Komiteen viser til at hendelsene 22. juli 2011 aktualiserer spørsmålet om hvorvidt eksisterende lovgivning i tilstrekkelig grad rammer forberedelseshandlinger når det bare er én gjerningsperson inne i bildet, såkalt soloterrorisme. Det er en tendens at senere tids forsøk på – og faktiske terrorhandlinger – i Europa begås av personer som opererer alene og bevisst unngår tilknytning til nettverk.

Komiteen er bekymret for at lovverket slik det nå er utformet ikke fanger opp for eksempel medlemskap i terrororganisasjoner og opphold i treningsleire for kommende terrorister. Komiteen er imidlertid enig med justisministeren i at personvern, frihet og trygghet for borgerne må debatteres under ett. Videre slutter komiteen seg til justisministerens påminnelse om at man alltid må spørre seg om dagens metoder er utnyttet tilstrekkelig før man innfører nye bestemmelser.

Komiteen viser til brev fra PST til Justisdepartementet av 1. november 2011 der PST fremsetter ulike forslag til lovendringer vedrørende terrorlovgivningen og PSTs metodebruk. PSTs forslag

«knytter seg i hovedsak til følgende områder:

• Spørsmål om ytterligere kriminalisering av forberedelseshandlinger

• Spørsmål om å utvide adgangen til å anvende tvangsmidler med grunnlag i straffeloven § 147 b, § 147 c og eksportloven § 5 (…)

• Spørsmål om å innføre nye tvangsmidler.»

Komiteen har merket seg at Justis- og beredskapsdepartementet nå arbeider med et høringsnotat om blant annet kriminalisering av forberedelse til terrorhandlinger, særlig hva angår såkalt soloterrorisme. Det tas sikte på at høringsnotatet sendes ut i vår. I arbeidet vil innspillene som PST har fremmet overfor departementet bli vurdert. I tillegg arbeider departementet med lovforslag etter høringen av Metodekontrollutvalgets utredning. Det er ventet at en proposisjon, hvor det også inngår spørsmål knyttet til soloterrorisme, vil foreligge tidlig i 2013. Komiteen imøteser også en ekstern gjennomgang av ressurssituasjonen i PST slik at Stortinget har et best mulig grunnlag for behandling av PSTs fremtidige budsjetter.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at Stortinget gjennom budsjett- og lovproposisjoner og stortingsmeldinger gis informasjon om PST, både med hensyn til tjenestens budsjett og ressurser, dens organisering, oppgaver og prioriteringer, det generelle trusselbildet mv. I tillegg orienteres Stortinget på hensiktsmessig måte om spørsmål av spesielle sikkerhetsmessige utfordringer.

Komiteen har merket seg at Justis- og beredskapsdepartementet tar sikte på å avklare mandat og rammer for en ekstern gjennomgang av ressurssituasjonen i PST innen første kvartal 2012. Arbeidet planlegges gjennomført i 2012. Komiteen forutsetter at Stortinget vil bli konsultert på egnet måte.

Komiteen fremmer følgende forslag:

«Stortinget viser til at regjeringen har varslet en ekstern gjennomgang av PST og ber om at regjeringen i den forbindelse legger vekt på kompetanse- og resurssituasjonen for å sikre at PST har tilstrekkelige ressurser og kompetanse til blant annet å overvåke ulike miljøer i et bredt forebyggende perspektiv.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre viser til at det er viktig å sikre en ekstern gjennomgang av kompetanse- og ressurssituasjonen til PST og vurdere oppgavestrukturen til PST nærmere. Forventningsavklaringer knyttet til hva en slik tjeneste er i stand til å levere av sikkerhet må stå i forhold til den faktiske ressurssituasjonen og tilgjengelige metoder. Disse medlemmer viser til at Stortinget, som bevilgende myndighet, har behov for mer kunnskap om PSTs ressurssituasjon, hvilke oppgaver som prioriteres opp og ned, samt hvilke utfordringer som ansees størst for utføringen av oppdragene som gis. Disse medlemmer viser til at opposisjonen i flere år har etterlyst en ekstern gjennomgang av ressurs- og bemanningssituasjonen i PST. Dette ble til slutt lovet av tidligere justisminister Storberget under redegjørelsen i Stortinget den 10. november. Disse medlemmer understreker at Stortingets informasjonsbehov må dekkes på adekvat måte, og at det forutsettes en nær dialog med samtlige av Stortingets partier om hvilken form som velges for å dekke dette behovet. Disse medlemmer imøteser at regjeringen initierer en slik dialog.