Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Susanne Bratli, Siri Hov Eggen, Viggo Fossum, Magne Rommetveit, Tone Merete Sønsterud og Line Vennesland, fra Fremskrittspartiet, Jan-Henrik Fredriksen, Ingebjørg Godskesen, Bård Hoksrud og Arne Sortevik, fra Høyre, Lars Myraune, Eivind Nævdal-Bolstad og Ingjerd Schou, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland, fra Senterpartiet, Jon Øyvind Odland, og fra Kristelig Folkeparti, lederen Knut Arild Hareide, viser til forslaget og til vedlagte uttalelse i saken fra Samferdselsdepartementet v/statsråden, datert 13. februar 2012.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at et moderne samfunn er sårbart for naturkatastrofer, og at det moderne mennesket gradvis har mistet muligheten til å fungere i dagliglivet uten telekommunikasjon, elektrisitet og internettforbindelse. Flertallet mener at Norge bør ha en infrastruktur som takler de fleste tenkelige og utenkelige naturkatastrofer, og at innbyggerne bør kunne ha tillit til myndighetenes evne til å håndtere naturkatastrofer med tilstrekkelig beredskap. Flertallet viser til at behovet for profesjonell og presis informasjonsformidling er en forutsetning for effektiv krisehåndtering, både internt og eksternt. Flertallet vil understreke betydningen av et godt samarbeid mellom myndighetene og de frivillige organisasjoner. Flertallet mener at naturkatastrofer og ekstremvær selvfølgelig er noe man gjerne skulle ha vært foruten, men slike hendelser er også en gyllen anledning til å få oppgradert infrastrukturen til et høyere nivå som er bedre tilpasset behovene enn infrastrukturen man hadde før katastrofen inntraff.

Flertallet viser til at det i 2011 og begynnelsen av 2012 har vært flere naturkatastrofer knyttet til ekstremvær, flom og ras der store verdier har gått tapt, inkludert deler av den offentlig eide infrastrukturen.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til fråsegna frå statsråden, har ingen merknader utover dette og foreslår at saka ikkje vert vedteken. Desse medlemene fremjar difor følgjande forslag:

«Dokument 8:49 S (2011–2011) – representantforslag frå stortingsrepresentantene Arne Sortevik, Bård Hoksrud, Jan-Henrik Fredriksen, Ingebjørg Godskesen, Harald T. Nesvik og Åge Starheim om finansieringsplan og organisatorisk opprydning etter naturkatastrofene i 2011/2012 – vert ikkje vedteke.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at forslagsstillerne i representantforslaget, Dokument 8:49 S (2011–2012), tar til orde for en finansieringsplan og organisatorisk opprydning etter naturkatastrofene i 2011/2012. Ødeleggelsene etter «Dagmar» i Sør-Norge og «Cato» i Nord-Norge var særlig store, og da uværet løyet, hadde 100 000 personer mistet strømmen i Norge. Mange stod lenge uten Internett og telefoni. Disse medlemmer viser til at disse ødeleggelsene avdekket en stor grad av sårbarhet knyttet til norsk infrastruktur, og at dette blant annet har ført til at Post- og teletilsynet 13. januar 2012 la frem en rapport om foreløpige erfaringer og forslag til tiltak etter ekstremværet «Dagmar».

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil rose representantene fra Fremskrittspartiet for å ta opp en svært viktig sak. Disse medlemmer har forventninger til at regjeringen arbeider systematisk for å forebygge katastrofer og ulykker av ulik art. Dette gjelder helhetlige planer for organisering og finansiering av gjenoppbygging. Disse medlemmer mener forvaltningen må være tydelig på den faktiske ansvarsdelingen mellom borger, kommune, fylkeskommune og stat slik at dette er tydelig fordelt både med hensyn til beredskap og finansiering. Disse medlemmer forventer at regjeringen skisserer ulike krisescena-rioer og arbeider med å sikre best mulig beredskap etter disse vurderingene.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser også til det åpne beredskapsseminaret som ble arrangert av Høyres stortingsgruppe 7. februar 2012. Seminaret var en møteplass for politikere, fagpersoner og representanter fra både embetsverk og næringsliv. Erfaringsutvekslingene herfra viste at det fortsatt er en lang vei å gå før vi kan finne tilfredsstillende sektorovergripende beredskapssystemer. Spesielt blir det viktig å fastslå klare rammer for ansvarsdeling i beredskapssituasjoner. Disse medlemmer vil oppfordre regjeringen til klart og tydelig å planlegge hvordan det frivillige apparatet kan hjelpe til i beredskapsarbeidet i små og store samfunn når ulykken først er ute.

Finansieringsplan etter naturkatastrofene

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at Fylkesmannen i Oppland 28. november 2011 sendte en søknad om ekstraordinære skjønnsmidler på vegne av kommunene i fylket, der anbefalingen lød som følger:

«Fylkesmannen vil anbefale at kommunenes utgifter etter flom/ras i juni på 46,1 mill. kroner dekkes i sin helhet.»

Flertallet viser til at Kommunal- og regionaldepartementet svarte på søknaden 22. desember 2011, og konkluderte med at ingen av kommunene skulle få dekket hele søknadsbeløpet, og at kommunene Lillehammer, Gjøvik, Nord-Aurdal og Øyer skulle få null kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at erfaringene fra naturkatastrofene i 2011 og begynnelsen av 2012 tilsier at det er et behov for en finansieringsplan knyttet til opprydningen etter naturkatastrofene og konkrete tiltak knyttet til strømnettet. Disse medlemmer viser til statsrådens svar til komiteen, der det kommer frem at kommuner og fylkeskommuner i hovedsak bare har fått dekket 50 pst. av utgiftene knyttet til den aktuelle situasjonen, og at det foreløpig er lagt til grunn et kostnadsanslag på om lag 65 mill. kroner til riksveier og om lag 100 mill. kroner til fylkesveier. Disse medlemmer vil videre vise til at det i statsrådens svar kommer frem at Samferdselsdepartementet vil vurdere tilleggsbevilgninger til blant annet Jernbaneverket i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2012. Disse medlemmer mener at staten bør påta seg et langt større ansvar i forbindelse med opprydningen, og at finansieringen bør komme raskere på plass. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i sitt forslag til alternativt statsbudsjett 2012 foreslo en egen budsjettpost på 201 mill. kroner til reparasjon av ødeleggelser av landbasert infrastruktur i forbindelse med uforutsette skred-, ras- og flomhendelser, jf. Innst. 13 S (2011–2012) fra transport- og kommunikasjonskomiteen til statsbudsjettet for 2012. Disse medlemmer viser til at representantforslag Dokument 8:49 S (2011–2012) fra medlemmer fra Fremskrittspartiet er en oppfølging av representantforslag fra medlemmer fra Fremskrittspartiet om å opprette et nytt sårbarhetsutvalg, jf. Dokument 8:45 S (2011–2012) som for tiden behandles i Stortingets justiskomité, og at dette må ses i sammenheng. Disse medlemmer mener at utfordringen nå er å få på plass finansiering så raskt som mulig, dvs. før revidert nasjonalbudsjett 2012, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen snarest legge frem en finansieringsplan for fullfinansiering av opprydningen og reparasjonsarbeidet etter naturkatastrofene i slutten av 2011 og starten av 2012 knyttet til vei og jernbane.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil bemerke at mange aktører i etterkant av romjulsstormen «Dagmar» opplevde at regjeringen kom med betydelige løfter om statlig opprydding. Regjeringen må angi klare tidsrammer for når man kan forvente midler etter ekstraordinære hendelser.

Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at regjeringen tar ansvar for å avhjelpe den anstrengte situasjonen mange kommuner og fylkeskommuner befinner seg i etter naturkatastrofene i 2011/2012. Disse medlemmer vil bemerke at revidert nasjonalbudsjett er en god anledning til å gjøre nettopp dette.

Bredere linjetraseer

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at ekstremværet «Dagmar» i romjulen 2011 satte 438 basestasjoner ut av drift, 20 000 abonnenter mistet fasttelefonen og 7 500 mistet Internett/bredbånd. Hovedårsaken var bortfall av strøm, og dette skyldtes i hovedsak trær som hadde falt over linjene. Linjetraseer på tolv meters bredde gir ikke noen gevinst når grantrær som faller over linjen, er på 30 meter. Flertallet ønsker derfor å utrede bredere linjetraseer på strømnettet, og vil samtidig vise til at statsrådens svar til komiteen peker på at ledninger høyt over skogsområder er et annet alternativ. Flertallet mener dette bør vurderes nærmere, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede behovet for bredere linjetraseer på strømnettet.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil understreke at bredere linjegater ikke nødvendigvis vil trygge strømforsyningen dersom store trefelt blir felt av uvær. Bredere linjegater er ikke alene en tilstrekkelig løsning, men det er svært relevant at temaet utredes nærmere.

Samordning strømnett og ekominfrastruktur

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at det reelle ansvaret for kommunikasjonsnettene og strømnettet er spredt over en rekke departementer, til tross for den gjensidige avhengigheten mellom strøm- og kommunikasjonsnett. Flertallet påpeker at Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har ansvaret for bredbånds- og IKT-politikk, Samferdselsdepartementet har ansvaret for tele- og mobilnettene, Justis- og beredskapsdepartementet har ansvaret for Nødnett, og Olje- og energidepartementet har ansvaret for strømforsyningen. Flertallet mener at det ikke er tilstrekkelig at Post- og teletilsynet og NVE har et samarbeid på gang med tanke på å håndtere den gjensidige avhengigheten mellom strøm og telekommunikasjoner, eller at NVE er i dialog med DNK om leveringspålitelighet og nødstrøm ved basestasjoner og transmisjonsnett til Nødnett. En åpenbar svakhet ved rapporten Post- og teletilsynet la frem 13. januar 2012, er at de kun har sett på hvordan man kan begrense skadene ved bortfall av strøm, og ikke hvordan strømnettet kan gjøres mer robust. Flertallet mener derfor at det er behov for koordinering på et helt annet nivå, for eksempel ved å samle det statlige ansvaret for strømnettet og all infrastruktur basert på elektronisk kommunikasjon på ett sted. Flertallet vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede en samordning av det statlige ansvaret for strømnettet og all infrastruktur basert på elektronisk kommunikasjon.»

Skjerpede krav til operatører av mobilnett

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at mobiloperatørene har et selvstendig ansvar som bør tydeliggjøres gjennom skjerpede krav til regelmessige risiko- og sårbarhetsanalyser, men at det blir for enkelt å skyve ansvaret over på private aktører når det er strømnettet som skaper problemene. Flertallet registrerer at Post- og teletilsynet 10 dager etter at forslagsstillerne fremmet representantforslaget, Dokument 8:49 S (2011–2012), sendte en ny klassifiseringsforskrift ut på høring hvor det blant annet fremmes krav til vurdering og sikring av nettutstyr og anlegg der det også vil bli stilt krav om risiko- og sårbarhetsanalyser og planer for bedre sikring. Flertallet viser til at dette er helt i tråd med forslagsstillernes forslag nummer IV, og vil derfor avvente denne prosessen.