Komiteen viser til at god kommunikasjon er avgjørende i all krisehåndtering, både for å kunne utføre politioperasjoner og for det øvrig rednings- og sikringsarbeidet.

Komiteen mener det er avgjørende at publikum raskt kommer i kontakt med politiet på 112. Komiteen er kjent med at Politidirektoratet i brev av 24. januar 2012 har anmodet hvert enkelt politidistrikt om å planlegge for økt bemanning ved å styrke 112. Hvert enkelt politidistrikt må også vurdere om det er behov for bistand til å håndtere mange 112-anrop som følge av større hendelser, og definere hvilket politidistrikt det er naturlig å be om nabohjelp fra. Komiteen mener det bør etableres lokale planverk for slik nabohjelp, og regulere dette i egne samarbeidsavtaler. Det må videre sikres god informasjonsflyt mellom det belastede politidistriktet og det distriktet som bistår i å motta nødsamtaler.

Komiteen er kjent med at dersom et politidistrikt ønsker å inngå en samarbeidsavtale om nabohjelp, vil Politiets data- og materielltjeneste (PDMT) løse de tekniske utfordringene basert på Telenors «Feilmottak nødetater». Komiteen er videre kjent med at PDMT har programmert en viderekoblingsmekanisme som gjør at kapasiteten til 112-anrop er økt betraktelig. Dersom samtlige operatører sitter opptatt, vil publikum ikke oppleve at linjen er opptatt. Komiteen er tilfreds med de tiltak som så langt er iverksatt for å bedre kapasiteten. Samtidig vil komiteen understreke viktigheten for publikums trygghet og for muligheten til å gi adekvat hjelp, at lokale planverk og samarbeidsavtaler for nabohjelp kommer på plass i samtlige politidistrikt.

Komiteen vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre nødvendige tiltak for å sikre bedre informasjonsutveksling mellom politidistriktene ved store hendelser».

Komiteen viser til Stortingets behandling av St.meld. nr. 22 (2007–2008) i Innst. S. nr. 85 (2008–2009), der en samlet forsvarskomité skrev følgende i innstillingen:

«Komiteen har merket seg det brede engasjement som har vært rundt temaet felles nødnummer og felles nødmeldesentraler. Komiteen anbefaler at man avventer etablering av et felles nødnummer til det interdepartementale arbeidsutvalget har kommet med sine konklusjoner. Komiteen ser det som nødvendig å trekke erfaringer fra de ulike fagmiljøer og andre lands erfaringer rundt dette temaet, og mener det er viktig å ha en god dialog med de impliserte parter gjennom hele prosessen. Komiteen mener også erfaringene fra opprettelsen av felles nødmeldesentral i Drammen må evalueres før en går videre. Komiteen ber Regjeringen etter ytterligere utredninger å komme tilbake til Stortinget i en egen sak.»

Komiteen vil understreke at det fortsatt er stor uenighet i nødetatene om det vil være en fordel å etablere kun ett nødnummer, eller om en kan opprettholde tre nødnummer og samarbeide bedre, eventuelt samlokalisere, nødsentraler. Komiteen er kjent med at regjeringen har besluttet å gjennomføre en pilot med felles nødnummer og felles nødsentral for politi, brannvesen og helsetjenesten for en prøvepe-riode på to år, lokalisert til Drammen. Formålet med pilotprosjektet er å teste ut om dette gir bedre publikumstjeneste, herunder økt kapasitet til å motta flere nødmeldinger samtidig. Pilotprosjektet skal evalueres av eksterne konsulenter.

Komiteen mener dette kan danne erfaringsgrunnlag for vurderingen av om det bør innføres en landsdekkende løsning med ett nødnummer. Komiteen vil understreke at den ikke tar endelig stilling til spørsmålet om ett felles nødnummer på dette tidspunkt, men utelukker ikke at det kan være et virkemiddel som kan bedre kommunikasjonen mellom nødetatene. Komiteen ønsker å komme tilbake til dette når evalueringen av nevnte pilotprosjekt foreligger.

Komiteen fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme egen sak om felles nødnummer, slik Stortinget tidligere har forutsatt.»

Komiteen viser til at det nye digitale radiosambandet til nød- og beredskapsetatene, Nødnett, skal bli et viktig bidrag for å samordne redningsressursene. Stortinget vedtok enstemmig 9. juni 2011 at Nødnett skal bygges i hele Norge. Komiteen understreker at investeringen i nytt digitalt radiosamband over hele landet er en av de største satsingene på samfunnssikkerhet noen gang. Det nye nødnettet skal gi bedre kommunikasjon mellom politi, brannvesen og helsepersonell og dermed raskere hjelp til publikum ved ulykker og kriser. Ved å skifte ut gammelt utstyr og nyttiggjøre mulighetene i ny teknologi styrkes samfunnets evne til å bekjempe organisert kriminalitet og til å håndtere store ulykker, naturkatastrofer og mulige terrortrusler. Komiteen understreker betydningen av framdriften i utbyggingen for raskest mulig å øke samfunnssikkerheten gjennom å gi nød- og beredskapsetaten et nytt og moderne radiosamband.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det nye nødnettet vil åpne nye muligheter i kommunikasjonen mellom nødetatene. Disse medlemmer er imidlertid kjent med at implementeringen av det nye nødnettet også vil bidra til å skape enkelte nye utfordringer, eksempelvis i kommunikasjonen på tvers av politidistrikt og nødetater. Disse medlemmer mener det er viktig at det allerede nå igangsettes et arbeid for å muliggjøre videreutvikling av det nye nødnettet, slik at det også kan overføres datatrafikk eksempelvis til fremtidige digitale kartløsninger i utrykningsbiler med oversikt over tilgjengelige ressurser fra egen nødetat og eventuelt andre nødetater ved store og alvorlige hendelser eller krisesituasjoner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at Direktoratet for nødkommunikasjon ble opprettet for å gjennomføre utbyggingen av Nødnett. Disse medlemmer imøteser en vurdering av om direktoratet skal videreføres med dagens oppgaver og struktur.

Komiteen har videre merket seg at regjeringen har lansert en felles nettside for kriseinformasjon til befolkningen, kriseinfo.no. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap er gitt redaktøransvar for siden. Komiteen er tilfreds med dette.

Komiteen viser til at samfunnets sårbarhet knyttet til kritisk infrastruktur er bekymringsfull. Samfunnet opplevde blant annet brudd i ekomnettet to ganger i løpet av 2011 med store samfunnsmessige konsekvenser. Både telenettet, mobilnettet, Nødnett og øvrig samfunnskritisk infrastruktur må sikres tilstrekkelig for bedre å tåle strømbortfall og ekstremvær. Det er viktig at de offentlige tele- og mobilnetts basestasjoner, som er samlokalisert med Nødnett, gis forsterket reservestrømskapasitet, med stabil oppetid og gode reserveløsninger.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det i etterkant av tragedien 22. juli har vist seg at det ikke eksisterer et system som viser lokasjonen til de ulike nødetatenes ressurser. Det betyr at verken politi, ambulanse eller brannvesen kan se hvor andre nødetaters ressurser befinner seg. Samtidig er det etablert et system for helsevesenet som sikrer tilgjengelig GPS-informasjon om lokasjonen til alle landets ambulanser. De fleste politidistrikt har etablert tilsvarende systemer. Det samme har en del kommuner innført for sine brann- og redningsetater. Utfordringen ligger i å få disse systemene til å «snakke sammen» slik at alle nødetatene ved store hendelser kan få oversikt over hverandres ressurser og plasseringen av dem. Dette kan også inkludere oversikt over frivillige og offentlige beredskapsressurser til havs, for eksempel ved å inkludere Redningsselskapet.

Disse medlemmer er kjent med at det allerede foreligger nødvendig teknologi for å sikre slik samordning av oversikt over relevante nød- og beredskapsressurser og mener det er avgjørende at en får satt opp systemene slik at de vil fungere sammen.

Samtidig mener disse medlemmer at det er viktig å sikre at størst mulig andel av de tilgjengelige ressurser i nødetatene er inkludert i en slik ordning med GPS-merking.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen umiddelbart igangsette arbeidet med å koordinere kartsystemene til nødetatene, slik at de kan finne lokasjonen på hverandres operative kapasiteter på egne kartløsninger ved bruk av GPS-teknologi og eksisterende plattformer for politi, helse og brann. Stortinget forutsetter at dette gjennomføres innen oktober 2012.»

«Stortinget ber regjeringen umiddelbart igangsette arbeidet med å implementere GPS-merking på de nød- og beredskapsressursene som i dag ikke er en del av eksisterende systemer. Tiltaket finansieres i revidert nasjonalbudsjett for 2012 og budsjett for 2013. Stortinget forutsetter at dette er gjennomført innen mars 2013.»

Komiteen viser til at en rekke sentrale aktører innen politi, justis, forsvar, forvaltning, industri, personvern og akademia har gått sammen i et initiativ for å etablere et norsk kompetansesenter i informasjonssikkerhet ved Høgskolen i Gjøvik. Senterets arbeidstittel er «Centre for Security Economics and Technology» (CSET). Hovedoppgaven er å øke vår nasjonale evne til å møte landets langsiktige sikkerhetsutfordringer i en ny, digital virkelighet. Senteret skal fostre kompetanseutveksling på tvers av sektorer og oppgaver og imellom praksisfeltet og internasjonal forskning. Komiteen er også kjent med at det er etablert et formelt samarbeid mellom Kripos og Høgskolen i Gjøvik innen internettrelatert etterforsk-ning og biometri. Komiteen ser positivt på etableringen av senteret og mener regjeringen bør vurdere hvordan senteret kan støttes for å videreutvikle arbeidet.