Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Søketips
Til forsiden
Søketips
PDFVis hele publikasjonen på en side

13.1 Sammendrag

Samlet utgiftsbevilgning til Kunnskapsdepartementet i 2010 utgjorde 94 489 mill. kroner. Inntektsbevilgningen for 2010 utgjorde 19 183 mill. kroner. Departementet har ansvaret for 49 virksomheter, 17 fond, 30 selskapet og 26 særlovsselskaper.

Riksrevisjonen har avgitt 45 avsluttende revisjonsbrev uten merknad og fire avsluttende revisjonsbrev med merknad til henholdsvis Samisk høgskole, Senter for IKT i utdanningen, Universitetet for miljø- og biovitenskap og Høgskolen Stord/Haugesund.

Riksrevisjonen har kontrollert Kunnskapsdepartementets rapportering til Stortinget på tilskuddsforvaltningen. Det framkom at departementets kvalitative rapportering på oppnådde resultater i forhold til fastsatte mål for programkategoriene Grunnopplæring og Voksenopplæring er mangelfull. Dette medfører at det blir vanskelig å vurdere graden av måloppnåelse for tilskuddsordningene. Riksrevisjonen er i tillegg kritisk til at departementet har unnlatt å rapportere på enkelte tilskuddsordninger under disse programkategoriene. Til sammenligning var rapporteringen på programkategori Barnehager tilfredsstillende.

Riksrevisjonen registrerer at departementet vil benytte revisjonens merknader som innspill til arbeidet med å forbedre omtalen av tilskuddsordningene i den årlige budsjettproposisjonen og rapporteringen til Stortinget.

Statlige tilskudd til private skoler utgjør årlig ca. 2,5 mrd. kroner. Riksrevisjonen har gjennomført revisjon ved et utvalg på 25 av ca. 280 private skoler i 2010. Det ble blant annet avdekket at tilskudd ikke er benyttet i henhold til gjeldende regelverk ved at tilskudd er benyttet til lån eller pant. Det er også tatt opp forhold knyttet til uheldige dobbetlroller der skoleeiere selger varer og tjenester til egne skoler.

Riksrevisjonen er kritisk til om tilsynsaktiviteten det nå er lagt opp til, er tilstrekkelig for å sikre at de private skolene følger privatskoleloven. En styrket gjennomføring av tilsynene med forbedret metodikk gir etter Riksrevisjonens oppfatning ikke et godt nok resultat dersom besøkshyppigheten er for lav. Videre tar tilsynene etter Riksrevisjonens oppfatning ikke tilstrekkelig hensyn til økonomiske og regnskapsmessige forhold.

Riksrevisjonen har merket seg at departementet og Utdanningsdirektoratet arbeider kontinuerlig for å forbedre tilsyn og kontroll med privatskolenes virksomhet med grunnlag i erfaringene fra den løpende forvaltningen og tilsynsvirksomheten. Videre har Riksrevisjonen merket seg at Utdanningsdirektoratet har utvidet sin kontroll av skolene i Noroff-strukturen etter at revisjonen var avsluttet. Riksrevisjonen har også merket seg at forhold vedrørende Akademiet-skolene ikke er kommentert av departementet. I tillegg til drift av private skoler hvor det mottas statstilskudd eier flere av selskapene andre virksomheter og foretar anskaffelser av varer og tjenester til skolene fra disse virksomhetene.

Minimum 85 prosent av de private skolenes inntekter er tilskudd fra staten, og skolene utfører viktige samfunnsmessige oppgaver. Skolene følger i dag ikke lov og forskrift om offentlige anskaffelser. Riksrevisjonen har på denne bakgrunn bedt Kunnskapsdepartementet avklare med Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet om skolene faller inn under regelverket.

Vox forvalter blant annet tilskudd til studieforbund, en ordning som i 2010 ble budsjettert med 179 mill. kroner. Riksrevisjonens gjennomgang av ordningen viser at det er svakheter knyttet til utbetaling, oppfølging og rapportering av tilskuddet.

Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at det ikke i tilstrekkelig grad er lagt opp til en rapportering som tar hensyn til både kvalitative og kvantitative forhold i rapporteringen om måloppnåelse for tilskudd til studieforbund. Riksrevisjonen har merket seg at departementet vil vurdere erfaringene med rapporteringen for 2010 før det tas stilling til om det bør gjøres endringer.

Riksrevisjonen er kritisk til at regelverket for tilskudd til studieforbund har medført at statlige midler står ubenyttet ved årsslutt. Ved et studieforbund sto 17 mill. kroner ubrukt per 31. desember. Dette utgjorde 25 prosent av samlet tildeling for forbundet i 2010. Riksrevisjonen har merket seg at departementet mener at dette vil jevne seg ut når tilskuddets størrelse og aktiviteten vurderes over flere år. Riksrevisjonen vil understreke at utbetaling av tilskudd til enhver tid må avpasses den enkelte tilskuddsmottakers behov for midler.

Riksrevisjonen er tilfreds med departementets presisering av at det kun er tilskuddsberettiget kursvirksomhet som omfattes av voksenopplæringsloven som kan gi rett til vederlagsfri bruk av offentlige undervisningslokaler. Riksrevisjonen har merket seg at departementet i juni 2011 sendte et brev til alle landets kommuner og fylkeskommuner hvor sider ved ordningen med gratis lån av lokaler til studieforbund ble omtalt.

Riksrevisjonen er kritisk til at det overfor et studieforbund ikke er fremmet krav om tilbakebetaling av tilskudd for årene 2007 og 2008. Dette med bakgrunn i at det ved et tilsynsbesøk i 2007 ble avdekket store svakheter i forbundets rapportering, og at rapporter for årene 2007 og 2008 ikke er mottatt. Riksrevisjonen vil understreke viktigheten av at det er etablert oppfølgingsrutiner som hindrer at slike tilfeller oppstår igjen. Riksrevisjonen tar til etterretning at saken nå er avsluttet.

Riksrevisjonen har vurdert Kunnskapsdepartementets rapportering til Stortinget gjennom Prop. 1 S for programkategori Høyere utdanning og fagskoleutdanning, hovedmål forskning. Riksrevisjonen er av den oppfatning at rapporteringen ikke har vært tilstrekkelig. Riksrevisjonen merker seg at Kunnskapsdepartementet mener Stortinget mottar en tilfredsstillende rapportering selv om det rapporteres på tilstand og gjennomført aktivitet og i liten grad på måloppnåelse sett opp mot sektormålene.

Riksrevisjonen konstaterer at det fortsatt er mange virksomheter på universitets- og høgskolesektoren som ikke har implementert et fullstendig rammeverk for risikostyring slik bestemmelsene krever. Et slikt rammeverk vil bidra til en bedre mål- og resultatstyring i de enkelte virksomhetene. Departementet henviser til at risikostyring senest i 2011 har vært omtalt i tildelingsbrev samt vært en del av styringsdialogen med virksomhetene. Riksrevisjonen er kritisk til at et fullstendig rammeverk for risikostyring fortsatt ikke er på plass.

Kunnskapsdepartementet etablerte i 2009 en ordning hvor målsettingen var å legge til rette for kompetanseheving for lærere i grunnskolen. Riksrevisjonen er kritisk til at innretningen av ordningen har medført at et stort antall lærere fra flere kommuner ikke er innvilget kompetansehevning. Årsaken er at kommunene ikke har hatt midler til å dekke sin andel av ordningen eller vikarer til å dekke undervisningen ved studiefraværet. Dette har medført at en vesentlig andel av de avsatte midler til kompetanseheving ikke er benyttet.

Riksrevisjonen er kritisk til at departementet ikke tidligere har iverksatt tilfredsstillende tiltak for å bedre situasjonen for lærere med videre- og etterutdanningsbehov i de kommuner som ikke bevilger midler for å innvilge opplæringen. Riksrevisjonen er videre kritisk til at departementet først i september 2011 nedsatte en arbeidsgruppe som skal fremme forslag til en ny innretning av strategien for perioden 2012–2015, slik at flere kommuner kan delta i ordningen.

Riksrevisjonen har videreført kartleggingen fra 2009 av blant annet åpenhet rundt ansattes bierverv og roller i næringslivet. Det er viktig og ønskelig at vitenskapelig tilsatte er engasjert i nærings- og samfunnsliv utenfor virksomheten, noe også kontroll- og konstitusjonskomiteen har understreket. Komiteen påpeker at det må være rutiner for å sikre ryddighet rundt slike engasjement. Riksrevisjonen registrerer at flere vitenskapelige tilsatte fortsatt innehar en rekke bierverv og roller i offentlige og private virksomheter uten at det er etablert tilstrekkelige rutiner for håndtering av disse. Etter Riksrevisjonens vurdering eksisterer det derfor fortsatt stor risiko for at even-tuelle interessekonflikter ikke blir avdekket. Departementet poengterer at det er ønskelig med slike engasjement, men viser til at det må være åpenhet om bierverv og lignende som kan komme i konflikt med arbeidet i hovedstillingen. Riksrevisjonen har merket seg at departementet viser til etiske retningslinjer som et viktig verktøy i denne sammenheng, men er med bakgrunn i funn fra revisjonen for 2010 kritisk til om departementets oppfølging har vært tilstrekkelig.

Riksrevisjonen er også kritisk til at vitenskapelig tilsatte utfører private oppdrag mot betaling innenfor ordinær arbeidstid, uten at arbeidsgiver krever at arbeidet i hovedstillingen tas igjen på et senere tidspunkt eller at arbeidet medfører redusert arbeidstid eller avkortet lønn. Riksrevisjonen har merket seg at departementet forutsetter at slike krav legges til grunn ved utøvelse av bierverv i arbeidstiden. Riksrevisjonen forutsetter at departementet sørger for at gjeldende krav blir fulgt opp overfor virksomhetene.

Riksrevisjonen ser alvorlig på de svakheter som er avdekket i forbindelse med informasjonssikkerhet knyttet til behandling av personopplysninger i universitets- og høgskolesektoren. Riksrevisjonen har merket seg at Uninett AS er engasjert til å kartlegge hvordan departementet på best mulig måte kan ivareta sitt overordnede ansvar.

Riksrevisjonen ser det som uheldig at en stor andel administrativt tilsatte i universitets- og høgskolesektoren har for omfattende rettigheter i ulike systemer. Departementet legger til grunn at internkontrollen generelt og andre kompenserende tiltak er såpass gode ved virksomhetene når det gjelder tilgangsrettigheter, at dette reduserer sannsynligheten for feil og avvik. Riksrevisjonen har merket seg at departementet på nytt vil ta opp problemstillingene overfor sektoren.

Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo og Norges musikkhøgskole har de seneste årene hatt betydelige økonomiske utfordringer. Riksrevisjonen ser positivt på at Kunnskapsdepartementet har iverksatt tiltak for å følge opp den økonomiske situasjonen ved de to virksomhetene. Riksrevisjonen merker seg at departementet ikke har registrert at de økonomiske problemene har ført til at den faglige virksomheten er blitt svekket, verken på kort eller lang sikt.

Det er kritikkverdig at feil og mangler har medført at Samisk høgskole, Senter for IKT i utdanningen, Universitetet for miljø- og biovitenskap og Høgskolen Stord/Haugesund har mottatt revisjonsbrev med merknad. Riksrevisjonen merker seg at departementet etablerer en egen oppfølging med bruk av tilpassede tiltak overfor virksomheter som har særlige utfordringer i sin økonomiforvaltning, og at det er igangsatt et utredningsprosjekt som skal vurdere tiltak som kan bidra til høyere kvalitet i økonomiforvaltningen.

Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at Samisk høgskole i 2010-regnskapet ikke i tilstrekkelig grad har fulgt opp de forhold som ble tatt opp ved revisjonen av 2009-regnskapet. Det er blant annet påpekt svakheter med hensyn til avsetning til statlig og bidragsfinansiert aktivitet, usikkerhet knyttet til det regnskapsmessige resultat for oppdragsvirksomheten og manglende avtalevilkår i forbindelse med tilskuddsprosjekter. Riksrevisjonen har merket seg departementets forventning om at styret ved Samisk høgskole nå vil følge opp de forhold som er tatt opp, og at prosessene vil bli særskilt fulgt opp fra departementets side.

Riksrevisjonen er kritisk til at Senter for IKT i utdanningen i sitt første driftsår hadde store svakheter i økonomistyringen. Merknadene er knyttet til direktørens habilitet, disposisjoner i strid med anskaffelsesregelverket, overskridelser av budsjettrammen, mangelfull internkontroll og posteringer i strid med kontantprinsippet. Riksrevisjonen har merket seg at Kunnskapsdepartementet er enig med Riksrevisjonens vurderinger av de kritikkverdige forholdene ved senteret, og at departementet vil følge senteret nøye.

Riksrevisjonen ser alvorlig på svak intern kontroll ved Universitetet for miljø- og biovitenskap. Dette framkommer gjennom en rekke brudd på anskaffelsesregelverket, herunder at universitetet benytter eldre avtaler enn det regelverket tillater, hvorav enkelte er inngått på 1990- tallet. Universitetet kan heller ikke dokumentere begrunnelser for bruk av bevilgningsmidler i prosjekter, noe som medfører at beslutningsgrunnlaget ikke kan verifiseres. Riksrevisjonen har merket seg Kunnskapsdepartementets oppfølging av forholdene og at universitetet har blitt pålagt å utarbeide tiltaksplaner på områdene.

Riksrevisjonen er kritisk til at økonomiforvaltningen ved Høgskolen Stord/Haugesund ikke er tilfredsstillende. Dette har ført til vesentlige svakheter knyttet til håndtering av salg av simulatorvirksomhet, der kjøper var privat aktør og hvor simulatorutstyr og kurspakker ble solgt uten forutgående verdivurdering, avklaring av roller i forbindelse med salget, verdivurdering av aksjer, interne retningslinjer og anskaffelsesrutiner.

Riksrevisjonen har merket seg at departementet har inndratt høgskolens fullmakt til å erverve og avhende aksjer. Riksrevisjonen har også merket seg at Kunnskapsdepartementet har bedt om en ny og oppdatert tiltaksplan for høgskolen angående interne retningslinjer og anskaffelser, og at departementet ut fra dette vil vurdere ytterlige tiltak.

Følgende saker vil bli fulgt opp i den løpende revisjonen:

  • informasjonssikkerhet i statsforvaltningen

  • regnskapskvaliteten på universitets- og høgs-kole-sektoren

  • lønn

  • anskaffelser

  • bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet

  • Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo

  • Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring

Av tidligere rapporterte forhold vil aktivering av eiendommer og andre eiendeler på universitets- og høgskolesektoren følges opp særskilt neste år.

Forrige kapittelNeste kapittel