Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jette F. Christensen, Martin Kolberg og Marit Nybakk, fra Fremskrittspartiet, lederen Anders Anundsen, Ulf Erik Knudsen og Øyvind Vaksdal, fra Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Kristelig Folkeparti, Hanne Thürmer, og fra Venstre, Ola Elvestuen, viser til at Riksrevisjonen har revidert statsregnskapet og administrasjonen av Svalbard for 2010. Komiteen viser til at Riksrevisjonens gjennomgang og kontroll av statsregnskapene er en del av det grunnlovfestede kontrollsystem i norsk forfatning. Likeledes er det tillagt Stortinget å foreta kontroll med den utøvende makt blant annet gjennom den årlige revisjon av statens regnskaper.

Statsregnskapet viser et oljekorrigert underskudd på 104,1 mrd kroner, hvilket er 5,3 mrd kroner mindre enn anslag i nysalderingen og vedtatt overføring fra Statens pensjonsfond utland (SPU).

For regnskapsåret 2010 er det avgitt 203 avsluttende revisjonsbrev uten merknad og 20 avsluttende revisjonsbrev med merknad; noe som er en svak nedgang fra 2009. Hovedinntrykket er at statsforvaltningen i Norge fungerer rimelig godt, men det er fortsatt avdekket flere områder med svakheter som må rettes opp. Særlig merker komiteen seg at det på store og viktige velferdsområder fortsatt er betydelige utfordringer som må løses.

Komiteen viser til at den ved flere tidligere anledninger har slått fast at det er det kontrollerende organ som selv bestemmer hvilke dokumenter det trenger innsyn i for å foreta kontroll på Stortingets vegne. Komiteen understreker sin forutsetning om at dette prinsippet skal følges av statsforvaltningen. Komiteen merker seg at Riksrevisjonen likevel ble nektet innsyn i et dokument de mente var av betydning for revisjonsarbeidet. Komiteen ber regjeringen iverksette nødvendige informasjonstiltak overfor egne departement og underliggende organ slik at Riksrevisjonen får tilgang til dokumenter Stortinget har slått fast at Riksrevisjonen skal ha tilgang til.

Komiteen merker seg også at det fortsatt er utfordringer for å sikre nødvendig dokumentasjon på ulike offentlige disposisjoner. Komiteen understreker derfor behovet for å gi tilgang på nødvendig dokumentasjon, for å sikre Riksrevisjonens og Stortingets mulighet til å etterprøve at disposisjonene er i overensstemmelse med vedtatt lov- og regelverk. Komiteen har merket seg at det fortsatt er utfordringer knyttet til dokumentasjon ved offentlige anskaffelser, hvilket gjør det vanskelig å undersøke om regelverket for offentlige anskaffelser er fulgt. Komiteen viser i den sammenheng til Innst. 288 S (2010–2011), jf. Dokument 3:6 (2010–2011) Riksrevisjonen undersøking av årsaker til at statlege verksemder ikkje etterlever regelverket for offentlege anskaffingar.

Komiteen viser til at det har vært en positiv utvikling i systematiseringen av systemene for risi-kostyring. Det formelle rammeverket synes å være på plass, men det er fortsatt noen utfordringer ved implementeringen av rammeverket i enkelte virksomheter. Mangler ved internkontrollen vil føre til at det blir vanskeligere å forebygge og avdekke bevisste og ubevisste handlinger i strid med regelverk. Komiteen ber departementene særlig vurdere om implementeringen av risikostyring og oppfølging av tiltak fungerer tilfredsstillende i egne virksomheter.

Komiteen viser til at Stortinget bevilger store beløp til ulike tilskuddsordninger hvert år. Omfanget av ulike tilskuddsordninger er stort og beløpenes størrelse varierer fra ordning til ordning. Komiteen vil understreke at god kontroll og oppfølging av de ulike tilskuddsordningene er avgjørende for å sikre at Stortingets forutsetninger følges opp. Komiteen viser til at Riksrevisjonen uttaler at statsforvaltningen har utfordringer på tilskuddsområdet når det gjelder budsjettering, fastsettelse av mål for ordningene, intern kontroll og rapportering. Komiteen mener det er viktig at departementene i sin styringsdialog sikrer at tilskuddforvaltningen følges opp med klare mål og rapportering av resultater. Komiteen mener videre departementet i forbindelse med rapportering til Stortinget bør vektlegge måloppnåelse i tillegg til aktivitetsrapportering. Komiteen mener det er nødvendig at departementene sikrer seg at tilskuddsordningene benyttes i tråd med Stortingets forutsetninger og departementets fastsatte mål. Komiteen mener det er uheldig at det er mangler ved 9 av 13 kontrollerte departementsområder hva gjelder tilskuddsordninger.

Komiteen viser til at mange borgere har ulike pensjons- og velferdsordninger som sin hovedinntektskilde til nødvendig livsopphold. Komiteen mener det er viktig med god tverrsektoriell samhandling mellom ulike offentlige aktører for å sikre at borgerne mottar de ytelser de har krav på, og at disse mottas til rett tid. Komiteen merker seg at det er rapportert om svak måloppnåelse i forhold til saksbehandlingstid og at feilprosenten i pensjons- og ytelsesforvaltningen er uakseptabelt høy. Komiteen mener regjeringen bør gjennomføre nødvendige tiltak for å sikre forsvarlig saksbehandling i ytelsesforvaltningen og samtidig fokusere på forbedret samhandling mellom de ulike ytelsesaktørene.