samisk høgskole

Komiteen viser til at Samisk høgskole har fått avsluttende revisjonsbrev med merknad på grunn av feil og mangler. Komiteen viser til at Samisk høgskole også fikk avsluttende revisjonsbrev med merknad for regnskapsåret 2009. Komiteen mener det er sterkt kritikkverdig at Samisk høgskole ikke i tilstrekkelig grad har rettet opp de feil og mangler som ble påpekt i revisjonsbrevet for 2009. Komiteen vil be departementet særlig følge opp styrets oppfølging av avsluttende revisjonsbrev for 2010 og løpende vurdere om de tiltak styret iverksetter er tilstrekkelig for å få virksomheten inn under gjeldende regelverk for økonomistyring og virksomhetsstyring.

Senter for IKT i utdanningen

Komiteen viser til at Senter for IKT i utdanningen er relativt nystartet og at det har hatt en del utfordringer i sin tidlige driftsfase. Komiteen understreker at det er departementets ansvar å sørge for at nyopprettede virksomheter tilpasser seg lov- og regelverk fra oppstartstidspunktet og at de som skal drive virksomheten innehar nødvendig kompetanse for slik drift. Komiteen understreker at de mang-lene som er funnet er alvorlige, og komiteen finner det kritikkverdig at virksomheten ikke er tilstrekkelig godt styrt og at departementet ikke har oppdaget dette i en tidlig fase.

Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB)

Komiteen viser til at Universitetet for miljø- og biovitenskap har fått avsluttende revisjonsbrev med merknad blant annet på grunn av svak internkontroll, vesentlige brudd på anskaffelsesregelverket og manglende dokumentasjon på pengebruk i prosjekter. Komiteen mener det er kritikkverdig at UMB ikke har tilstrekkelig internkontroll og rutiner for å følge opp relativt enkle krav fra lovgiver og fra departementet. Komiteen forutsetter at departementet sørger for at styret ved UMB gjennomfører nødvendige tiltak for å sikre en tilfredsstillende internkontroll ved UMB.

Høgskolen Stord/Haugesund

Komiteen viser til at Høgskolen Stord/Haugesund har fått avsluttende revisjonsbrev med merknad blant annet på grunn av at økonomiforvaltningen ikke er tilfredsstillende. Komiteen viser til at dette har ført til vesentlige svakheter knyttet til håndteringen av flere viktige deler av høgskolens virksomhet. Komiteen viser til at departementet overfor Riksrevisjonen har gitt uttrykk for at de følger opp situasjonen og at det allerede er gjennomført enkelte tiltak. Komiteen understreker behovet for god økonomistyring ved høgskolen og ber departementet gjennomføre ytterligere oppfølgingstiltak ved behov.